NHO-topp advarer:
— Norge gjør en strategisk tabbe

NHOs Rebekka Borsch ønsket å gi noen dytt til både politikere og universitets- og høgskolesektoren da hun onsdag innledet på NTNUs ledersamling. Tema var NTNU i samfunnet, men innledningen dreide seg i like stor grad om geopolitikk og betydningen av forskning og høyere utdanning i en urolig verden. 

— Forskning og utdanning har blitt en geopolitisk verdi, som land bruker strategisk til å erobre markeder. I Norge er tankegangen mer at forskning og utdanning er kjekt å ha, sa Borsch, som er avdelingsleder for kompetanse og innovasjon i NHO. 

EU

Foreslår EU-ansatte forskere og stipend til de beste universitetene

— Mer samfunnsrelevans

Borsch er kritisk til at regjeringa ikke satser mer på forskning og innovasjon. Samtidig har hun ikke tro på at det hjelper at universiteter og høgskoler roper etter mer penger. 

— Det handler for mye om pengebeløp. Dere må snakke mer om samfunnsrelevansen som ligger bak disse pengene, hvis ikke blir det en kamp der alle er mot alle. 

Direktøren viste til Draghi-rapporten og påpekte at Europas og Norges konkurransekraft sakker akterut, både mot USA og Kina. Når det kommer til innovasjonskraften er vi ganske så middelmådige, og slik har det vært over tid, mente hun. 

NTNU

Vil ha NTNU på topp ti blant universitetene i EUs ramme­program

— Ta til motmæle

Prorektor for samfunnsansvar og formidling, Monica Rolfsen, som ledet samtalen mellom Borsch og nylig avtroppet klima- og miljøministervikar Tore O. Sandvik (Ap), mente mer penger må pløyes inn i forskning og innovasjon. Burde vi bruke mer av oljefondet for å bygge kapasitet? spurte hun.

— Ja, selvfølgelig skal vi finne rom for mer forskning og utvikling, men ikke nødvendigvis fra oljefondet. De andre nordiske landene satser, mens Norge gjør en strategisk tabbe. Vi må øke innsatsen, det er jeg tydelig på, sa Rebekka Borsch. 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) har som utgangspunkt at universiteter og høgskoler skal tilbake til budsjettnivået de hadde i 2019. Dette er noe sektoren må ta til motmæle mot, sa Borsch. 

— Utfordre politisk ledelse framover: Hvorfor er akkurat 2019-nivået det rette når alle rundt oss strategisk ruster opp universiteter og høgskoler? Ta disse debattene og bli en enda synligere og sterkere stemme i samfunnsdebatten. 

sintef 75 år

Det startet som et småaggressivt distriktsopprør. Sintef er 75 år

— Kampen for kunnskap viktigst

Det siste gjelder også demokratiene som er under press og trusselen mot en felles offentlighet. Borsch skisserte medier i tilbakegang og vekst i alternative nyheter. 

— Det faktabaserte ordskiftet er under press. Der kommer dere inn med full tyngde, sa hun til lederne som satt i salen. 

— Langt flere forskere og ledere må delta i samfunnsdebatten og få fram faktabasert kunnskap. 

På LinkedIn skrev NHO-direktøren etter debatten:

— Universitetenes rolle blir bare viktigere og viktigere i en tid der geopolitikken, teknologi og autoritære regimer utfordrer vår evne til å styre samfunnsutviklinga og vår evne til innovasjon. Og samtidig svekker våre demokratiske grunnfester. Vi trenger å satse enda mer på kunnskap  som kritisk viktig infrastruktur i Norge. 

Nylig avgått statsråd Tore O. Sandvik tok et sveip over de geopolitiske utsiktene. Han var også opptatt av hvor viktig det blir å kjøre fram fakta mot følelser.

— Kampen for kunnskap er det viktigste akkurat nå. 

Sandvik sa at Norge er et svært produktivt land, likevel må produktiviteten opp i årene som framover. Da er det viktig å få flere fagarbeidere, poengterte han. 

— Trenger fagarbeidere

Prorektor Monica Rolfsen spurte om ikke det er teknologer og ingeniører som bør skape utviklinga framover. 

— Vi mangler flere fagarbeidere, og det er kritisk. Det er fristende å overføre penger fra yrkesfag til studiespesialisering, men vi trenger fagarbeiderne. Dette er den største utfordringa i Norge. Møter du næringslivet, er det den desperate mangelen på folk de trekker fram, særlig innenfor helse og omsorg. 

Rebekka Borch sa seg enig i at fagarbeidere trengs, men la til at Norge samtidig må ha flere som har master og doktorgrad. 

— En analyse vi har gjort med LO, viser at vi glipper på de grønne industrimulighetene. Vi mangler så mange som er utdannet innen ingeniørfag at industrien og offentlig sektor kappes om de samme menneskene. Hva kan vi gjøre med det?

Borsch svarte på eget spørsmål, henvendt til NTNUs ledere:

— Dere må bli tøffere til å finne plass til de viktigste studieplassene. Vi har ikke utnyttet det potensialet som trengs i et sikkerhetsperspektiv. NTNU med sin IKT-utdanning: Hva kan dere gjøre i neste periode for å øke studieplassen der?

USA

Full forvirring i amerikansk akademia etter Trump-ordre om pengestopp

— Korka dumt?

Direktør Bjørn Haugstad tok ordet fra salen og ville kommentere ønsket fra Borsch om å gire opp enkelte fag. 

— Det gjør vi gjerne. Men å tro at vi i stort monn skal flytte studieplasser på NTNU, er det så smart? Skal vi håndtere samfunnsutfordringene, trenger vi hele bredden. Er det ikke dumt for eksempel å tvinge oss til å redusere humanistiske fag, som på NTNU er mest koblet på de teknologiske utfordringene? Hvis du bare har et instrumentelt syn på humaniora og samfunnsvitenskap, er det ikke da korka dumt å redusere studieplasser her, på NTNU av alle steder?

NHO-direktøren svarte:

— På IKT har vi et så stort, svart hull. Vi har ikke nok folk på de strategisk viktige områdene. Vi må se på helheten hvis vi skal omprioritere studieplasser. Men å vente på at disse regner ned etter politiske vedtak, da blir vi gamle før det skjer, sa Rebecca Borsch. 

politikk

Omreisende statsråd varsler at festen er over

Festen er over — eller?

Da samtalen var avrundet, fikk prorektor Monica Rolfsen spørsmål om hun mener festen i akademia er over, slik tidligere statsråd Ola Borten Moe forfektet. Rolfsen var tidligere lokal Venstre-politiker i Trondheim og kjenner godt til det politiske miljøet fra samme periode. 

— Nei, svarte Rolfsen på spørsmålet. 

— For oss som har vært på fest hos Ola Borten Moe på gården hans, vet at festen aldri tar slutt. Nei, dette gir ingen mening, spøkte prorektoren.