Fra pekelek til økt samarbeid

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

UiT-rektor Dag Rune Olsen og styreleder Marianne Johnsen har latt seg provosere av Khrono-oppslaget om mitt besøk hos NTNUs ledersamling, der jeg ga noen utfordringer til forsamlingen fra næringslivets ståsted og i et geopolitisk perspektiv. Olsen og Johnsen hinter om at NHO og norsk næringsliv heller bør feie for egen dør. 

Jeg kan selvsagt kjøpe kost, men er egentlig mest opptatt av å løfte blikket og se på de bakenforliggende årsakene for lav næringslivs-FoU så vel som mulige løsninger på utfordringene vi står midt opp i. Så la oss snakke om bedriftene!

Debatt ● Marianne E. Johnsen og Dag Rune Olsen

Men hva vil næringslivet bidra med, NHO?

Ja, norske bedrifter bruker mindre penger på FoU enn bedriftene i våre nordiske naboland og snittet i Europa. En viktig årsak til det ligger i næringslivsstrukturen vår, med svært mange små og mellomstore bedrifter (de utgjør 96 prosent av NHOs medlemsmasse), samtidig som mange av de store norske bedriftene gjør det godt i sektorer med relativt lav andel FoU i forhold til omsetning. 

Med andre ord: mange små aktører, mye råvarebasert virksomhet, få kunnskaps- og teknologibedrifter, lite farmasøytisk industri osv. — store deler av norsk næringsliv er per i dag ikke rigget for intensiv forskningsinnsats.

Næringsstrukturen er et resultat av økonomisk utvikling gjennom mer enn hundre år. Da hjelper det lite å peke på 3-prosentmålet og si at næringslivet bør skjerpe seg. «Målsettingen fra vekslende norske regjeringer om at FoU-innsatsen skal opp på tre prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) er et luftslott», konkluderte Asle Olav Rønning fra Forskerforum i en analyse tidligere i år og la til at «politikere og andre må akseptere at størrelsen på bevilgninger over statsbudsjettet fortsatt vil være den viktigste enkeltfaktoren for norsk FoU-innsats.» 

konkurransekraft

NHO-topp advarer: — Norge gjør en strategisk tabbe

Jeg tror dette langt på vei er en realistisk vurdering, men den betyr ikke at vi bare skal godta at ting er som de er. Nettopp med blikk på disse strukturelle og kulturelle utfordringene er det viktig at vi nå aktivt tar grep som utløser økt FoU-innsats i næringslivet og som øker fremveksten av nye, kunnskapsintensive norske bedrifter. 

Noen av disse grepene må selvsagt tas av næringslivet selv, og av NHO, men både regjeringen, Stortinget og universitetene og høyskolene må være med på laget hvis Norge skal lykkes med å øke omstillingstakten og ikke minst konkurransekraften.

Så hva bør vi gjøre sammen og hver for oss?

Regjeringen sitter med en av de viktigste nøklene for å løse problemet med for lave næringslivsinvesteringer i FoU. Staten kan utløse betydelig økte investeringer fra bedrifter ved å vri en større andel av sine forskningsmidler mot de ordningene i Forskningsrådet som krever at bedriftene også investerer selv og som stimulerer til økt samarbeid mellom forskningsmiljøer, institutter og bedrifter. 

Disse ordningene har vært utsatt for kutt gjennom femten år og er, ifølge Sintef, tilbake på nivået for 2009. Kunnskapsdepartementet og sektordepartementene bør også se på sammenhengen mellom politiske ambisjoner innen eksport, helse­teknologi, grønne industrier og digital transformasjon, og tilsvarende strategisk FoU-innsats. Den er i dag svak til ikke-eksisterende.

En større andel av de offentlige forskningsmidlene bør konkurranseutsettes og gå til FoU som kan absorberes i næringslivet raskt og dermed bidra til økonomisk vekst også på kort sikt. Virkemidler som adresserer markedssvikten rundt kommersialisering av forskning bør styrkes, gjennom Investinor og Nysnø gis mandat til å ta risiko i pre-såkorn, såkorn og venturefasen, og at Argentum gis mandat til å skalere slike virksomheter. Forskningsrådets kommersialiserings-midler bør også dimensjoneres opp. 

Og sist: Det trengs virkemidler for å tiltrekke oss kunnskapsintensivt næringsliv til Norge og å beholde det her.

Debatt ● Julie Lødrup og Kjersti Barsok

LO og NTL: Å øke forskningsinnsatsen i Norge betydelig må bety at det er staten som må satse

NHO vil fortsette jobben for å få flere UH-miljøer og bedrifter til å finne sammen om alt fra studentoppgaver til nærings-phder og samarbeid om forskningsprosjekter. 

NHO snakker opp viktigheten av økt forskningsinnsats og økt samspill overfor politikere og egne bedrifter, og vi kjører analyser på hvordan privat og offentlig finansiering av forskningsinnsatsen kan bli enda bedre. Vi har også tatt til orde for nettopp gjensidig forpliktende satsinger som det er tverrpolitisk enighet om i Finland. 

Et vellykket eksempel på vårt samspill med UH-sektoren er DScience ved UiO, der et knippe av NHOs medlemsbedrifter har forpliktet seg til flerårig samarbeid og økonomiske bidrag, på initiativ fra UiO. Men slike næringslivsnære initiativ i norsk akademia er dessverre fortsatt snarere unntaket enn regelen.

Debatt ● Espen Solberg

Maktesløs politikk for næringslivs­forskning

Offentlig finansiert forskning brukes i liten grad til vekst og nye virksomheter, ifølge OECDs landrapport om Norge fra 2024. Norge har dessuten færre patentsøknader innenfor alle teknologier enn land vi sammenligner oss med. 

UH-sektoren bør derfor spørre seg selv om man har gjort nok for å styrke eget samarbeid med bedrifter, gitt en dobling i grunn­bevilgningene til universitetene og høyskolene i perioden 2013—2023 fra 10 til 20 mrd. kroner, som dessverre ikke har resultert i økt samspill med næringslivet.

Det vil være mer hensiktsmessig enn at akademia henger seg på kritikken av SkatteFUNN-ordningen. NHO er åpne for at ordningen justeres i dialog med brukerne, dvs. næringslivet. Men et generelt krav om samarbeid i alle prosjekter vil gjøre ordningen mindre aktuell for bredden av bedrifter.

Debatt ● Rebekka Borsch

Skal vi bare lære kinesisk med det samme her på berget?

Utfordringene som beskrives av Draghi gjelder også i stor grad for Norge. Avtakende produktivitetsvekst er en utfordring, og mens landene rundt oss styrker de strategiske investeringene i forskning og teknologiutvikling, står Norge på stedet hvil. 

NHO mener at den offentlige innsatsen bør opp på 1,25 prosent av BNP fram mot 2030 — og så skal vi jobbe alt vi kan for at bedriftenes FoU-innsats også øker betydelig. Den geopolitiske situasjonen og Norges utfordring med å utvikle nye næringsstrukturer avkrever oss alle å tenke og jobbe mer som «landslag», på tvers av sektorer. Det gjelder ikke minst innen FoU og teknologiutvikling.

Da må vi ha et tettere samarbeid mellom akademia og næringslivet i Norge, slik at vi klarer å omsette mer av forskningen til innovasjon og verdiskaping.

Debatt ● Kyrre Lekve

Fem forsknings­politiske råd til oss selv