næringsliv
Forskningsrådet vil bruke eiendomspenger på forskningsfond
Forskningsrådet vil bruke pengene de har tjent på eiendom til å bygge opp et nytt forskningsfond for næringslivet.

At norsk næringsliv forsker for lite, er nærmest opplest og vedtatt.
Helt siden 2005 har det vært et mål at næringslivets andel av forskning og utvikling skal utgjøre to prosent av bruttonasjonalproduktet. Regjeringen har nå som mål å oppnå dette innen 2030.
For å få næringslivet til å investere mer i forskning, har flere den siste tiden foreslått å etablere et nytt forskningsfond. Dette er noe regjeringen vurderer.
Forskningsrådet vil også ha et slikt fond. Administrerende direktør Mari Sundli Tveit har tidligere sagt at vi bør se til Sverige og Danmark, med stiftelser som Wallenbergstiftelsen og Novo Nordisk-stiftelsen.
Og i sitt forrige styremøte vedtok Forskningsrådet at det vil se på mulighetene for å opprette et «forskningsstrategisk fond som skal gjøre det attraktivt for privat kapital å investere i forskning.»
Kvitter seg med eiendommer
Om et slikt fond blir noe av, vil Forskningsrådet spytte inn egne midler i fondet fra et eiendomsfond som nå skal avvikles.
Utgangspunktet er at Forskningsrådet har eid og forvaltet 13 statlige tomter i Gaustadbekkdalen i Oslo, med lange festekontrakter til forskningsinstitusjoner og teknologimiljøer. For eksempel bruker forskningsinstituttet Sintef flere av tomtene.
Inntektene fra disse tomtene har i flere tiår gått inn i et eget eiendomsfond, som i dag har en virksomhetskapital på nær 130 millioner kroner.
Før jul vedtok Forskningsrådet å anbefale at tomtene skal overføres til Statsbygg og at fondet skal avvikles.
Begrunnelsen er at eiendomsforvaltning ikke er en kjerneoppgave for Forskningsrådet, og at det medfører risiko.

Vil sette penger til side
Men Forskningsrådet beholder pengene fra fondet. Ifølge statuettene kan pengene brukes til blant annet strategiske eiendomskjøp og forskningsinfrastruktur, men de siste årene er det ikke brukt penger fra det.
Og på styremøtet i mars vedtok Forskningsrådets styre å vurdere å plassere pengene i et nytt forskningsfond for næringslivet.
— Vi har en sum som skal omdisponeres, og anbefaler at det settes til side. Så dersom det kan brukes til å få noe i gang, så er det tilgjengelig, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet
Forskningsrådets administrasjon er i sitt saksframlegg for styret imidlertid tydelig på at dette i så fall vil være et første skritt, og at pengene fra eiendomsfondet i seg selv neppe er nok.
— Hvor mye monner 130 millioner? Hvor stort bør et slikt fond være?
— Det monner jo ikke. Sånn sett er det ikke summen som er av betydning her. Det er mer at det kan være et lite bidrag til en oppstart, sier hun.
Slik kan det gjøres
I saksframlegget skisserer Forskningsrådet tre mulige modeller for fondet:
- Private aktører og staten kan tilføre kapital til fondet, der staten forplikter seg til å matche private innskudd.
- Staten kan overføre aksjer i statlige selskaper til en stiftelse som støtter forskning. Eksempler på slike stiftelser er Gjensidigestiftelsen og svenske Wallenbergstiftelsen.
- Det kan innføres en avgift i en næring, slik som i havbruk og landbruk, der pengene går til et fond for utvikling og forskning.
Man kan også se for seg andre modeller, står i Forskningsrådets redegjørelse.
Det vil være behov for profesjonell forvaltning av kapitalen. Forskningsrådet skriver også at det kan spille en rolle i å administrere søknads- og tildelingsprosesser basert på fondets avkastning.
I styrepapirene står det at fondet må tilby noe annet enn vanlige bevilgninger over statsbudsjettet — for eksempel gjøre det mer attraktivt for private aktører å bidra. Derfor må fondets formål og bruk komme næringslivet til gode, enten direkte eller ved å fremme samarbeid med det offentlige.
Positive signaler fra politikere og næringsliv
For å få til dette trengs både politisk støtte og vilje fra næringslivet.
Forskningsrådet skriver at «Foreløpige politiske signaler tyder på at det er reelle muligheter for å etablere en finansieringsmekanisme i form av en fondsløsning», og at «foreløpig dialog med store bedrifter tyder også på at man ser behovet».
— Hvis du skal tenke høyt, hvordan kan et slikt fond konkret se ut?
— Det er en veldig viktig del av utredningen man nå skal gjøre, for å finne ut hva flere finansieringsformer skal bidra til, hvor vi trenger mer finansiering og hvordan det skal rammes inn. I andre land er det noen ganger tematisk innrettet, noen ganger innrettet mot grunnforskning og noen ganger mer mot næringsliv, sier Mari Sundli Tveit.
Hvis det ikke blir noe forskningsfond, anbefaler Forskningsrådet at de 130 millionene brukes til forskningsinfrastruktur.
Forskningsrådets styre har bedt administrasjonen om en nærmere utredning av hvordan et slikt fond bør utformes.