Debatt ● Espen Solberg

Maktesløs politikk for næringslivs­forskning

Regjeringens strategi for mer forskning i næringslivet er ambisiøs og maktesløs på samme tid. Derfor er den et ønske og ikke en strategi.

— Bedriftene vet best, men myndighetene vet enda bedre. Det er et vrient utgangspunkt for å lage strategi, skriver forfatteren.
Espen Solberg
Forskningsleder Espen Solberg
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Nylig la regjeringen fram sin strategi for økt forskning og utvikling (FoU) i næringslivet. Den skal bidra til «den største omstillingen av norsk økonomi i moderne tid». Konkret skal næringslivets FoU-investeringer økes til 2 prosent av BNP, altså eksakt samme mål som forsvarsbudsjettet. Men der stopper også likheten. For mens regjeringen i et jafs har oppfylt 2-prosentmålet for forsvarsutgifter, er det verre med næringslivsforskningen. Atskillig verre.

For det første er avstanden til målet større. Sist oppdaterte tall viser at vi knapt er halvveis, og at det mangler minst 50 milliarder for å nå målet i dag. For det andre er det et mål som i stor grad ligger utenfor regjeringens rekkevidde. Strategien erkjenner nemlig at det er bedriftene selv som avgjør hvor mye de vil investere i forskning og utvikling. Problemet er bare at regjeringen vil at det skal være dobbelt så mye. 

Bedriftene vet altså best, men myndighetene vet enda bedre. Det er et vrient utgangspunkt for å lage strategi.

Derfor er det noe halvhjertet over den strategien som er lagt på bordet. Som Paul Chaffey nylig skrev i sin blogg er dette «en strategi som ikke er en strategi». Det meste av plassen brukes til å beskrive dagens situasjon og liste opp tiltak som for lengst er igangsatt. Det er mye som skal vurderes, utredes, følges opp og ses nærmere på. Ikke minst er det mye som skal videreutvikles (hvilket er byråkratspråk for at man egentlig ønsker å gjøre noe, men ikke får ryggdekning for å være konkret.)

Det er ikke så mye galt med alt dette. Situasjonsbeskrivelsen er også oppriktig og oppdatert. Det konstateres at næringslivets forskning og utvikling har økt betydelig, men på langt nær nok til å nærme oss målet. Videre fastslår strategien at det vi først og fremst mangler i Norge, er store foretak i forskningsintensive næringer. Vi har ikke selskaper som Nokia, Ericsson eller Novo Nordisk med FoU-budsjetter på 40—50 milliarder hver. Våre storbedrifter tjener gode penger i næringer hvor kun en liten del av verdiskapingen brukes på FoU. Det er hovedforskjellen mellom Norge og andre land. Og det er hovedforklaringen på at vi ikke når 2-prosentmålet.

Regjeringen har egentlig to valg: Enten videreføre dagens praksis og nedjustere målet, eller beholde målet og angripe hovedproblemet.

Espen Solberg

Stilt overfor denne erkjennelsen har regjeringen egentlig to valg: Enten videreføre dagens praksis og nedjustere målet, eller beholde målet og angripe hovedproblemet. Strategien velger ingen av delene. Isteden fastholder den målet og legger opp til videreutvikling av de virkemidlene som har brakt oss dit vi er i dag.

Det er en ganske historieløs og merkelig strategi. Men dessverre er den ikke helt ukjent. Historieprofessor Einar Lie sa det ganske treffende i en kommentar i Aftenposten i fjor: «I norsk politikk etableres det gjerne en bred enighet om de politiske målene, og det er et stort rom for å føre en politikk som gjør at de ikke nås».

Så hva kunne strategien ha gjort?

Den kunne for det første ha gått nærmere inn på hovedutfordringen, og ikke forbigått den i stillhet. Skal for eksempel små, forskningsintensive bedrifter vokse seg store, eller skal de store og etablerte bli mer forskningsintensive? Svaret er sannsynligvis begge deler, men hver retning krever ulike strategier og virkemidler. Og siden kompetanse er en mangelvare, er det neppe plass til begge deler.

Strategien kunne også ha tatt inn over seg at staten er en betydelig eier i flere av de antatt største FoU-foretakene i Norge (Equinor, Hydro, Yara, Kongsberg, Nammo, Telenor, DNB, Statkraft). Hvis staten mener at disse skal investere mer i forskning og utvikling, er det et tankekors at statens utbytte fra de samme foretakene kanaliseres rett inn på statsbudsjettet. Og her snakker vi ikke om småpenger. I 2022 utgjorde statens utbytte fra de nevnte foretakene rundt 100 milliarder. Det var dobbelt så mye som antatt, og vil sannsynligvis øke i årene framover.

Hva om noe av dette ble plassert i et uavhengig fond for forskning og innovasjon, for eksempel rettet mot grønn omstilling? Dette hadde ikke vært urimelig, siden pengene kommer fra foretak som skal gjennom en slik omstilling. Og hva om midlene ikke bare tilfalt norske forskere, men også finansierte samarbeid med andre land? 

En vanvittig tanke, kanskje. Men det hadde ikke vært unaturlig om våre forskningsambisjoner strakte seg ut over egne landegrenser. Vi skal ikke lenger enn til Danmark for å finne at suksessbedriften NovoNordisk finansierer et slikt fond. Det deler årlig ut 7—8 milliarder kroner til forskning. Og midlene går ikke bare til danske miljøer, men i økende grad til forskere i andre land. Begrunnelsen er ganske enkelt at overskuddet stammer fra global virksomhet og derfor skal rettes mot globale utfordringer.

Den slags løsninger er tydeligvis ikke på tegnebrettet i Norge. Men hvis regjeringens FoU-strategi skal ha noen betydning, må de høye ambisjonene følges opp med større grep enn det som er foreslått.

espen solberg debatt forskning nifu meninger næringsliv
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS