Landets utdannere av lærere vil ha mer penger, men statsråd Iselin Nybø sier de må vente å se an statsbudsjettet. Foto: Torkjell Trædal
Landets utdannere av lærere vil ha mer penger, men statsråd Iselin Nybø sier de må vente å se an statsbudsjettet. Foto: Torkjell Trædal

Kan ikke love 13 rektorer mer drahjelp

Statsbudsjettet. Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø kan ikke love 13 rektorer mer drahjelp i finansiering av landets lærerutdanninger.

Publisert   Sist oppdatert

Da utdanningen av grunnskolelærere gikk fra å være fireårig til å bli femårig og masterbasert, forventet landets lærerutdannere at staten også ville oppgradere finansieringsrammene av utdanningen.

Fakta

13 rektorer krever handling

Disse rektorene på landets ulike utdanningen av grunnskolelærere krever handling fra Iselin Nybø og et løft på finansieringen av lærerutdanningen:

  • Kathrine Skretting, Høgskolen i Innlandet
  • Lars-Petter Jelsness-Jørgensen Høgskolen i Østfold
  • Johann Roppen, Høgskulen i Volda
  • Berit Rokne. Høgskulen på Vestlandet
  • Hanne Solheim Hansen, Nord universitet
  • Gunnar Bovim, NTNU
  • Curt Rice, OsloMet
  • Gunvor Guttorm, Samisk Høgskole
  • Sunniva Whittaker, Universitetet i Agder
  • Klaus Mohn Universitetet i Stavanger
  • Petter Aasen, Universitetet i Sørøst-Norge
  • Anne Husebekk, UiT Norges arktiske universitet
  • Erik Waaler, NLA Høgskolen

En masterbasert utdanning er langt dyrere, blant annet fordi kravene til kompetansen i den faglige staben er høyere.

I forrige uke skrev Khrono om tretten rektorer ved universiteter og høgskoler som skrev brev til Iselin Nybø der de krever at regjeringen hever status på lærerutdanningen, og sikrer nødvendig finansiering. Dette kan skje gjennom statsbudsjettet der de ulike finansieringskategoriene til utdanningene stadfestes.

— Budsjettspørsmål

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø svarer de 13 rektorene at regjeringen har gitt lærerutdanningene et betydelig løft de siste årene, blant annet gjennom nye studieplasser og rekrutteringsstillinger.

— For eksempel ble det tildelt 510 nye plasser i PPU i 2016 og 100 flere plasser til lærerutdanning i 2016-17, for å nevne noe, påpeker Nybø til Khrono.

— Har også ansvar for å prioritere

Hun fortsetter:

— Jeg er klar over at flere ansatte med førstekompetanse kan medføre større lønnskostnader, og er kjent med at flere har etterspurt en kategoriheving, men dette er et budsjettspørsmål som jeg ikke kan svare på nå.

Hun påpeker samtidig at kategoriene generelt sett ikke gjenspeiler de faktiske kostnadene ved institusjonene, men et grovt gjennomsnitt.

— Institusjonene mottar en årlig ramme, og har ansvar for å prioritere dette i tråd med nasjonale og egne mål, sier Nybø.

Fakta

Lærermaster og økonomiske utfordringer

Fra høsten 2017 ble utdanningen av grunnskolelærere forlengetfra 4 til 5 år til en femårig integrert masterutdanning.

Det at utdanningen har blitt masterbasert betyr nye og utvidede krav til mer førstekompetanse og professorkompetanse ved utdanningene.

Dette igjen gir økte lønnsutgifter for universitetene og høgskolene, samt utfordringer fordi de som har førstekompetanse også har krav på mer FoU-tid, enn de som ikke har førstekompetanse.

Praksisperioden for den nye lærerutdanningen er utvidet, noe som gir merutgifter for institusjonene.

Curt Rice: OsloMet får dobbelt så mange masterstudenter totalt

Curt Rice er rektor på OsloMet og sjef for en av landets største lærerutdanninger, og er en av dem som har signert brevet.

— I og med denne lærerreformen så får OsloMet faktisk en dobling av antall masterstudenter totalt sett. Det påfører oss betydelige merutgifter og dette må finansieres opp, sa Rice til Khrono i forrige uke.

Han understreker at rektorene støtter lærerreformen og den vektleggingen av kvalitet i utdanningen som departementet legger opp til.

— Men de er altså nødt til å finansiere opp sine tiltak, poengterte Rice.

I tillegg til utfordringene med at man må ansatte langt flere med mer kompetanse som også har krav på mer forskningstid, trekker Rice fram utfordringene med praksis.

— Jeg har merket meg at opplegget rundt praksis er forskjellig når man ser på helse og lærerutdanning. Helseforetakene har et krav på seg til å stille praksisplasser til rådighet, og helseforetakene blir til en viss grad kompensert. For oss i lærerutdanningen møter vi motsatte utfordringer. Skolene har ikke krav på seg til å ta i mot praksislærere, og det er vi på institusjonene som må kompensere skolene for praksisplassene, sa Rice.

Han minnet også om at den nye masterbaserte utdanningen legger opp til flere praksisdager, og når det blir flere studenter i utdanningen så må også denne utgiftsøkningen kompenseres.