Emne: sikkerhetspolitikk

Openheit i forsking og utdanning i ei tid med store omveltingar

«Så åpent som mulig» er ekstra viktig i krevende tider

Vi er bekymret for at begrepet sensitive områder defineres for vidt og at vi prioriterer for hardt. Svar til Kenneth Ruud

Vi må unngå isolasjon og marginalisering, og bidra til Europas konkurranseevne.

Militær forskning ved universitetene er en risikosport

Kenneth Ruuds utsagn om at sikkerhetsloven står over akademisk frihet er en advarsel til akademikere som vurderer å la seg friste av Forsvarets forsknings­midler, skriver tidligere forskningsdirektør ved FFI. — Svikter man, står NSM og PST på døra.

Sikkerhetsloven og akademisk frihet

Jeg er usikker på om rektor Svein Stølen og prorektor Åse Gornitzka har misforstått eller er uenige med meg om forskning og sikkerhet. La meg derfor forsøke å tydeliggjøre mine synspunkter.

Sikkerhetsloven er ikke vår eneste rettesnor

Vi må være uhyre forsiktige med å flytte makt fra universiteter og forskere med akademisk frihet til statlige myndighetsorganer. Det er en oppskrift vi kjenner fra land vi ikke ønsker sammenlikne oss med.

Universitetene bør ikke hemmeligholde forskning på grunn av sikkerhetspolitikk

Norske forskningsmiljøer skal brukes mer til forsvarsrelevant forskning som er skjermet fra offentligheten. Ved universitetene er det imidlertid grenser for hvor hemmelige vi bør være. Manglende åpenhet kan svekke tilliten til forskninga.

Forsknings-Norge med stille aksept til etnisk diskriminering

Norce har bestemt å stenge dørene for forskere fra «røde land». Dette går mot våre liberale kjerneverdier, men ingen bryr seg.

Forskning og høyere utdanning i skvis mellom åpenhet og sikkerhet

Den nye geopolitiske situasjonen med tilhørende sikkerhetsvurderinger og eksportkontroll skaper store utfordringer på veien mot netto nullutslipp innen 2050.