Debatt ● Jan-Gunnar Winther

Forskningssystem for en ny geopolitisk tid

Vi bør se en rød tråd mellom langtidsplanen for forsvarssektoren, totalberedskapsmeldingen og systemmeldingen. I dagens geopolitiske situasjon er en slik rød tråd både fornuftig og nødvendig, og den gir oss nye utfordringer.

Totalitære regimer faller i møte med mer åpenhet, frie tanker, fri forskning, akademisk nysgjerrighet og flere muligheter i det internasjonale kunnskapssamfunnet, skriver forfatteren. — Systemmeldingen må først og fremst sørge for at forskningssektoren kan jobbe i tråd med disse verdiene.
Jan-Gunnar Winther
Prorektor for forskning og utvikling Jan-Gunnar Winther
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Som verdens nordligste universitet er UiT strategisk plassert og har et særlig ansvar for å utvikle og formidle kunnskap om Arktis og nordområdene. Vi er derfor ikke overrasket over signalene fra regjeringen om at forskningssystemet skal senke terskelen for forskere som ønsker å forske for og med forsvarssektoren.

Allerede i langtidsplanen for forsvarssektoren leste vi at forskning og utvikling skal bidra til at Norge skal være fremst blant allierte på situasjonsforståelse i nord. I tråd med dette planlegger Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) en teknologi- og kunnskapsintensiv satsing i nord, som skal dra veksler på kunnskapsmiljø ved relevante institusjoner i Nord-Norge.

Totalberedskapsmeldingen viser også retning når den sier at «noen flere forskningsmiljøer skal derfor kunne utføre skjermingsverdig og sikkerhetsgradert forskning». Mange av «noen flere forskningsmiljøer» er på UiT Norges arktiske universitet, som har sterke fagmiljø og enkeltforskere på tema som drone- og satellitteknologi, hybrid krigføring, autonome systemer, russisk språk og samfunn, bioteknologi, mat- og forsyningssikkerhet og geofarer.

Fordi den nye geopolitiske situasjonen også må regnes som en stor samfunnsutfordring, skal vi bidra til at forskningssektoren og Stortinget finner «en god balanse mellom den åpne forskningen og de behov Norge har for gradert forskning», som totalberedskapsmeldingen uttrykker det.

Som en start vil vi peke på fire utfordringer som Systemmeldingen må ta tak i for å holde balansen: Akademisk frihet, lovpålagt og nødvendig åpenhet, infrastruktur og akademiske karrierer.

Forskningen og utviklingsarbeidet på universiteter og høyskoler må være i samsvar med anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper, slik universitets- og høyskoleloven sier. Lovens paragraf om akademisk frihet må stå like sterkt i framtiden som i dag. Den enkelte forsker må fortsatt være fri til å velge emne, metode, hvem de forsker sammen med og om hva. 

I den akademiske friheten ligger også det frie valget om å delta i forskning og utviklingsarbeid der kunnskapen kan brukes både sivilt og militært, såkalt dual use, og som kanskje aldri vil bli åpen for offentligheten.

Dagens universitets- og høyskolelov sier imidlertid at «universiteter og høyskoler skal sørge for åpenhet om resultater fra forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid». På dette punktet sier loven at «det kan ikke avtales eller fastsettes varige begrensninger i retten til å offentliggjøre resultater utover det som er fastsatt i eller med hjemmel i lov». Dette lovpålagte prinsippet utfordres av samfunnets behov for kompetanse og teknologier med «dual use», basert på graderte forskningsresultater. 

Vi trenger enten et justert lovverk — eller modeller og strukturer for å bruke kompetansen fra universitetene og høyskolene på nye områder innenfor dagens lovverk.

Gradert og skjermingsverdig forskning og utviklingsarbeid vil også utfordre en sektor som har sluttet seg til internasjonale forpliktelser om at data skal være FAIR (Findable, Accessible, Interoperable og Reusable). Datainfrastruktur ved sivile institusjoner bygget og forvaltet etter FAIR-prinsippet legger til rette for mer deling og gjenbruk av data, og den vil ikke nødvendigvis være best egnet for forskere som jobber med kunnskap for «dual use». 

Den mulige målkonflikten illustreres godt i at alle utlysninger i Horisont Europa krever en datahåndteringsplan som beskriver hvordan datahåndteringen er i tråd med FAIR-prinsippene.

Svaret kan heller ikke være å bygge lukkede, parallelle system, fordi vi da risikerer å duplisere forskning og bruke forskeres tid og samfunnets ressurser lite effektivt. Forskerfellesskapet og institusjonene må få tydelig veiledning om hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for investeringer og utvikling av datainfrastruktur for forskning.

Forskere ved norske universiteter og høyskoler som jobber med gradert eller skjermet forskning, må heller ikke rammes negativt når deres karrierer vurderes mot andre forskeres. 

Universitets- og høyskolerådets Veileder for vurdering i akademiske karriereløp er et av flere eksempel på veiledere som kun dekker åpent tilgjengelig forskning og innovasjon. Denne utfordringen kan vi ikke løse isolert i Norge, men vi må jobbe sammen med EU for å finne felleseuropeiske løsninger.

Det er både i Norge og EUs interesse at vi bruker vårt forsknings- og innovasjonssystem på beste vis for å løse de nye geopolitiske utfordringene vi nå står overfor. Norges forskningsråd er derfor i ferd med å revurdere sin portefølje innen forsvar, beredskap og sikkerhet. Parallelt med dette, pågår det nå diskusjoner i Europa om hvordan unionen skal øke europeisk konkurranseevne og ivareta egen sikkerhet.

Disse viktige diskusjonene om forskningssikkerhet må ikke overskygge åpenhet og transparens som én av de mest sentrale byggesteinene i den akademiske tradisjonen. Den akademiske sannhetssøken søker nye impulser, nye tanker, nye kontakter og et bredere nettverk internasjonalt. 

Historien har gang på gang vist oss at totalitære regimer faller i møte med mer åpenhet, frie tanker, fri forskning, akademisk nysgjerrighet og flere muligheter i det internasjonale kunnskapssamfunnet. Systemmeldingen må først og fremst sørge for at forskningssektoren kan jobbe i tråd med disse verdiene.

meninger sikkerhetspolitikk systemmeldingen debatt uit norges arktiske universitet jan-gunnar winther forskningspolitikk forskningssystemet forsvaret
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Studenter jobber ulovlig som sykepleiere: — Uforsvarlig

    Joar Hystad

    Fagbladet Sykepleien har funnet ut at 29 norske kommuner bruker legestudenter i sykepleier- og helesefagarbeiderstillinger.

    Legestudenter som tar jobb som sykepleiere, bryter norsk lov om helsepersonell, står det i artikkelen, som retter søkelyset på at mange av studentene er fra andre europeiske land enn Norge.

    — Legestudenter har ikke lov til å jobbe som sykepleiere uten autorisasjon, understreker professor i rettsvitenskap ved UiO, Anne Kjersti Befring, overfor Hallingdølen, som også har skrevet om dette temaet.

    De fleste av legestudentene jobber på sykehjem og i hjemmesykepleien, men det er også registrert legestudenter som har jobbet på legevakt som sykepleier, med ansvar for vakttelefon som sykepleier, skriver Sykepleien.

    NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen, kommenterer saken slik:

    — Det er ulovlig, uforsvarlig og potensielt livsfarlig. Helsepersonelloven slår fast at sykepleier er en beskyttet tittel. Å ansette eller titulere noen som sykepleier uten autorisasjon er et klart brudd på loven.

    Lill Sverresdatter Larsen kaller det potensielt livsfarlig at legestudenter opptrer som sykepleiere i enkelte situasjoner.

  • Han skal styre Statsbygg de neste seks årene

    Joar Hystad

    Øystein Børmer gir seg som tolldirektør og leder av Tolletaten for å bli ny administrerende direktør i Statsbygg. Åremålsperioden for stillingen er seks år.

    57 år gamle Børmer tar over stillingen etter Harald Vaagaasar Nikolaisen.

    Øystein Børmer var statssekretær i Finansdepartementet fra 2001 til 2005. Før han ble tolldirektør var han øverste leder og direktør for Senter for statlig økonomistyring, som nå er bedre kjent som Direktoratet for økonomistyring (DFØ).

    — Jeg ønsker Øystein Børmer lykke til og ser fram til samarbeidet, uttaler digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en pressemelding fra Regjeringen.

    Øystein Børmer blir ny sjef for Statsbygg.

  • Prorektorvikar på plass i Volda

    Hilde Kristin Strand

    Ved Høgskulen i Volda (HVO) skal prorektor ha noko så, i denne samanhengen, uvanleg som foreldrepermisjon. I vinter drøfta styret korleis dei skulle gripa saka an. Sidan Søvik er vald, er det han som formelt kan steppa inn som rektor dersom det er naudsynt.

    No er løysinga at førsteamanuensis Ingeborg Berg Skogen går inn i ei viserektorrolle frå april til august. Prorektor Søvik held framleis i oppgåver som er direkte knytt til styret, medan Skogen går inn i dei daglege arbeidsområda til prorektorstillinga. Mellom anna skal ho leia Forskingsutvalet og Internasjonalt utval ved HVO i den aktuelle perioden, skriv høgskulen i nyhendebrevet sitt.

    Då styret hadde styremøte 13. mars, vart det kjent at høgskuledirektør Ann-Kristin Emblem har sagt opp stillinga si som direktør.

    Rektor Odd Helge Mjellem Tonheim seier til Khrono at det er sett ned eit utval frå styret som jobbar med å finna kandidatar som kan konstituerast som høgskuledirektør.

    — Det er styret som vedtek konstitueringa, og det bør skje i eit ekstraordinært styremøte så snart som råd, seier Tonheim.

    Han seier at stillinga som høgskuledirektør òg ideelt sett bør lysast ut så snart som råd.

    — Det er styret som vedtek utlysingsteksten, og også styret som vurderer om me skal be om ekstern hjelp til å finna eigna kandidatar, seier rektoren.

  • Kvalbein rektor i fire nye år

    Hilde Kristin Strand
    En glede å få fortsette, sa Astrid Kvalbein da det ble kjent at hun ikke fikk motkandidater i rektorvalget ved Norges musikkhøgskole.

    Astrid Kvalbein og Morten Qvenild anses valgt som henholdsvis rektor og prorektor ved Norges musikkhøgskole for perioden 1. august 2025 til 31. juli 2029. Det heter det i protokollen fra høgskolestyrets møte 6. mars.

    Som Khrono har skrevet, var det ingen motkandidat til Kvalbein i vårens valg. Kvalbein går inn i sin andre periode som rektor.

    — Det føles som et privilegium og en glede å få fortsette. Jeg har ledet høgskolen ut av en pandemi og gjennom en tøff økonomisk omstilling. Før jul fikk vi en ny strategi på plass som setter kursen for de neste årene, og jeg er veldig klar for å få lede musikkhøgskolen videre, sa hun til Khrono i vinter.

    Vivianne Sydnes blir viserektor. Hun er ikke formelt valgt, slik som rektor og prorektor er, men Kvalbein varslet allerede før jul at Sydnes også blir en del av rektoratet.

  • NTNUs filmpris til Mari Nilsen Neira

    Solveig Mikkelsen

    NTNUs filmpris for 2025 går til Mari Nilsen Neira, som er regissør, produsent, manusforfatter og fotograf.

    NTNU Filmpris deles ut i samarbeid med filmfestivalen Kosmorama i Trondheim. Prisen hedrer aktører som fremmer trøndersk filmproduksjon og bidrar til å gjøre det filmfaglige miljøet i Trøndelag synlig.

    Et høydepunkt i prisvinnerens karriere så langt, var de Nilsen debuterte på kino i 2023 som hovedregissør for dokumentarfilmen Bunadsgeriljaen, heter det på NTNUs egen nyhetsside.

    Portrett av Mari Nilsen Neira
    Mari Nilsen Neira har markert seg ved å få fram det kvinnelige perspektivet i film.

  • 5 mill. til forskning etter å ha sett Team Pølsa

    Solveig Mikkelsen

    Mange hjerter banker etter at TV-seerne har sett Team Pølsa på NRK.

    En av deltakerne er Syver Blindheim (13), som har barnedemens.

    Spleisen som vil støtte Syver og andre barn med barnedemens har nå fått inn 5 millioner kroner.

    Pengene skal gå til å støtte forskning ved NTNU og Oslo Universitetssykehus i regi av teamet til forsker Magnar Bjørås.

    I laben til NTNU kan han og forskerne vise fram levende miniorganer og forklare hvordan de forsker på. barnedemens — og andre sjeldne nevrogenerative lidelser.

    Syver Blindheim (fra venstre) og Trygve Kroken-Braate fra Team Pølsa fikk møte Kronprins Haakon under Ski-VM i Trondheim.

  • Universitetsavisa: Nå skal lokalene til NTNU bli skitnere

    Joar Hystad

    Eiendomsavdelingen ved NTNU skal spare 42,5 millioner kroner i 2025. Blant tiltakene er dårligere renhold i undervisningsrom og ingen vasking av utsiden av vinduer.

    Det skriver Universitetsavisa (UA), som siterer NTNUs internkanal Innsida.

    Hovedårsaken for de planlagte kuttene er at inntektene som kommer inn via internhusleien ikke lenger dekker kostnadene. Dermed vil de blant annet senke renholdsstandarden i undervisningsrom.

    Grunnen for at kvaliteten på renhold i undervisningsrommene nå settes ned er blant annet at fire renholdsstillinger ble trukket tilbake i 2024. Det skal ellers kuttes ressurser til utvikling av læringsarealer og vedlikehold av bygningsmassen.

    — I ytterste konsekvens kan vi bli nødt til å stenge av enkelte rom og lokaler, skriver Eiendomsavdelingen på Innsida.

    I 2025 skal det heller ikke brukes ressurser på å rengjøre vinduer utvendig på NTNUs campuser i Trondheim. Andre sparetiltak som vurderes er nedjustert ventilasjon etter ordinær arbeidstid, skriver UA.

    Hovedbygningen til NTNU ligger på Gløshaugen i Trondheim
    NTNUs hovedbygning hovedbygget Gløshaugen.

  • Disse to stiller til dekanvalg ved UiB

    Joar Hystad

    Professorene Sigrid Eskeland Schütz og Jørn Jacobsen stiller til valg som dekan og prodekan ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

    Ny dekan og prodekan skal velges for en fireårsperiode fra 1. august 2025 til 31. juli 2029. Dekan og prodekan velges inn som par. Fristen for å fremme forslag til kandidater gikk ut mandag 17. mars, og bare ett forslag kom inn, skriver UiB på sin nettside.

    De to kandidatene ble foreslått av professorene Han Fredrik Marthinussen, Knut Einar Skodvin og Ørnulf Øyen. Eskeland Schütz og Jacobsen har akseptert nominasjonene, og de formelle kravene til valgbarhet er oppfylt.

    Valget skal foretas av fakultetsstyret i styremøtet 20. mai.

    Sigrid Eskeland Schütz og Jørn Jacobsen stiller til valg som dekan og prodekan.
Powered by Labrador CMS