Kunnskapssektoren raser mot budsjettkutt

(Saken er oppdatert med diverse kommentarer til budsjettet gjennom hele dagen 7. oktober 2019, nye tall for kutt UiO og en faktaboks på hovedpunktene i forslag til statsbudsjett for 2020 kl 21.42 7. okt 2019.)

Nedgang i satsing på forskning, kutt til Forskningsrådet og fortsatt flatt effektiviseringskutt på 0,5 prosent - det siste for sjette år på rad, gjør landets ledere i kunnskapssektoren bekymret. Og de er er mildt sagt lite fornøyde.

Rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Svein Stølen, er en av dem som sier det aller klarest etter at UiO har akkumulert opp et samlet kutt 200 millioner kutt for UiO bare i 2020. Totalt over 6 år er beløpet samlets ett på over 700 millioner kroner.

— Dette utgjør rundt 150 stillinger for UiO. Det er ikke lenger administrative kutt det er snakk om her, men rene faglige kutt. Og det bør de rett og slett slutte med, sier han, og legger til:

— Fortsetter man med dette så vil det knekke oss etterhvert.

En samlet kunnskapssektor var klar i sin advarsler om ytterligere ostehøvelkutt før statsbudsjettet.

• Les også: Kan bli drøyt 1,27 milliarder i effektiviseringskutt på seks år

Forskningsrådet reagerer på kutt

Forskningsrådet får et engangskutt på 486,5 milioner kroner knyttet til sine avsetninger i regjeringens forslag til statsbudsjett.

400 av disse kuttes over budsjettet til Kunnskapsdepartementet, 86,5 millioner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Forskningsrådet har de siste årene opplevd såkalte tekniske kutt i flere statsbudsjetter på rad.

• Les også fra 2017: Stortinget må få drøfte kutt i Forskningsrådet

John-Arne Røttingen er direktør i Forskningsrådet. Han reagerer tydelig på kuttforslaget i budsjettet.

— Jeg reagerer på at dette blir beskrevet som et teknisk kutt. Jeg vil heller si det slik at regjeringen nå inndrar bevilgninger politikerne tidligere har gitt til forskning. Dette vil gå ut over kapasitet til forskning i Norge, sier Røttingen. han legger til at det oppleves ekstra sterkt i år, fordi de har opplevd lignende kutt tidligere, men da har det kommet inn som endel av budsjettforhandlingene i Stortinget. Nå er det regjeringen selv som foreslår dette kuttet, poengterer Røttingen.

Han forteller at i tillegg til de kjente 400 millioner kronene over Kunnskapsdepartementets budsjett, kuttes det også i avsetningene på helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Totalt handler det ikke om 400, men 486,5 million kroner.

Fornøyd statsråd og fornøyd NTNU

Statsråd Iselin Nybø var selv i Trondheim under framleggingen av dagens statsbudsjett. Kan hende ikke noe dumt valg. NTNU-rektoren er blant de rektorene som er aller best fornøyd med årets budsjett.

— Dette er et godt budsjett for NTNU. Jeg er veldig fornøyd. Vi har fått gjennomslag for prosjektering av Ocean Space Centre og penger til campussamlingen, samt økt tilskudd til Kavli-instituttet. Samtidig har vi fått en realvekst på 71,5 millioner i NTNUs totale bevilgning, sier NTNU-rektor Anne Borg til Universitetsavisa.

Les mer om statsbudsjettet

Statsbudsjettet: Studentene får egen levekårsundersøkelse

Iselin Nybø sier til Khrono at hun alt i alt er svært godt fornøyd med årets statsbudsjett for kunnskapssektoren.

— Vi har fått på plass en rekke bygg, deriblant starten for et nytt vikingtidsmuseum. Jeg er også veldig glad for at vi er i gang med helhetlig campusløsning for NTNU. I tillegg er jeg veldig glad for at vi har fått på plass en 75 prosent husleiekompensasjon for Universitetet i Oslo, i det nye Universitetssukehuset som skal bygges på Gaustad, bare for å trekke fram noen viktige ting i statsbudsjettet, understreker Nybø til Khrono.

— Hva med kuttet til Forskningsrådet?

— Dette er et engangskutt som handler om at Forskningsrådet over mange år har bygd opp store reserver. Dette kuttet vil ikke gå utover forskningen, mener Nybø.

Tror de klarer effektviseringskuttet

Ifølge Universitetsavisa er hun også klar på at hun tror sektoren klarer et effektiviseringskutt i år også - på 0,5 prosent.

— Jeg har forståelse for at det uttrykkes bekymring over ABE-reformen (Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Red.mrk.) og kuttene denne fører med seg, men har full tiltro til at institusjonene skal klare å levere veldig god forskning og undervisning for de pengene de får, og at de skal klare å håndtere kuttene, sier Nybø .

Hun påpeker at til tross for effektiviseringskuttene, har universitetene en realvekst i bevilgningene.

Nybø er også veldig glad for at de har fått omdisponert penger i samskipnadene til en levekårsundersøkelse for studentene.

• Les også: Her finner du alle budsjetttall for universiteter og høgskoler

UHR-leder frykter for forskningen

Dag Rune Olsen, leder for Universitets- og høgskolerådet, frykter budsjettkuttene vil gå utover både forskning og undervisning:

— Vi bør bruke mer penger fra oljefondet til forskning, og diskutere om handlingsregelen er formålstjenlig når det gjelder forskning og omstilling, mener han. Og han er skuffet over regjeringens lave ambisjoner for forskningen.

Forskerforbundet skriver i en pressemelding i at i en tid hvor forskningen burde være budsjettvinner, skjer det motsatte.

— Regjeringen bruker en stadig mindre andel av samfunnets ressurser på det som skal løse de store samfunnsutfordringene, sier Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind.

Lind trekker fram:

• Mens statsbudsjettet som helhet har en realvekst på 0,8 prosent, har de samlede forskningsbevilgningene en reell nedgang på 0,9 prosent.
• Veksten i bevilgninger til universitets- og høyskolesektoren er på 0,5 prosent. Det er andre år på rad hvor UH-sektoren får lavere vekst enn budsjettet som helhet.
• Andelen av BNP til forskning og innovasjon går ned fra 1,06 prosent i 2019 til 1,03 prosent i 2020. Siden 2017 har andelen falt fra 1,09 prosent.
• For sjette år på rad utsettes universitetene og høyskolene for flate ostehøvelkutt. De samlede «effektiviseringskuttene» er nå oppe i nærmere 1,3 milliarder kroner.

— Dette er ikke effektive kutt, det er tvert imot kutt som gir dårligere forskning og undervisning. Jeg er svært skuffet over at regjeringen ikke følger opp formuleringen i Granavolden-plattformen om å målrette effektiviseringsreformen, sier Lind.

— Burde bevilget en milliard mer til forskning

Røttingen i Forskningsrådet trekker også fram at på makronivå er det en nedgang på ca 330 millioner kroner totalt til forskning, inkludert kuttet i avsetninger.

— Dette betyr jo at det også er mye positivt i budsjettet for forskning, men det overskygges altså at det store kuttet i avsetningene våre, sier Røttingen.

Han mener dette kuttet og tidligere kutt Forskningsrådet har opplevd, som regjeringen beskriver som tekniske, men som Forskningsrådet opplever som høyst reelle kutt, løfter opp behovet for en ny ordning for budsjettering av forskning i Norge.

— Vi vil gjerne løfte opp behovet for en langtidsbudsjettering til forskning over fire år, slik de har i Sverige. Da kunne man se at langtidsbudsjettet for forskning ble rullert hvert fjerde år sammen med langtidsplanen, samtidig som politikerne vedtok et budsjett som var gjeldene for hele fireårs-perioden. Da hadde man unngått denne situasjonen, understreker Røttingen.

Røttingen trekker også fram at norsk økonomi går bra for tiden. Dette får også konsekvenser for andelen av BNP som brukes til forskning.

— Andelen av budsjettet som nå går til forskning synker fra 1,06 prosent av BNP til forskning i inneværende år, til 1,03 prosent i 2020. Dette er rundt en milliard kroner, forteller Røttingen.

Regjeringens langtidsmål er at forskning skal utgjøre 1,25 prosent av BNP i 2024. I 2017 var andelen 1,09 prosent.

I forkant av budsjettet

Kan bli drøyt 1,27 milliarder i effektiviseringskutt på seks år

250 nye studieplasser - helse- og sosial, sykepleie og IKT

Regjeringen foreslår å opprette om lag 250 nye studieplasser i statsbudsjettet for 2020.

— Vi vet at det er et stort og økende behov for ansatte i helse- og omsorgssektoren og nok kompetanse innenfor teknologi og det grønne skiftet. Derfor vil vi fordele 75 plasser til helse- og sosialfag, med vekt på sykepleie, og 70 plasser til teknologi og fag rettet mot grønt skifte. I tillegg skal rundt 100 studieplasser brukes på fleksible og desentraliserte studietilbud utenfor de store byene, sier forskning- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

Beholder indikatoren

I mai sendte Iselin Nybø ut på høring spørsmål om man burde endre publiseringsindikatoren eller ikke.

I høringsrunden har et stort flertall sagt at de ønsker at man beholder dagens ordning, hvor et viktig element er nivådeling av tidsskriftene.

Les også: Flere mener regjeringen svikter på åpenhet

Iselin Nybø forteller til Khrono at regjeringen har valgt å høre på flertallet i høringsrunden, og beholder dagens nivåinndeling, og at indikatoren dermed forblir uendret.

Ingen avklaring for lærerutdanningene

Det kommer heller ingen avklaring rundt den nye masterbaserte lærerutdanningen i årets forslag til statsbudsjett.

Nybø har tidligere sagt at dette først kommer i statsbudsjettet for 2021.

Høgskoler og universiteter som utdanner lærere har påpekt at dette gir store utfordringer for dem og 13 rektorer har skrevet brev til Nybø om saken.

De trekker fram at de må få vite i hvor stor grad den nye utdanningen blir fullfinansiert. I tillegg er det slik at deler av finansierer baserer seg på en resultatbasert komponent, som har en to års forsinkelse.

Lærerutdannerne mener at de nå i realiteten må forskuttere en finansiering av det femte året for de nye masterstudentene, noe som er en stor kostnad for den enkelte høgskole og universitet.

Rokne på Høgskulen på Vestlandet: — Vi ser at vi får et strammere budsjett

Berit Rokne synes lite om endel av innstrammingene de opplever i forslag til statsbudsjett.

— Regjeringen fortsetter kuttet knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen for 6. året på rad. Det gir oss et kutt i basis og et redusert handlingsrom. I tillegg starter de utfasingen av de midlertidige stipendiatstillingene våre. Det synes vi lite om. Disse burde vi fått omgjort til faste stillinger, sier Rokne til Khrono.

— Vi hadde også forventet flere nye stipendiatstillinger. Vi merker oss at departementet har satt av midler til 9 nye rekrutteringsstillinger, der UiS er tildelt tre av dem. De ti nye studieplassene til sjukepleie er bra og noe vi har visst om, men vi hadde og forventet studieplasser til teknologi og det grønne skiftet, legger Rokne til.

Hun poengterer at er det noe de jobber mye med på Vestlandet så er det nettopp dette med omstilling, bærekraft, nyskaping og samhandling i lag med samfunns- og arbeidslivet rundt seg. Hun mener det går rett inn i strategien og universitetsambisjon.

— Arbeidslivsrelevans og det å være tett på omgivelsene er et kjennetegn hos oss, og noe vi ser Regjeringen også er svært opptatt av, sier Rokne og fortsetter:

— Vi hadde også forventet å få noe av midlene som regjeringen har satt av til å følge opp strukturendringene i sektoren. Det er krevende å bygge opp en flercampusinstitusjon.

Rektor på Universitetet i Oslo, Svein Stølen, er også kritisk til effektiviseringskutt, her er hans kommentarer direkte fra vandrehallen i Stortinget:

— Handlingsrommet strammes inn

Rokne sier også at de merker seg at regjeringen skriver at de i statsbudsjettet for 2021 setter av midler til de institusjonene som tilbyr det femte året i GLU. S

— elv om budsjettet vårt passerer to milliarder kroner ser vi at handlingsrommet strammes kraftig inn. Det blir krevende i tiden som kommer. Vi har en realnedgang i budsjettet. Vi hadde forventet mer støtte til universitetsambisjonen vår, sier HVL-rektoren.

— Vi ser også at mer og mer av midlene i sektoren blir konkurranseutsatt, både innen forskning og utdanning. Vi skal jobbe godt fremover for å få fatt i mer av disse midlene, både nasjonalt og ikke minst internasjonalt.

Rokne sier likevel at ikke alt er helt mørkt.

— Statsbudsjettet har også en del positive ting. Jeg vil trekke fram at det er satt av penger til en levekårsundersøkelse for studenter. Det er viktig, sier hun.

Solbergregjeringens budsjettforslag er et flertallsbudsjett. Det blir derfor ingen omkamper eller påplusninger - eller flere kutt i budsjettet utover høsten. De fire regjeringspartiene, Høyre, Frp, Venstre og Kristelig Folkeparti er allerede enige om at dagens forslag til budsjett også skal være det endelige statsbudsjettet for 2020.

Sp reagerer på strukturtiltak

I forbindelse med strukturreformen, foreslår regjeringen å videreføre 15 millioner kroner til å følge opp strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren. Av disse foreslår regjeringen en varig økning på 5 millioner kroner til Nord universitet.

Marit Knutsdatter Strand, som er medlem av utdanning- og forskningskomiteen for Senterpartiet, er provosert over forslaget og mener det viser at regjeringen fortsetter å fraskrive seg ansvaret for de grunnleggende utfordringene som driver fram sentraliseringen i sektoren.

— Først fraskriver regjeringen seg ansvaret for nedleggingen av studiestedene i Nesna og Sandnessjøen, for deretter å foreslå småpenger for å smøre prosessen, sier Knutsdatter Strand til Khrono og legger til:

— En slik bevilgning er verken nok til å rette opp skjevhetene mellom de gamle og nye universitetene eller å kompensere universiteter med flere små campuser i distriktene.

Av de resterende 10 millioner kronene som regjeringen foreslår skal følge opp strukturendringene i sektoren, skal 5 milloner kroner gå til Unit – direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning.

Fordelingen av de resterende 5 milloner kronene skal Kunnskapsdepartementet komme tilbake til.

Mange gladnyheter i valgkampen

De siste ukene før valget 9. september kjørte statsråd Iselin Nybø og hennes regjeringskolleger i skytteltrafikk mellom ulike pressekonferanser med gladnyheter og budsjettlekkasjer.

Bare den siste drøye uka før valget ble det presentert lekkasjer om åtte ulike prosjekter og saker som utløser pengebruk direkte over statsbudsjettet.

Disse åtte sakene har til sammen en prislapp på 253 millioner kroner.

Her er kommentarene fra Arbeiderpartiets nye utdanningspolitiske talsperson, Torstein Tvedt Solberg, direkte fra vandrehallen på Stortinget etter at budsjettet ble lagt fram: