Debatt ● Rebekka Borsch

Skal vi bare lære kinesisk med det samme her på berget?

Vi har ikke tatt innover oss den kritisk viktige rollen forskning og innovasjon har i vår samtid. Andre land «finner penger», men det virker helt låst — eller nedprioritert — hos oss. Norge trenger sin egen Draghi-rapport.

Teknologi kan og må løse mange av de utfordringene vi står overfor, skriver kronikkforfatteren. — Men ingenting skjer av seg selv. Vi må faktisk være villige til å investere tungt i det som trengs.
Rebekka Borsch
Avdelingsdirektør for kompetanse, innovasjon og digitalisering Rebekka Borsch
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Draghi-rapporten om Europas fremtidsutsikter er dyster lesning. Samtidig er det et modig og ærlig grep fra EU, siden man så tydelig erkjenner sviktende konkurransekraft og manglende investeringer i nøkkelteknologier. Det er mer enn vi har klart i Norge så langt. 

Her på berget er vi minst like mye under press som EU, uten at norsk politikk engang ser ut til å ha oppdaget trusselen. «En eksistensiell utfordring», kaller Mario Draghi, tidligere sjef for den europeiske sentralbanken, den aggressive konkurransen fra særlig Kina, men også USA, om nøkkelteknologier som truer med å utkonkurrere Europa.

Rapporten har sendt sjokkbølger gjennom EU-landene. Den klarer forhåpentligvis å skake opp våre politikere også. Norge henger fullstendig bakpå i debatten om konkurransekraft, men også erkjennelsen av at kunnskap og kompetanse har blitt kritisk viktig i et geopolitisk perspektiv. 

Utdanning, forskning og innovasjon har i alltid vært en grunnleggende forutsetning for konkurransekraft, omstilling, sikkerhet og velferd. I en verden med geopolitiske spenninger og økende rivalisering mellom demokratier og autokratiske regimer, blir kunnskap og kompetanse nå en joker i kappløpet om makt og innflytelse. Ikke bare i Kina og USA, men også i land som Japan, Taiwan, Ukraina, Frankrike, Finland, Tyskland, Sveits og Danmark som investerer stadig mer i forskning og utvikling. 

EU-landene diskuterer nå flere konkrete løsningsforslag for å møte den skarpe globale konkurransen.

Imens virker norske politikere å fortsatt ligge i tung Tornerose-søvn når det gjelder prioritering av kunnskap og kompetanse i et geopolitisk perspektiv.

Rebekka Borsch

Imens virker norske politikere å fortsatt ligge i tung Tornerose-søvn når det gjelder prioritering av kunnskap og kompetanse i et geopolitisk perspektiv. I Norge har forskningsfinansiering vært en salderingspost i statsbudsjettene de senere årene, slo DFØ fast i en analyse tidligere i år: 

«Flere av budsjettlederne sier at man fremmer kutt som kan realiseres, fremfor kutt som reflekterer ønskede politiske prioriteringer. Konsekvensen av dette er at det gjerne er de samme postene som blir kuttet år etter år, uten nødvendig hensyn til hvilke konsekvenser dette kan få på sikt. Slike budsjettposter er gjerne […] forskning og utvikling.»

Ikke overraskende, dessverre.

Budskapet fra Regjeringen og de hyppig skiftende forskingsministrene fra Senterpartiet har gjennom hele stortingsperioden vært at vekst innen FoI-budsjettene ikke er ønskelig. Sammenhengen mellom storstilte politiske ambisjoner, for eksempel innen eksport, helseteknologi, grønne industrier og digital transformasjon, og tilsvarende strategisk FoI-innsats er svak til ikke-eksisterende. 

Gjeldende langtidsplan for forskning og høyere utdanning forsterker inntrykket av at man verken makter å prioritere eller å samordne innsatsen godt nok. I tillegg har Norge hatt en pågående «realfagskrise» i nesten 20 år og altfor få studieplasser innen IKT, uten at man har maktet å snu trenden. Tall fra OECD viser at Norge rekrutterer vesentlig dårligere enn de andre nordiske landene i utdanninger innenfor realfag, IT og teknologi samlet sett. Norge mangler massevis av folk til strategisk viktige jobber.

Med land som Kina og USA i front i kappløpet om fremtidens teknologier, er det nå avgjørende at vi her hjemme setter teknologi og digitalisering høyere på den politiske dagsordenen og sikrer best mulige rammevilkår for forskningsmiljøer, teknologiselskaper og forskningsintensivt næringsliv.

Teknologi kan og må løse mange av de utfordringene vi står overfor — både nå og i fremtiden. Kunstig intelligens har allerede begynt å revolusjonere verden. For få år siden kunne vi knapt forestille oss hvordan KI kunne hjelpe med å forutsi klimaendringer, stille diagnoser eller automatisere tusenvis av oppgaver i det offentlige og i næringslivet som KI allerede løser i dag.

Innen overskuelig tid kan vi sannsynligvis transformere energisystemene våre med kvanteteknologi, finne nye behandlingsmetoder for sykdommer og utvikle personalisert medisin med hjelp av bio- og nanoteknologi. Vi kan kanskje til og med løse noen av de største globale utfordringene som matmangel og pandemier. 

Men ingenting av dette skjer av seg selv. Og hvis noe av dette skal skje i Norge og skape utvikling og verdier her hjemme, i demokratiske og sosialt bærekraftige rammer, ja da må vi faktisk være villige til å investere tungt i det som trengs.

Så Norge trenger sårt sin egen Draghi-rapport.

Rebekka Borsch

Norge skryter av å være et av de mest digitaliserte landene i verden med god digital infrastruktur, en høyt utdannet arbeidsstyrke og sterke forskningsmiljøer. Men Norge mangler milliarder til investeringer i sentral forskningsinfrastruktur, til studie- og fagskoleplasser innen STEM-fagene, teknologi, ingeniørfagene, IKT, og så videre, samt utvikling og bruk av nye teknologier. Bare innen tungregning trengs det investeringer på minst 2,6 mrd. kroner raskt, ifølge Forskningsrådet.

Et annet eksempel er kvanteteknologi, der utviklingen har skudd fart og gjør store fremskritt mot anvendelse innen helseteknologi, sensorteknologi, sikkerhet og forsvar (navigasjon uten GPS, navigasjon under vann/is), sikker kommunikasjon, presise beregninger samt optimering og styring av komplekse systemer innenfor for eksempel energi, data og prosesser. Teknologien forventes å få stor betydning også innenfor bioteknologi og videre utvikling av kunstig intelligens. 

Norge mangler en strategi og en investeringsplan for hvordan vi kan nyttiggjøre oss utviklingen innen kvanteteknologi og hvilke rammevilkår og partnerskap som må være på plass for å henge med i den globale konkurransen. Våre nordiske naboer Danmark, Sverige og Finland ligger et godt stykke foran Norge når det gjelder investeringer av milliardbeløp i utviklingen av kvanteteknologi. Kina er selvsagt størst også på dette feltet, mens USA, Japan, Frankrike og Tyskland nå også investerer svært tungt.

Andre land «finner penger», mens det virker helt låst — eller nedprioritert — hos oss. Vi har ikke tatt innover oss den kritisk viktige rollen forskning og innovasjon har i vår samtid.

Komplekse samfunnsutfordringer og utvikling av teknologi krever langsiktige satsinger. Dessuten må politikerne våre sette forsknings- og kompetansepolitikken i større grad i sammenheng med andre politikkområder. 

Så Norge trenger sårt sin egen Draghi-rapport. Vi må straks begynner å prioritere mer penger til utdanninger, forskning og utvikling innen felt som KI, kvante­teknologi, sensorer og informasjonsvitenskap og søke mye mer samarbeid med nordiske og europeiske partnere om kunnskap og kompetanse innenfor nøkkelteknologier.

Alternativt bør vi kanskje begynne å lære oss kinesisk med det samme.

mario draghi nho draghi-rapporten debatt rebekka borsch forskningspolitikk europeisk konkurransekraft meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Regjeringa vil sletta studiegjeld

    Ragnhild Bjørge

    Regjeringa vil ha på plass ei ordning for å sletta studiegjeld for dei som bur i dei 212 minst sentrale kommunane i Noreg.

    Det kjem fram i ei pressemelding frå regjeringa.

    Gjennom ordninga vil alle som bur i ein av dei 189 kommunane i det Statistisk sentralbyrå kallar sentralitetssone 5 og 6 i minst eitt år, få sletta 25.000 kroner av utdanningsgjelda i året frå januar 2026.

    I tillegg til at du må bu i kommunen i minst eitt år, må du også vera i arbeid.

    Bur du i Troms eller Finnmark vil ein kunna få sletta 60.000 kroner i året frå 2026.

    Desse endringane vil til saman kosta 1,3 milliardar i året frå 2026.

  • Tromsøundersøkelsen fyller 50 år

    Espen Halvorsen Bjørgan

    I helgen blir det 50-årslag to dager til ende for en av landets tre store befolkningsundersøkelser, Tromsøundersøkelsen.

    Festen starter fredag med seminaret «The Tromsø Study Through 50 Years» på universitetets campus i Tromsø. Der vil UiT-ledelsen, stortingspolitikere og andre prominente gjester få et historisk tilbakeblikk på undersøkelsens opprinnelse og et frempek på noen av nåtidens og fremtidens folkehelseutfordringer, ifølge en pressemelding.

    Lørdag fortsetter festen med «Lørdagsuniversitetet spesial» om undersøkelsen på Verdensteateret i Tromsø sentrum.

    50-årsmarkeringen sammenfaller med de siste forberedelsene på statsbudsjettet for 2025, et statsbudsjett hvor Tromsøundersøkelsen allerede har signalisert at de har betydelige behov for penger hvis de skal kunne fortsette datainnsamlingen.

  • Skal samarbeide om utdannings­tilbud for flyktninger

    Sveinung Engeland

    Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NMBU er tre av 16 universiteter i Europa, Nord-Amerika og Afrika som er med i et nytt globalt samarbeid for å forbedre og øke tilgangen til høyere utdanning for flyktninger og deres lokalsamfunn.

    Global University Academy skal støtte FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sitt mål om å øke flyktningers tilgang til høyere utdanning til 15 prosent innen 2030.

    Initiativet ble til etter en workshop arrangert av Universitetet i Oslo (UiO) i juni. Sekretariatet for Global University Academy er ved UiO.

    – Utdanning er en grunnleggende menneskerettighet, og vi må alle gjøre mer for å svare på utdanningsbehovet til 120 millioner flyktninger og internt fordrevne over hele verden. Med Global University Academy har vi slått oss sammen for å gi flere mennesker muligheten til å studere og realisere sine ambisjoner, sier initiativtaker og UiO-rektor Svein Stølen på universitetets nettside.

    Med på laget er også Flyktninghjelpen, UNHCR og SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond).

    I løpet av de neste 18 månedene skal partnerne utvikle en ny type utdanningsmodell, et rammeverk for programmer på bachelornivå. I tillegg vil det utvikles forkurs, som kan bidra til at flere kan kvalifisere seg til høyere utdanning.

    – Det er nødvendig å tenke nytt rundt både hvordan man setter sammen moduler og lager ulike veier inn til og ut av studietilbudene. Tilbudet skal i de fleste tilfeller også være åpent for lokalbefolkningen, som ofte heller ikke har tilgang til høyere utdanning. Dette er viktig for å unngå konflikt og ekskludering av ulike grupper, sier Stølen.

    Portrett av Svein Stølen
    Vi må alle gjøre mer for å svare på utdanningsbehovet til 120 millioner flyktninger og internt fordrevne over hele verden, sier Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo

  • Studenter har flere psykiske plager enn jevn­aldrende

    Sveinung Engeland

    Studenter har flere psykiske plager enn yrkesaktive i samme alder, viser en ny undersøkelse. Norsk studentorganisasjon (NSO) forventer at rammene rundt studenttilværelsen styrkes.

    Andelen som har symptomer på psykiske plager blant studenter, er på 42 prosent for aldersgruppene 19—24 og 25—29 år, og 41 prosent for aldersgruppen 30—35 år, viser undersøkelsen som Statistisk sentralbyrå står bak.

    Tilsvarende andel blant jevnaldrende som er i arbeid, er henholdsvis 39, 36 og 32.

    — Disse tallene er dessverre ikke overraskende, men like fullt bekymringsverdige. Her må vi sikre støtte til forebyggende tiltak som styrking av studentfrivillighet og studentidrett, sier NSO-leder Kaja Ingdal Hovdenak i en pressemelding.

    Hun peker på andre undersøkelser som viser at dårlig økonomi og psykisk uhelse henger sammen. Derfor mener hun et viktig tiltak for bedre psykisk helse, er å styrke studentøkonomien over statsbudsjettet.

    — Økt studiestøtte og en styrka studentfrivillighet vil bidra til mindre ufrivillig utenforskap, færre med psykisk uhelse, og varig bedring av studenttilværelsen, sier NSO-lederen.

    Kaja Hovdenak, leder i Norsk studentorganisasjon, sier at de nye tallene ikke er overraskende, men at de gir grunn til bekymring.

  • Svenske universiteter og høgskoler får nye styrer

    Sveinung Engeland

    Den svenske regjeringen har utnevnt leder og andre eksterne medlemmer til styrene for 30 statlige universiteter og høgskoler.

    I alt 239 personer er utnevnt, og noen av styremedlemmene har de hentet fra nabolandet i vest.

    Professor Bjørn Stensaker, prorektor for utdanning ved Universitetet i Oslo, er utnevnt til styremedlem ved Göteborgs universitet. Han har tidligere sittet i styret for Karolinska Institutet i Stockholm.

    Professor Bjarne Foss, som leder Kavliinstituttet for nevrovitenskap ved NTNU, fortsetter i vervet som styremedlem ved Kungliga Tekniska högskolan. Kenneth Ruud. administrerende direktør ved Forsvarets forskningsinstitutt, er styremedlem ved Umeå universitet og er også utnevnt for en ny periode, mens professor Oddrun Samdal ved Universitetet i Bergen får en ny periode som styremedlem ved Örebro universitet.

    John Rune Nielsen, administrerende direktør i det svenske miljøinstituttet IVL og tidligere toppsjef i Norsk institutt for luftforskning (Nilu), fortsetter som styremedlem ved Mälardalens universitet.

    Styrene skal sitte i perioden 1. oktober 2024 til 30. april 2028.

    Se alle styremedlemmene her.


    Bjørn Stensaker er utnevnt til styremedlem ved Göteborgs universitet.

  • Svensk rekord­budsjett­forslag til forskning: 6,5 milliarder mer i 2028

    Kristin Nordby

    Den svenske regjeringen har annonsert at den vil øke forskning- og innovasjonsbudsjettet hvert år og foreslår 6,5 milliarder svenske kroner mer i 2028. Dette er den største satsingen på forskning noensinne, skriver den svenske regjeringen på sine nettsider.

    Forskning og innovasjon trengs for å styrke Sveriges konkurransekraft og for å takle samfunnsutfordringer, skriver regjeringen.

    For 2025 foreslår regjeringen i budsjettforslaget at midler til forskning og innovasjon økes med 1,5 milliarder svenske kroner, deretter med 2,5 milliarder i 2026, 4 milliarder i 2027 og 6,5 milliarder i 2028.

    Budsjettforslaget kommer som en gledelig overraskelse til universitetene.

    — På en eller annen måte har departementet for høyere utdanning, med vår tidligere minister Mats Persson i spissen, klart å jekke åpen finansministerens safe, sier rektor Erik Renström ved Lunds universitet til universityworldnews.com.

    Sverige er blant de fem OECD-landene som allerede bruker mest på forskning og innovasjon, men har rykket nedover fra en tredjeplass til en femteplass de siste årene, skriver Statistics Sweden.

    I Norge er det ikke varslet noen tilsvarende økning til forskningsbudsjettet, men det er derimot varslet at midlene til universitetene skal tilbake til 2019-nivå.

  • Fant tekst­likheter i idretts­presidentens master­oppgave

    Sveinung Engeland

    Idrettspresident Zaineb Al-Samarai (37) sin masteroppgave har flere tekstlikheter med andre tekster.

    Det viser en plagiatkontroll som TV2 har foretatt med programmene Scribbr, CopyLeaks og PlagAware.

    Al-Samarai leverte sin masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) i 2012.

    Deler av masteroppgaven har tekstlikheter med en masteroppgave fra 2009, Wikipedia og en kronikk tidligere høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius skrev i 2008. Ingen av disse skal ifølge TV2 være oppgitt som kilder, verken i tekst, litteraturliste eller fotnoter.

    Idrettspresidenten kommenterer funnene slik:

    «Da jeg skrev masteroppgaven min for 12 år siden husker jeg at jeg brukte mye tid på å kildehenvise. TV 2 har nå opplyst meg at de har funnet tekstlikhet som utgjør i underkant av fem prosent av oppgaven min. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å gjøre det som var riktig. Jeg synes det er leit om jeg ikke har lykkes med dette.»

    Portrett Idrettspresident Zaineb Al-Samarai
    Idrettspresident Zaineb Al-Samarai sier at hun forsøkte så godt hun kunne å gjøre det som var riktig.

  • Ukrainsk­studenter startet inn­samlings­aksjon

    Sveinung Engeland

    Studentene som studerer ukrainsk på Universitetet i Oslo har startet en innsamling for et fritt Ukraina.

    Khrono omtalte studentene som gikk der i vår, som den mest kompetente studentgruppen i UiOs historie.

    Nå er tredje kull ukrainskstudenter i gang, og innsamling går til organisasjonen Fritt Ukraina som gir utstyr til de ukrainske styrkene og sivilforsvaret.

    Ideen med at innsamlingen utgår fra studentgruppen er den mangfoldige bakgrunnen til disse studentene – som har store nettverk.

    – Noen har donert foredragshonorarer og liknende. Min kollega Atle Grønn arrangerte Ukraina-dag i Lunde i Telemark og fikk inn hele 25.000, sier en av studentene, professor Ingunn Lunde ved Universitetet i Bergen, på Fritt Ukrainas nettside.

    Professor Atle Grønn er initiativtaker til ukrainsk-kursene. Lærer er Nataliia Zhytova.

    frivillige i Fritt Ukraina, generalsekretær Natalia Golis og representant for Ukrainas forsvarsstyrker.
    UiO-studenter samler inn penger til Fritt Ukraina, her representert ved frivillige i organisasjonen, generalsekretær Natalia Golis og representant for Ukrainas forsvar.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS