Dette var første steget, nå må vi ta de neste

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forskning skal være fri. Myndighetene skal ikke legge bånd på hva som forskes på, ei heller bestemme hvilke ord som skal kunne brukes. Det at landet med sju av de ti beste universitetene i verden prøver å bygge barrierer rundt forskningen er uvirkelig og skummelt.

Regjeringen og forskningsrådet har lagt frem av det skal settes av 100 millioner kroner til internasjonal forskningsrekruttering. Det er veldig positivt. Forskerne trenger stabile rammer for å praktisere forskningen sin, og Norge trenger mer forskning for å styrke sin konkurransekraft.

forskningsrådet

Gir 100 millioner til internasjonal forsker­rekruttering

Men vi kan ikke bare gjøre dette. Vi trenger også å tiltrekke oss annen utenlandsk arbeidskraft i tillegg til forskning, og et godt rammeverk for dem som kommer hit, og familiene dere.

Særlig ønsker jeg å trekke fram noen essensielle forutsetninger:

For det første: Ekspressbehandling av oppholdstillatelse. Dagens prosess for oppholdstillatelse i Norge er for treig, og en hemsko for å tiltrekke oss sårt trengt spisskompetanse på for eksempel IKT. Ifølge UDIs nettsider tar det normalt opptil åtte måneder før de fleste får svar, men vi har hørt om flere tilfeller hvor det har tatt lengre tid. 

Students at risk

Norsk visum­byråkrati knuste Jegors studiedrøm

Pilotprosjektet «kompetansespor» som Oslo kommune har opprettet har kuttet behandlingstiden ned til tre dager for personer med høykompetanse. Stortinget gikk i februar inn for å lage en lignende nasjonal ordning og ønsker en snarlig oppfølging av regjeringen.

For det andre: Skattefritaksordning. Norge er allerede et godt land å være arbeidstaker i, men terskelen for å velge oss kan være høy. Det er et dyrt land, med et høyt skattenivå. Vi forslår å innføre en skattefritaksordning etter modell av den danske forskerskatten, som gir en reduksjon i skatt de første årene i landet.

Debatt ● hildegunn seip

Gi amerikanere et akademisk fristed i Norge

For det tredje: Familie og utdanning. Forskere kommer stort sett ikke alene. De kommer med partnere og barn. Vi må gjøre det lettere for partnere å komme inn i samfunnet og få relevant jobb. Samtidig må vi ha skoler som er vant med internasjonale elever, og som er flerspråklige. 

De internasjonale skolene våre utgjør et viktig tilbud for mange som kommer til Norge, og koster lite for staten. Disse må sikres forutsigbar finansiering, slik at de kan tilby et like godt tilbud i fremtiden.

Norge skal være et attraktivt land å forske, og utvikle i, både for folk som er født her, eller kommer hit. Forskningsrådets bevilgning og signaler er et svært positivt skritt i riktig retning, men vi trenger mer for å fullføre hele løpet mot et kompetansesamfunn.

usa

Tre måneder med Trump: Sju grunner til at akademia er i alarmberedskap