Debatt ●Erik Eriksen

Har næringslivet gjort nok for styrket samarbeid med akademia?

Når Rebekka Borsch retter pekefingeren mot staten og akademia retter hun samtidig tre fingre mot seg selv og NHO. Det er en rimelig fordeling når det gjelder innsats for forskning. 

Rebekka Borsch får svar på innlegget sitt om samarbeid mellom næringslivet og akademia. Bildet er fra den gangen hun var statssekretær i Kunnskapsdepartementet under daværende forsknings- og høyere utdanningsminsier Iselin Nybø (V).
Erik Eriksen
Erik Eriksen
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ifølge et innlegg i Khrono mener Rebekka Borsch i NHO at mens man i andre land bruker forskning strategisk, så er tankegangen i Norge at forskning er noe som er kjekt å ha. Jeg kjenner meg ikke igjen i dette, men det er mulig det er slik man tenker om forskning i NHO og i næringslivet, og at dette er noe av grunnen til at næringslivet i liten grad finansierer forskning.

I kjent NHO-stil mener Borsch at staten, ikke næringslivet, må finansiere mer forskning. Det til tross for at staten ligger på topp i forskningsfinansiering i internasjonale sammenlikninger, mens næringslivet ligger på bunnen.

Ifølge Borsch er årsaken til lav forskingsinnsats næringsstrukturen i Norge med mange små og mellomstore bedrifter. Denne forklaringen benyttes ofte, men hvordan er næringsstrukturen i land som USA, Sverige og Tyskland? De har, i likhet med Norge, over 90 prosent SMB. At disse landene har flere store bedrifter enn Norge skyldes at de har langt flere bedrifter, ikke at næringsstrukturen er vesentlig forskjellig.

Den andre forklaringen til Borsch er at bedriftene i Norge i større grad er råvarebasert og følgelig ikke så avhengige av forskning. Det er, mildt sagt, en litt pussig påstand. Konsekvensen er for eksempel at når olje- og gassvirksomheten avtar, så må vi forvente at også Equinor går inn i solnedgangen. Det ser ut til å skje, men ikke som følge av en naturlov, men som følge av at Equinor ikke bruker tilstrekkelig med ressurser på forskning og utvikling nå, som kan sikre selskapet enP framtid til tross for fallende produksjon på sokkelen.

Jeg er enig i at regjeringens mål om at 3 prosent av BNP skal gå til forskning er et luftslott. Ikke fordi det er umulig å oppnå, men fordi vi ikke har næringslivsledere i Norge som prioriterer forskning. Her er fokus på utbytte, gjenkjøp av aksjer, lederlønninger og statlige subsidier.

Ikke overraskende er Borsch' forslag for å øke næringslivets forskningsinnsats at staten skal finansiere mer for eksempel ved at Forskningsrådet lyser ut flere midler næringslivet kan henge seg på. Men ikke bare det; Borsch mener staten, gjennom Investinor og Nysnø også skal ta ansvar for kommersialisering av forskning. Det går ikke helt klart fram, men forestillingen er kanskje at næringslivet først skal aktiviseres når risikoen er lik null?

Til slutt reiser Borsch spørsmålet om universitets- og høgskolesektoren har gjort nok for å styrke eget samarbeid med bedrifter. Spørsmålet bør stilles motsatt: Har norsk næringsliv gjort nok for å styrke samarbeidet med akademia? For å gå tilbake til eksempelet med Equinor. Selskapet burde ha brukt milliarder på å få akademia til å komme opp med ideer om hva selskapet skal leve av når verden ikke etterspør olje og gass lenger. Det gjør selskapet ikke. I stedet bruker det sine krefter for å få staten til å ta all risiko og mesteparten av kostnadene for å bygge ut havvind med dagens teknologi. Jeg tror vi kan trygt konkludere at denne virksomheten ikke vil redde selskapets framtid.

Når Borsch retter pekefingeren mot staten og akademia retter hun samtidig tre fingre mot seg selv. Det er en rimelig fordeling: Man kan godt rette en finger mot akademia, men tre fingre mot NHO og næringslivet som definitivt ikke gjør nok for å øke næringslivets forskningsinnsats.

rebekka borsch debatt næringsliv meninger forskning fou nho
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Mottok varsel om sikkerheitsfare på Livsvitskapsbygget

    Joar Hystad

    I byrjinga av februar mottok Statsbygg eit varsel om at det hadde vore uklarleikar under bruk av tårnkranar og arbeid på tak på Livsvitskapsbygget.

    Det skriv Uniforum.

    I eit oppfølgingsmøte same dag som varselet kom inn kom det fra at entreprenørane opplevde at dei ikkje blei høyrde, og at dei meinte framdrifta var så rask at arbeida ikkje kunne gjerast på ein sikker måte.

    To dagar etterpå var Statsbygg på inspeksjon på byggjeplassen utan å finna noko gale. Statsbygg formidlar overfor Uniforum at det uansett er sett i verk tiltak for å gjera arbeidsforholda endå sikrare.

    Det skal ikkje ha vore ei bestemt hending som førte til varslinga, men ei bekymring om framtidige utfordringar.

    Ifølge prosjektleiar for Statsbygg, Sven Wertebach, går alt etter planen med byggjinga av Livsvitskapsbygget. Det skal heller ikkje vera snakk om foreseinkingar.

    Livsvitskapsbygget skal stå klart i 2026.

  • Floridas guvernør vil kutte 900 stillinger

    Mats Arnesen

    Floridas guvernør Ron DeSantis (R) kunngjorde mandag at han oppretter sin egen versjon av DOGE (Department of Government Efficience), som Elon Musk leder på nasjonalt nivå.

    Guvernøren skriver på nettsiden sin at formålet med departementet er å kutte «unødvendige utgifter» fra delstatens budsjett og spare skattebetalerne for penger.

    Blant forslagene guvernøren har lagt fram er en grundig gjennomgang av universitetenes økonomi.

    Ifølge avisen Tallahassee Democrat sa DeSantis at delstaten vil se nærmere på universitetenes drift og utgifter, inkludert gjeld og økonomistyring. Han ønsker også å evaluere emnene som universitetene tilbyr og ansatte for å «sikre at studenter i Florida får en utdanning som forbereder dem best mulig for en meningsfull jobb etter endt utdannelse».

    DeSantis foreslår også å kutte 70 statlige styrer og kommisjoner for å fjerne «unødvendig byråkrati» og kutte 900 statlige stillinger i delstaten. Ifølge guvernøren vil kunstig intelligens bli brukt i kuttprosessen.

  • 87 millioner til opplæring av arbeidstakere

    Solveig Mikkelsen

    Over 300 virksomheter får penger til opplæring i lesing, skriving og digitale ferdigheter, skriver regjeringa i ei pressemelding.

    Den deler ut 87 millioner kroner til dette formålet.

    Ordninga heter Kompetansepluss, og skal gi arbeidstakere med lav formell utdanning mulighet til å styrke voksnes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter, i tillegg til norsk og samisk.

  • Mistenkelig lukt på Studentsenteret i Bergen

    Joar Hystad

    Brannvesenet i Bergen har vært på Studentsenteret til Universitetet i Bergen på Nygårdshøyden etter at det ble oppdaget en mistenkelig lukt som kunne minne om propan, skriver Bergens Tidende (BT).

    Det ble startet evakuering, og litt før klokken halv åtte uttalte brannvesenet til BT at de var ferdige på stedet.

    Grunnen til lukten skal ha vært at det har kommet litt gass ut i forbindelse med en gassovn.

    Studentsenteret ved UiB.

  • Minst 80 prosent av parkeringsplassene skal bort

    Joar Hystad

    Det blir trangere om plassen på fremtidens campus når over 40.000 studenter og 7000 ansatte skal samles rundt Gløshaugen.

    Det skriver Universitetsavisa (UA) tirsdag.

    Som følge av færre parkeringsplasser i fremtiden, skal NTNU satse hardere på sykkelparkeringer og mer kollektivtransport, skriver UA.

    Når Dragvoll flyttes i 2030 vil minst 80 prosent av eksisterende parkeringsareal være borte.

    180 parkeringsplasser er allerede borte, ved Marinteknisk senter på Tyholt. Om en snau uke forsvinner 264 parkeringsplasser på Hesthagen. I 2025 forsvinner 170 parkeringsplasser ved campus Moholt. I 2030 forsvinner 700 parkeringsplasser i forbindelse med flyttingen fra Dragvoll.

    I tillegg skal mange av dagens parkeringsplasser på Gløshaugen forsvinne i årene som kommer, skriver UA.

    Det formidles ellers at NTNU har planer om å etablere i alt 2462 sykkelparkeringsplasser og at universitetet er i dialog med kollektivtransportforvalteren AtB om fremtidens transportbehov.

    Det går mot enda flere sykkelparkeringsplasser som vist på dette bildet ved Gløshaugen.

  • Jazztrio vinner årets NTNU Ambassadør

    Elise Lystad

    Jazztrioen Phønix ble i går 20. februar utnevnt til årets NTNU Ambassadør.

    Trioen består av Emil Storløkken Åse, Jenny Frøysa og August Glännestrand, som alle er tidligere NTNU-studenter, skriver universitetet på sin nettside.

    – Årets NTNU Ambassadør går til en trio som spiller heftig, energisk og rocka jazz i en forfriskende, uortodoks besetning. Alle de tre musikerne er tidligere jazz-studenter fra NTNU. Emil Storløkken Åse, Jenny Frøysa og August Glännestrand imponerer sitt publikum med masse energi, herlige riff og kraftfullt samspill, skriver juryen i sin begrunnelse.

    NTNU Ambassadør er et samarbeid mellom NTNU og Trondheim Jazzfestival. De utnevner hvert år en artist eller et band som kan være en fremragende ambassadør for universitetet og jazzmiljøet i Trondheim.

    Dette er 18. gang prisen blir utdelt.

  • Mistet kunst til 81.000 kroner

    Elise Lystad

    UiT Norges arktiske universitet i Harstad har rotet bort kunst de hadde lånt av Sigurd Stenersen.

    Han gikk bort i 2020, og i etterkant har hans familie vært i kontakt med universitetet om hans dødsbo, skriver Harstad Tidende. Da kom det fram at UiT ikke klarte å finne all kunsten de hadde lånt, fra ulike kunstnere.

    Resultatet ble en faktura på 90.021 kroner for fem ulike verk. Det inkluderte transport- og administrasjonsgebyr på henholdsvis 1421 kroner og 7500 kroner. Pressevakten ved UiT bekrefter overfor Harstad Tidende at universitetet ikke fant kunsten, og har betalt fakturaen fra Stenersens familie.

  • Norsk professor vinner svensk pris og 1,5 millioner

    Elise Lystad

    Dolly Jørgensen, som er professor i historie ved Universitetet i Stavanger (UiS), vinner Gad Rausings pris 2025.

    Prisen deles ut ved Kungliga Vitterhetsakademien for fremragende humanistisk forskning, og er den største prisen akademiet deler ut. Prissummen er 1,5 millioner svenske kroner, som tilsvarer 1,56 millioner norske kroner.

    – Dolly Jørgensen bidrar på kreativt vis med en ny og viktig forståelse av menneskenes plass i naturen, både fra et samtids- og historisk perspektiv. Hun har vist hvordan tverrfaglige samarbeid ledet av humanistiske forskere kan hjelpe oss til å forstå kriser som for eksempel truet biologisk mangfold og andre miljøutfordringer, sier Lars Berglund, komiteleder for Rausingkomiteen i en pressemelding.

    Dolly Jørgensen sier at prisen viser at humanistiske forskere i Norden kan være verdensledende.

    – Mine snart 20 år på universiteter i Norge og Sverige har gjort det mulig for meg å ikke bare gjøre egen forskning av høy kvalitet, men å stake ut nye retninger for et helt fagfelt, sier Jørgensen.

    Dolly Jørgensen er professor ved Universitetet i Stavanger

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS