Debatt ● Rebekka Borsch

Skal vi bare lære kinesisk med det samme her på berget?

Vi har ikke tatt innover oss den kritisk viktige rollen forskning og innovasjon har i vår samtid. Andre land «finner penger», men det virker helt låst — eller nedprioritert — hos oss. Norge trenger sin egen Draghi-rapport.

Teknologi kan og må løse mange av de utfordringene vi står overfor, skriver kronikkforfatteren. — Men ingenting skjer av seg selv. Vi må faktisk være villige til å investere tungt i det som trengs.
Rebekka Borsch
Avdelingsdirektør for kompetanse, innovasjon og digitalisering Rebekka Borsch
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Draghi-rapporten om Europas fremtidsutsikter er dyster lesning. Samtidig er det et modig og ærlig grep fra EU, siden man så tydelig erkjenner sviktende konkurransekraft og manglende investeringer i nøkkelteknologier. Det er mer enn vi har klart i Norge så langt. 

Her på berget er vi minst like mye under press som EU, uten at norsk politikk engang ser ut til å ha oppdaget trusselen. «En eksistensiell utfordring», kaller Mario Draghi, tidligere sjef for den europeiske sentralbanken, den aggressive konkurransen fra særlig Kina, men også USA, om nøkkelteknologier som truer med å utkonkurrere Europa.

Rapporten har sendt sjokkbølger gjennom EU-landene. Den klarer forhåpentligvis å skake opp våre politikere også. Norge henger fullstendig bakpå i debatten om konkurransekraft, men også erkjennelsen av at kunnskap og kompetanse har blitt kritisk viktig i et geopolitisk perspektiv. 

Utdanning, forskning og innovasjon har i alltid vært en grunnleggende forutsetning for konkurransekraft, omstilling, sikkerhet og velferd. I en verden med geopolitiske spenninger og økende rivalisering mellom demokratier og autokratiske regimer, blir kunnskap og kompetanse nå en joker i kappløpet om makt og innflytelse. Ikke bare i Kina og USA, men også i land som Japan, Taiwan, Ukraina, Frankrike, Finland, Tyskland, Sveits og Danmark som investerer stadig mer i forskning og utvikling. 

EU-landene diskuterer nå flere konkrete løsningsforslag for å møte den skarpe globale konkurransen.

Imens virker norske politikere å fortsatt ligge i tung Tornerose-søvn når det gjelder prioritering av kunnskap og kompetanse i et geopolitisk perspektiv.

Rebekka Borsch

Imens virker norske politikere å fortsatt ligge i tung Tornerose-søvn når det gjelder prioritering av kunnskap og kompetanse i et geopolitisk perspektiv. I Norge har forskningsfinansiering vært en salderingspost i statsbudsjettene de senere årene, slo DFØ fast i en analyse tidligere i år: 

«Flere av budsjettlederne sier at man fremmer kutt som kan realiseres, fremfor kutt som reflekterer ønskede politiske prioriteringer. Konsekvensen av dette er at det gjerne er de samme postene som blir kuttet år etter år, uten nødvendig hensyn til hvilke konsekvenser dette kan få på sikt. Slike budsjettposter er gjerne […] forskning og utvikling.»

Ikke overraskende, dessverre.

Budskapet fra Regjeringen og de hyppig skiftende forskingsministrene fra Senterpartiet har gjennom hele stortingsperioden vært at vekst innen FoI-budsjettene ikke er ønskelig. Sammenhengen mellom storstilte politiske ambisjoner, for eksempel innen eksport, helseteknologi, grønne industrier og digital transformasjon, og tilsvarende strategisk FoI-innsats er svak til ikke-eksisterende. 

Gjeldende langtidsplan for forskning og høyere utdanning forsterker inntrykket av at man verken makter å prioritere eller å samordne innsatsen godt nok. I tillegg har Norge hatt en pågående «realfagskrise» i nesten 20 år og altfor få studieplasser innen IKT, uten at man har maktet å snu trenden. Tall fra OECD viser at Norge rekrutterer vesentlig dårligere enn de andre nordiske landene i utdanninger innenfor realfag, IT og teknologi samlet sett. Norge mangler massevis av folk til strategisk viktige jobber.

Med land som Kina og USA i front i kappløpet om fremtidens teknologier, er det nå avgjørende at vi her hjemme setter teknologi og digitalisering høyere på den politiske dagsordenen og sikrer best mulige rammevilkår for forskningsmiljøer, teknologiselskaper og forskningsintensivt næringsliv.

Teknologi kan og må løse mange av de utfordringene vi står overfor — både nå og i fremtiden. Kunstig intelligens har allerede begynt å revolusjonere verden. For få år siden kunne vi knapt forestille oss hvordan KI kunne hjelpe med å forutsi klimaendringer, stille diagnoser eller automatisere tusenvis av oppgaver i det offentlige og i næringslivet som KI allerede løser i dag.

Innen overskuelig tid kan vi sannsynligvis transformere energisystemene våre med kvanteteknologi, finne nye behandlingsmetoder for sykdommer og utvikle personalisert medisin med hjelp av bio- og nanoteknologi. Vi kan kanskje til og med løse noen av de største globale utfordringene som matmangel og pandemier. 

Men ingenting av dette skjer av seg selv. Og hvis noe av dette skal skje i Norge og skape utvikling og verdier her hjemme, i demokratiske og sosialt bærekraftige rammer, ja da må vi faktisk være villige til å investere tungt i det som trengs.

Så Norge trenger sårt sin egen Draghi-rapport.

Rebekka Borsch

Norge skryter av å være et av de mest digitaliserte landene i verden med god digital infrastruktur, en høyt utdannet arbeidsstyrke og sterke forskningsmiljøer. Men Norge mangler milliarder til investeringer i sentral forskningsinfrastruktur, til studie- og fagskoleplasser innen STEM-fagene, teknologi, ingeniørfagene, IKT, og så videre, samt utvikling og bruk av nye teknologier. Bare innen tungregning trengs det investeringer på minst 2,6 mrd. kroner raskt, ifølge Forskningsrådet.

Et annet eksempel er kvanteteknologi, der utviklingen har skudd fart og gjør store fremskritt mot anvendelse innen helseteknologi, sensorteknologi, sikkerhet og forsvar (navigasjon uten GPS, navigasjon under vann/is), sikker kommunikasjon, presise beregninger samt optimering og styring av komplekse systemer innenfor for eksempel energi, data og prosesser. Teknologien forventes å få stor betydning også innenfor bioteknologi og videre utvikling av kunstig intelligens. 

Norge mangler en strategi og en investeringsplan for hvordan vi kan nyttiggjøre oss utviklingen innen kvanteteknologi og hvilke rammevilkår og partnerskap som må være på plass for å henge med i den globale konkurransen. Våre nordiske naboer Danmark, Sverige og Finland ligger et godt stykke foran Norge når det gjelder investeringer av milliardbeløp i utviklingen av kvanteteknologi. Kina er selvsagt størst også på dette feltet, mens USA, Japan, Frankrike og Tyskland nå også investerer svært tungt.

Andre land «finner penger», mens det virker helt låst — eller nedprioritert — hos oss. Vi har ikke tatt innover oss den kritisk viktige rollen forskning og innovasjon har i vår samtid.

Komplekse samfunnsutfordringer og utvikling av teknologi krever langsiktige satsinger. Dessuten må politikerne våre sette forsknings- og kompetansepolitikken i større grad i sammenheng med andre politikkområder. 

Så Norge trenger sårt sin egen Draghi-rapport. Vi må straks begynner å prioritere mer penger til utdanninger, forskning og utvikling innen felt som KI, kvante­teknologi, sensorer og informasjonsvitenskap og søke mye mer samarbeid med nordiske og europeiske partnere om kunnskap og kompetanse innenfor nøkkelteknologier.

Alternativt bør vi kanskje begynne å lære oss kinesisk med det samme.

mario draghi nho draghi-rapporten debatt rebekka borsch forskningspolitikk europeisk konkurransekraft meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS