Forskning

Vil opprette nytt forsknings­fond som skal få ut mer penger fra private

Arbeiderparti-duoen Sigrun Aasland og Kari Nessa Nordtun vil gjøre det mer attraktivt for næringslivet å investere i forskning.

Sigrun Aasland, forsknings- og høyere utdanningsminister, besøkte denne uken Universitetet i Oslo for å snakke om mer penger til forskning. Ved siden av henne står Integreat-senterleder Arnoldo Frigessi.
Joar Hystad
Tekst:
Elise Lystad
Tekst: Elise Lystad
Publisert

I et leserinnlegg i Dagens Næringsliv skriver forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun at Arbeiderpartiet vil opprette et nytt forskningsfond for å styrke forskningsinnsatsen i  næringslivet.

De to Arbeiderparti-politikerne viser til at Sverige og Danmark har store private  forskningsfond, som den svenske Wallenberg-stiftelsen og den danske Novo Nordisk-stiftelsen.

Sistnevnte investerte mer enn ti milliarder norske kroner i forskning og utvikling i 2023, noe som nesten tilsvarer Norges forskningsråd sitt budsjett. 

Aasland og Nessa Nordtun mener vi i Norge bør la oss inspirere av nabolandene og utvikle løsninger som passer for oss.

— Som en del av dette må vi vurdere både hvordan staten både kan gjøre det mer attraktivt for næringslivet å investere i forskning, og hvordan staten som eier selv kan gå foran, skriver de i leserinnlegget.

Aasland sier til Khrono at de i første omgang tenker at næringslivet skal legge penger på bordet. 

— Vi ser at norsk forskningsfinansiering ligger foran andre land når det gjelder bidrag fra offentlig sektor, mens vi er bak andre land når det gjelder bidrag fra næringslivet. Det betyr ikke at norsk næringsliv ikke finansierer kunnskap, men det gjøres kanskje i større grad i isolerte prosjekter eller in-house i egne virksomheter, sier hun. 

— Tillate kunnskapslekkasjer

Khrono snakket med henne da hun mandag annonserte en halv million ekstra i finansiering av banebrytende forskning. Det gjorde hun inne på Integreat, som er et fremragende forskningssenter for forskning på maskinlæring. 

— Miljøer som dette er bevis for at vi kan få mye mer også for private penger hvis man samler dem, koordinerer dem bedre, tillater kunnskapslekkasjer og sammenkoblinger mellom miljøer, sier hun.

Aasland sier de vil se nærmere på innretningen av et nytt forskningsfond, siden Norge har en annen næringsstruktur enn Danmark og Sverige, og hun vil gå i dialog med næringslivet:

— Vi vil høre hva de tenker skal til. Det som allerede brukes på forsknings fra næringslivet side, kan få lov til å bli høyere. Vi tenker at fondet har en nyttig koordinerende funksjon. Det kan få to pluss to til å bli noe mer enn fire når næringslivet skal legge penger på bordet, sier Aasland. 

Mener bidraget er for lavt

Aasland og Nessa Nordtun understreker at finansieringen av forskning er en offentlig oppgave, og at pengene som brukes, må brukes smart.

— Gjennom Norges forskningsråd kan forskningsmidler både konkurreres om og kobles sammen, slik at vi sørger for de beste får ressurser, at offentlige midler støtter opp om strategiske prioriteringer, og at miljøer finner sammen, skriver de to, før de kommer til poenget:

— Men statens penger er ikke nok. Offentlig finansiering av forskning, som andel av bruttonasjonalproduktet, er omtrent på samme nivå i Norge som i land vi liker å sammenligne oss med. Tyskland og Sør-Korea ligger litt over, mens Sverige og Finland ligger litt under. I tillegg gjør norske forskningsmiljøer det sterkt i konkurransen om forskningsmidler fra EU.

— Der vi skiller oss tydelig negativt fra flere andre land, er på næringslivets bidrag til forskning og utvikling (FoU). Det er for lavt, slår Aasland og Nessa Nordtun fast, før de trekker fram tre grunner til at dette må gjøres noe med.

Den første årsaken de trekker fram, er at behovene for forskning og teknologiutvikling er store, og at budsjettene fremover blir stramme.

— Norsk konkurranseevne og norske arbeidsplasser avhenger av at også vårt næringsliv investerer i, og tar i bruk, forskningsresultater og ligger foran, melder Arbeiderparti-duoen.

— Helt avgjørende

Den andre grunnen er at konkurranseevnen og arbeidsplasser krever at forskning og næringsliv er koblet til hverandre i større grad, mens den tredje grunnen er at man ønsker å få mest mulig ut av pengene.

— En koordinering gjennom et fond kan likevel løfte alles innsats gjennom å sørge for effektiv konkurranse av midlene, for relevante koblinger mellom miljøer, og for prosjekter som utfyller og ikke overlapper hverandre, skriver Aasland og Nessa Nordtun.

nyheter arbeiderpartiet dagens næringsliv forskningsfinansiering forskningsfond sigrun aasland fou kari nessa nordtun regjeringen teknologi
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Mistet kunst til 81.000 kroner

    Elise Lystad

    UiT Norges arktiske universitet i Harstad har rotet bort kunst de hadde lånt av Sigurd Stenersen.

    Han gikk bort i 2020, og i etterkant har hans familie vært i kontakt med universitetet om hans dødsbo, skriver Harstad Tidende. Da kom det fram at UiT ikke klarte å finne all kunsten de hadde lånt, fra ulike kunstnere.

    Resultatet ble en faktura på 90.021 kroner for fem ulike verk. Det inkluderte transport- og administrasjonsgebyr på henholdsvis 1421 kroner og 7500 kroner. Pressevakten ved UiT bekrefter overfor Harstad Tidende at universitetet ikke fant kunsten, og har betalt fakturaen fra Stenersens familie.

  • Norsk professor vinner svensk pris og 1,5 millioner

    Elise Lystad

    Dolly Jørgensen, som er professor i historie ved Universitetet i Stavanger (UiS), vinner Gad Rausings pris 2025.

    Prisen deles ut ved Kungliga Vitterhetsakademien for fremragende humanistisk forskning, og er den største prisen akademiet deler ut. Prissummen er 1,5 millioner svenske kroner, som tilsvarer 1,56 millioner norske kroner.

    – Dolly Jørgensen bidrar på kreativt vis med en ny og viktig forståelse av menneskenes plass i naturen, både fra et samtids- og historisk perspektiv. Hun har vist hvordan tverrfaglige samarbeid ledet av humanistiske forskere kan hjelpe oss til å forstå kriser som for eksempel truet biologisk mangfold og andre miljøutfordringer, sier Lars Berglund, komiteleder for Rausingkomiteen i en pressemelding.

    Dolly Jørgensen sier at prisen viser at humanistiske forskere i Norden kan være verdensledende.

    – Mine snart 20 år på universiteter i Norge og Sverige har gjort det mulig for meg å ikke bare gjøre egen forskning av høy kvalitet, men å stake ut nye retninger for et helt fagfelt, sier Jørgensen.

    Dolly Jørgensen er professor ved Universitetet i Stavanger

  • 16 søkere vil bli toppsjef i Statsbygg

    Elise Lystad

    Åremålet til Harald V. Nikolaisen, som har vært sjef i Statsbygg i 12 år, går ut til sommeren og derfor søker Statsbygg ny leder. Det har nå kommet 16 søkere til stillingen, melder Arkitektur og Bygg.

    Søknadsfristen gikk ut den 6. februar, og var forlenget to uker på grunn av stor interesse. tidligere konsernsjef i Protan Eirik Øyno, tidligere statssekretær Erlend Grimstad, samt tolldirektør Øystein Børmer er blant søkerne.

    Det er kun én kvinne blant de 16 søkerne som er offentliggjort, én søknad er unntatt offentligheten.

    Statsbygg er involvert i mange byggeprosjekt i universitets- og høgskolesektoren, blant annet det nye livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo. I en rapport fra januar ble det slått fast at tilliten til Statsbygg er svekket blant universiteter og høgskoler.

    — Flere av institusjonene i universitets- og høgskolesektoren er misfornøyde med Statsbyggs tjenester, de føler en vesentlig maktforskjell mellom partene, og opplever å miste en stor del av sin råderett og styringsrett over sin virksomhet, sto det i rapporten.

  • Studentboliger skaper bekymring for kulturminne

    Elise Lystad

    Studentboliger i Trondheim er planlagt bygget nær en gravhaug fra jernalderen. Det bekymrer flere.

    Sit, Studentsamskipaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, skal bygge nye studentboliger på Moholt i Trondheim. Det er rett ved en gravhaug fra jernalderen.

    Derfor møtte mange opp søndag formiddag til arrangementet Grill og gravhaug, melder studentavisa Under Dusken, arrangert av Fortidsminneforeningens studentutvalg Trondheim. De ville skape oppmerksomhet rundt situasjonen.

    Eirik Solheim, arkeolog i fylkeskommunen, sier til studentavisa at han fikk bakoversveis av utbyggingsplanene. Han mener boligene vil bygges så tett på gravhaugen at det skjemmer mye av inntrykket.

    – Dette er en av Trondheims siste monumentale gravhauger, og som sådan ett av få gjenværende vitnesbyrd i byen vår over det jernaldersamfunnet sagalitteraturen beskriver, sier Solheim.

    Arvid Skjervik er leder for prosjekt og utvikling i Sit, og sier Sit har redusert antall planlagte studentboliger med hensyn til gravhaugen.

    – Vi ønsker en god løsning for alle parter, og vil jobbe med å opprettholde en god dialog for å sørge for dette, sier Skjervik.

  • Får Prisen for unge forskere 2024

    Elise Lystad

    Stefan Riedener, førsteamanuensis ved Institutt for filosofi, vinner Prisen for unge forskere 2024 ved Universitetet i Bergen (UiB).

    — Prisen betyr mye for meg og er en viktig oppmuntring og motivasjon til å tro på det jeg gjør, sier Riedener på UiB sin nettside.

    Riedener forsker på etikk, blant annet moralske følelser som skyld og tilgivelse, og betydningsfulle relasjoner. Han har en doktorgrad i filosofi fra Universitetet i Oxford.

    Prisen går til unge forskere innenfor humaniora, for fremragende vitenskapelig arbeid utført av en forsker ved Det humanistiske fakultetet. Forskeren må være 39 år eller yngre i tildelingsåret.

    Med prisen får Riedener et beløp på 25.000 kroner, for å bruke på faglig videreutvikling.

  • Folkemusiker blir professor II

    Elise Lystad

    Susanne Lundeng, folkemusiker og komponist, blir professor II ved Norges musikkhøgskole.

    Lundeng er regnet som en av de fremste tradisjonsbærerne i nordnorsk folkemusikk, skriver nettstedet Ballade. Hun blir professor II ved fagseksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk.

    – Dette er stort for oss. Vi trenger mer kunnskap om de nordlige tradisjonene våre, og håper det vil bidra til å gi oss bedre balanse i kunnskapen om folkemusikken i hele landet. Jeg tror også hun vil være en døråpner for flere samarbeid på tvers av seksjoner internt på NMH, sier leder for folkemusikkstudiet ved NMH, Unni Løvlid, til Ballade.

  • Lanserte helseklynge for Sogn og Fjordane

    Joar Hystad

    Under Helseinnovasjonskonferassen i Førde i førre veke, blei ei helseklynge som både Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Universitetet i Bergen (UiB) står bak, lansert.

    Helseklynga består av 27 ulike aktørar (sjå eigen faktaboks) og i tillegg til HVL og UiB, står også Sunnfjord kommune og Helse Førde bak prosjektet.

    I ei nyheitsmelding på Helse Førde si nettside, uttaler administrerande direktør i Helse Førde, Arve Valden, at behovet for ei helsklynge i framtida vil vera stort.

    — Det er ein motor for å utvikle produkt og tenester i vår region, og kombinasjonen privat og offentleg samarbeid er ein arbeidsmåte alle kan tene på, seier Varden.

    Samarbeidspartane har fått på plass finansiering til eit treårig oppstartsprosjekt. Målet er å etablere ei permanent helseklynge i Sogn og Fjordane i 2028.

    — Dette er eit spennande prosjekt som vil gje gode ringverknadar for helse, næringsliv og utdanning, seier administrerande direktør i SpareBank 1 Sogn og Fjordane, Trond Teigene.

    I nyheitsmeldinga kjem det elles fram at UiB og HVL samarbeider om å skape grunnlag for ein framtidsretta helsecampus på sjukehus- og høgskuleområdet på Vie. Frå 2028 vil også medisinstudentar (Vestlandslegen) bli ein del av utdanningsmiljøet her.

  • Jusstudenter fra Innlandet vant konkurranse

    Joar Hystad

    Studentene Sanna Standal, Trisha Johansen, Fillip Johnsen Nerheim og Victor Diseth vant i helgen en europeisk prosedyrekonkurrane i Lisboa.

    Det skriver professor ved Universitetet i Innlandet, Morten Walløe Tvedt, i en e-post til Khrono.

    Konkurransen ble arrangert ved Nova School of Law i Lisboa, og studentene fra Innlandet, som alle går andre året av bachelorstudiet, vant finalen mot et lag fra nettopp Lisboa, bestående av masterstudenter.

    — Det var fabelaktig gøy å følge lagene fra tilskuerplass, skriver Morten Walløe Tvedt i e-posten til Khrono.

    Som om lagseieren ikke var nok, vant Trisha Johansen premien for beste individuelle prestasjon. På 2. plass kom en masterstudent fra Lisboa og på 3. plass kom Eline Ylvisåker, som er utvekslingsstudent til masterprogrammet på Nova School.

    Vinnerlaget fra Universitetet i Innlandet.
Powered by Labrador CMS