Stiftelser, statlig eierskap og økt forskning i næringslivet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I Dagens Næringsliv 17. februar skriver forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun et interessant innlegg om å etablere et fond for forskning i næringslivet. De viser blant annet til at den privatfinansierte forskningen i Norge er langt lavere enn den for eksempel er i Sverige og Danmark. De viser videre til at Wallenberg-stiftelsen i Sverige investerer 80 prosent av sitt utbytte i grunnforskning og at Novo Nordisk-stiftelsen i Danmark investerte mer enn 10 milliarder norske kroner i forskning og utvikling i 2023. 

Tidligere har Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet, etterlyst flere stiftelser som støtter forskning i Norge. I Norge eksisterer det flere slike stiftelser, men ikke av samme størrelsesorden som i våre naboland. Et nærmere blikk på eierskapsformer i Danmark og Sverige, og i Norge, kan kaste lys over problemstillingen og åpne for nye forslag.

Forskning

Vil opprette nytt forsknings­fond som skal få ut mer penger fra private

I Danmark og Sverige har flere av de største selskapene stiftelser som kontrollerende eiere. I Danmark eier Novo Nordisk-stiftelsen alle A-aksjene i Europas mest verdifulle selskap, Novo Nordisk, og stiftelsen hadde i 2023 en formue på 1.114 milliarder danske kroner. Andre store stiftelser i Danmark er Lego-, A.P. Møller, Carlsberg- og Lundbeck-stiftelsen.

I Sverige har Wallenberg-familien spilt en dominerende rolle som eier i flere av landets største selskaper. Selskapene kontrolleres gjennom A-aksjer og stiftelser. Flere andre familier og sfærer i Sverige eier selskaper på samme måte. Eiernes formue er ofte lav sammenlignet med verdiene av selskapene de kontrollerer.

Debatt ● Christen Krogh og Tanja Storsul

Næringslivets ansvar for forskning

En av flere funksjoner til denne type eierskap er at selskapene ikke kan kjøpes opp, og derigjennom er det nasjonale eierskapet sikret. Ønske om nasjonalt eierskap var en del av motivet for etableringen av Tinius-stiftelsen, ellers er dette mindre vanlig i Norge. Her har det statlige eierskapet vært metoden for å sikre nasjonalt eierskap i de største selskapene.

I så måte er det statlige eierskapet og eiermodellen i nabolandene det vi kan kalle funksjonelle ekvivalenter. Et annet fellestrekk er at disse formene for eierskap representerer en type kapitalisme, uten kapitalister.

Poenget i denne sammenhengen er at stiftelsene i Danmark og Sverige har vedtektsfestet at store deler av deres utbytte fra selskapene skal gå til samfunnsnyttige formål. Da ser vi at eierformen til de største selskapene i Danmark og Sverige altså bidrar til en høy andel privatfinansiert forskning. Det er med andre ord ikke private kapitalister som prioriterer forskning foran andre formål, det er ordningen med stiftelser som sikrer at avkastning fra selskapene kanaliseres til forskning i Danmark og Sverige.

Debatt ● Leif Rune Skymoen

Livsvitenskap er viktig for fremtiden. Da trengs det investeringer i forskningen

En måte for Norge å matche dette på er å la en stor del av statens utbytte fra de selskapene de eier ikke gå direkte inn i statsbudsjettet, men la store deler av dette gå inn på et forskningsfond. Dette burde staten utrede.

Videre bør staten vurdere om fondet bør organiseres som en stiftelse, eller i hvert fall som et fond, som er løsrevet fra staten. Det er to grunner til at det bør være fristilt fra staten.

For det første er det mye som taler for at det bør være flere kilder til forskning i næringslivet og samfunnet for øvrig. Noen vil tenke at flere kokker gir mer søl, men her er det nok snarere sånn at flere hoder tenker bedre enn færre. Det vil være nyttig med flere perspektiver og innganger til dem som bevilger penger. Og det vil være gunstig å ha flere steder å søke etter forskningsmidler.

For det andre har det en liberal verdi at makten i forskningsverdenen spres i større grad enn i dag. Offentlige institusjoner som Forskningsrådet og Innovasjon Norge er allerede for dominerende i denne sektoren.

statistikk

Næringslivet bruker mer på forskning og utviklingsarbeid