Debatt ● Jan-Gunnar Winther

Forskningssystem for en ny geopolitisk tid

Vi bør se en rød tråd mellom langtidsplanen for forsvarssektoren, totalberedskapsmeldingen og systemmeldingen. I dagens geopolitiske situasjon er en slik rød tråd både fornuftig og nødvendig, og den gir oss nye utfordringer.

Totalitære regimer faller i møte med mer åpenhet, frie tanker, fri forskning, akademisk nysgjerrighet og flere muligheter i det internasjonale kunnskapssamfunnet, skriver forfatteren. — Systemmeldingen må først og fremst sørge for at forskningssektoren kan jobbe i tråd med disse verdiene.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Som verdens nordligste universitet er UiT strategisk plassert og har et særlig ansvar for å utvikle og formidle kunnskap om Arktis og nordområdene. Vi er derfor ikke overrasket over signalene fra regjeringen om at forskningssystemet skal senke terskelen for forskere som ønsker å forske for og med forsvarssektoren.

Allerede i langtidsplanen for forsvarssektoren leste vi at forskning og utvikling skal bidra til at Norge skal være fremst blant allierte på situasjonsforståelse i nord. I tråd med dette planlegger Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) en teknologi- og kunnskapsintensiv satsing i nord, som skal dra veksler på kunnskapsmiljø ved relevante institusjoner i Nord-Norge.

Totalberedskapsmeldingen viser også retning når den sier at «noen flere forskningsmiljøer skal derfor kunne utføre skjermingsverdig og sikkerhetsgradert forskning». Mange av «noen flere forskningsmiljøer» er på UiT Norges arktiske universitet, som har sterke fagmiljø og enkeltforskere på tema som drone- og satellitteknologi, hybrid krigføring, autonome systemer, russisk språk og samfunn, bioteknologi, mat- og forsyningssikkerhet og geofarer.

Fordi den nye geopolitiske situasjonen også må regnes som en stor samfunnsutfordring, skal vi bidra til at forskningssektoren og Stortinget finner «en god balanse mellom den åpne forskningen og de behov Norge har for gradert forskning», som totalberedskapsmeldingen uttrykker det.

Som en start vil vi peke på fire utfordringer som Systemmeldingen må ta tak i for å holde balansen: Akademisk frihet, lovpålagt og nødvendig åpenhet, infrastruktur og akademiske karrierer.

Forskningen og utviklingsarbeidet på universiteter og høyskoler må være i samsvar med anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper, slik universitets- og høyskoleloven sier. Lovens paragraf om akademisk frihet må stå like sterkt i framtiden som i dag. Den enkelte forsker må fortsatt være fri til å velge emne, metode, hvem de forsker sammen med og om hva. 

I den akademiske friheten ligger også det frie valget om å delta i forskning og utviklingsarbeid der kunnskapen kan brukes både sivilt og militært, såkalt dual use, og som kanskje aldri vil bli åpen for offentligheten.

Dagens universitets- og høyskolelov sier imidlertid at «universiteter og høyskoler skal sørge for åpenhet om resultater fra forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid». På dette punktet sier loven at «det kan ikke avtales eller fastsettes varige begrensninger i retten til å offentliggjøre resultater utover det som er fastsatt i eller med hjemmel i lov». Dette lovpålagte prinsippet utfordres av samfunnets behov for kompetanse og teknologier med «dual use», basert på graderte forskningsresultater. 

Vi trenger enten et justert lovverk — eller modeller og strukturer for å bruke kompetansen fra universitetene og høyskolene på nye områder innenfor dagens lovverk.

Gradert og skjermingsverdig forskning og utviklingsarbeid vil også utfordre en sektor som har sluttet seg til internasjonale forpliktelser om at data skal være FAIR (Findable, Accessible, Interoperable og Reusable). Datainfrastruktur ved sivile institusjoner bygget og forvaltet etter FAIR-prinsippet legger til rette for mer deling og gjenbruk av data, og den vil ikke nødvendigvis være best egnet for forskere som jobber med kunnskap for «dual use». 

Den mulige målkonflikten illustreres godt i at alle utlysninger i Horisont Europa krever en datahåndteringsplan som beskriver hvordan datahåndteringen er i tråd med FAIR-prinsippene.

Svaret kan heller ikke være å bygge lukkede, parallelle system, fordi vi da risikerer å duplisere forskning og bruke forskeres tid og samfunnets ressurser lite effektivt. Forskerfellesskapet og institusjonene må få tydelig veiledning om hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for investeringer og utvikling av datainfrastruktur for forskning.

Forskere ved norske universiteter og høyskoler som jobber med gradert eller skjermet forskning, må heller ikke rammes negativt når deres karrierer vurderes mot andre forskeres. 

Universitets- og høyskolerådets Veileder for vurdering i akademiske karriereløp er et av flere eksempel på veiledere som kun dekker åpent tilgjengelig forskning og innovasjon. Denne utfordringen kan vi ikke løse isolert i Norge, men vi må jobbe sammen med EU for å finne felleseuropeiske løsninger.

Det er både i Norge og EUs interesse at vi bruker vårt forsknings- og innovasjonssystem på beste vis for å løse de nye geopolitiske utfordringene vi nå står overfor. Norges forskningsråd er derfor i ferd med å revurdere sin portefølje innen forsvar, beredskap og sikkerhet. Parallelt med dette, pågår det nå diskusjoner i Europa om hvordan unionen skal øke europeisk konkurranseevne og ivareta egen sikkerhet.

Disse viktige diskusjonene om forskningssikkerhet må ikke overskygge åpenhet og transparens som én av de mest sentrale byggesteinene i den akademiske tradisjonen. Den akademiske sannhetssøken søker nye impulser, nye tanker, nye kontakter og et bredere nettverk internasjonalt. 

Historien har gang på gang vist oss at totalitære regimer faller i møte med mer åpenhet, frie tanker, fri forskning, akademisk nysgjerrighet og flere muligheter i det internasjonale kunnskapssamfunnet. Systemmeldingen må først og fremst sørge for at forskningssektoren kan jobbe i tråd med disse verdiene.

Powered by Labrador CMS