Kan ikke love 13 rektorer mer drahjelp

Da utdanningen av grunnskolelærere gikk fra å være fireårig til å bli femårig og masterbasert, forventet landets lærerutdannere at staten også ville oppgradere finansieringsrammene av utdanningen.

En masterbasert utdanning er langt dyrere, blant annet fordi kravene til kompetansen i den faglige staben er høyere.

I forrige uke skrev Khrono om tretten rektorer ved universiteter og høgskoler som skrev brev til Iselin Nybø der de krever at regjeringen hever status på lærerutdanningen, og sikrer nødvendig finansiering. Dette kan skje gjennom statsbudsjettet der de ulike finansieringskategoriene til utdanningene stadfestes.

— Budsjettspørsmål

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø svarer de 13 rektorene at regjeringen har gitt lærerutdanningene et betydelig løft de siste årene, blant annet gjennom nye studieplasser og rekrutteringsstillinger.

— For eksempel ble det tildelt 510 nye plasser i PPU i 2016 og 100 flere plasser til lærerutdanning i 2016-17, for å nevne noe, påpeker Nybø til Khrono.

— Har også ansvar for å prioritere

Hun fortsetter:

— Jeg er klar over at flere ansatte med førstekompetanse kan medføre større lønnskostnader, og er kjent med at flere har etterspurt en kategoriheving, men dette er et budsjettspørsmål som jeg ikke kan svare på nå.

Hun påpeker samtidig at kategoriene generelt sett ikke gjenspeiler de faktiske kostnadene ved institusjonene, men et grovt gjennomsnitt.

— Institusjonene mottar en årlig ramme, og har ansvar for å prioritere dette i tråd med nasjonale og egne mål, sier Nybø.

Curt Rice: OsloMet får dobbelt så mange masterstudenter totalt

Curt Rice er rektor på OsloMet og sjef for en av landets største lærerutdanninger, og er en av dem som har signert brevet.

— I og med denne lærerreformen så får OsloMet faktisk en dobling av antall masterstudenter totalt sett. Det påfører oss betydelige merutgifter og dette må finansieres opp, sa Rice til Khrono i forrige uke.

Han understreker at rektorene støtter lærerreformen og den vektleggingen av kvalitet i utdanningen som departementet legger opp til.

— Men de er altså nødt til å finansiere opp sine tiltak, poengterte Rice.

I tillegg til utfordringene med at man må ansatte langt flere med mer kompetanse som også har krav på mer forskningstid, trekker Rice fram utfordringene med praksis.

— Jeg har merket meg at opplegget rundt praksis er forskjellig når man ser på helse og lærerutdanning. Helseforetakene har et krav på seg til å stille praksisplasser til rådighet, og helseforetakene blir til en viss grad kompensert. For oss i lærerutdanningen møter vi motsatte utfordringer. Skolene har ikke krav på seg til å ta i mot praksislærere, og det er vi på institusjonene som må kompensere skolene for praksisplassene, sa Rice.

Han minnet også om at den nye masterbaserte utdanningen legger opp til flere praksisdager, og når det blir flere studenter i utdanningen så må også denne utgiftsøkningen kompenseres.