Flere mener regjeringen svikter åpenhetsarbeidet om de ikke fjerner nivådelingen i publisering

Regjeringen har som mål at alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler skal være åpent tilgjengelige innen 2024. Kravet i Plan S om åpen publisering aktualiserte i løpet av våren også spørsmålet om det er behov for å justere den norske publiseringsindikatoren, blant annet ettersom åpne kanaler er underrepresentert på nivå 2-tidsskrifter.

I mai sendte Kunnskapsdepartementet derfor tre ulike alternativer for eventuell justering i indikatoren på høring.

Svaret kommer på statsbudsjettdagen

Mandag 7. oktober - på statsbudsjettdagen - får vi vite om regjeringen går inn for en endring eller ikke. Det bekrefter Kunnskapsdepartementet i en epost til Khrono.

Alternativene som ble skissert i høringsrunden var:

1. Fortsette med dagens indikator uendret.
2. Fortsette med dagens indikator uendret, i kombinasjon med en egen indikator som belønner åpen publisering, enten på begge nivåer eller bare på nivå 2.
3. Beholde nivå 2, men midlertidig sette uttelling lik nivå 1 i en overgangsperiode.

Flere av høringssvarene etterspør imidlertid et fjerde alternativ - at nivådelingen fjernes helt. Dette tar både OsloMet, Universitetet i Agder og UiT Norges arktiske universitet til orde for.

— Dette går ikke lenger

Professor i kulturelt og religiøst mangfold ved OsloMet, Torkel Brekke, er blant dem som er enig i at nivådelingen bør fjernes.

Brekke har jobbet mye med åpen tilgang-tematikken, og ledet arbeidsgruppa som i 2016 la fram rapporten som ledet fram til nye nasjonale retningslinjer for åpen tilgang.

Han er svært skuffet over at Kunnskapsdepartementet med all sannsynlighet ikke tar åpen publisering ett skritt videre i denne omgang.

— Jeg er redd for at det politiske motet svikter ved målstreken, sier han til Khrono.

— Dette går ikke lenger. Man kan ikke velge bort åpenhet. Man har nå et krav om åpenhet samtidig som man også har et veldig sterkt ønske om å publisere på nivå 2. De to går ikke sammen. Det skjønner alle som er opptatt av dette. For å komme over på åpen publisering må vi tenke nytt, sier Brekke.

• Les også: Oppgitt over selvopptatt Plan S-debatt

Et tydelig dilemma

I publiseringssystemet, eller «tellekantsystemet», vi har i Norge er det noen tidsskrifter som er på nivå 1 og noen tidsskrifter som er på nivå 2. Tidsskriftene på nivå 2 har høyere prestisje og gir mer penger tilbake til institusjonen hvis en forsker publiserer der. Intensjonen med dette systemet har vært å stimulere til kvalitet og mer publisering.

Men så har man fått et nytt krav til åpenhet.

Forskningsrådet, og forskningsråd i flere europeiske land, har undertegnet initiativet Plan S for åpen tilgang til all offentlig finansiert forskning innen 2020. Sist ut med å undertegne var Verdens Helseorganisasjon. 14 land har så langt sluttet seg til Plan S.

— Plan S er det tydeligste uttrykket for et politisk ønske om at man skal publisere forskning åpent, sier Torkel Brekke.

Les også:

Tromsø først ut med å ansette etter kvalitet heller enn prestisje

— Dilemmaet da er at det nesten ikke er åpne kanaler på nivå 2. Så hvis en forsker ønsker å publisere på nivå 2, altså i de beste tidsskriftene, må han eller hun velge bort hensynet med åpenhet, sier han.

De samme bekymringene kommer fram i høringssvarene fra OsloMet, UiT og Universitetet i Agder (UiA). De tar alle til orde for at Kunnskapsdepartementet bør vurdere et fjerde alternativ: å fjerne nivådelingen.

En helt reell krise

9. oktober deltar Torkel Brekke på en frokostmøte i Oslo i regi av Civita og og Nytt Norsk Tidsskrift kalt «Forskning i krise?». Statsråd Iselin Nybø kommer også til å være med i panelet.

Brekke mener det er mange ting som ikke henger sammen i hvordan vi tenker rundt forskning.

— Jeg tenker at det er litt krise. Hele forskningen løper i én retning, etter insentiver som er lagt politisk. Det har blitt voldsom konkurranse mellom forskere, institutter og universiteter. Hadde jeg vært ung i dag vet jeg ikke om jeg ville blitt forsker altså, sier Brekke.

— En helt reell krise er at mange ikke klarer å reprodusere forskning. Presset på publisering er knallhard. Det skaper insentiver for å bare få ut resultater i prestisjekanaler så raskt som mulig. Det er og manglende tillit til forskning i befolkningen. Mange tror rett og slett ikke på forskning. Norge kom veldig dårlig ut når det gjelder å tro på forskningsresultater om klimaendringer. Utrolig når man har et så høyt utdanningsnivå, sier Brekke.

Brekke tror mange løsninger ligger i mer åpenhet i forskningen.

Utdanningsinstitusjonene er delt

I mai sa forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, til Khrono at departementet og regjeringen ikke hadde bestemt seg i saken om mulig justering av publiseringsindikatorene.

— Vi er opptatt av åpenhet. I denne saken har vi virkelig ikke bestemt oss, og vi ønsker oss mange innspill fra sektoren, sa hun.

Fristen for høringen var 21. juni. Det har kommet inn 46 høringssvar - flest fra høyere utdanningsinstitusjoner.

Utdanningsinstitusjonene er ikke enstemmige i hva de mener regjeringen bør lande på. Noen mener alternativ 2 er best. Andre mener at alternativ 3 er best. Noen mener altså at det burde vært et fjerde alternativ, men flest går for alternativ 1 - at ting forblir som de er i dag.

Blant dem som støtter alternativ 2 - «å fortsette med dagens indikator uendret, i kombinasjon med en egen indikator som belønner åpen publisering, både på nivå 1 og nivå 2» er Akademiet for yngre forskere og Høgskulen på Vestlandet (HVL).

Både Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Utdanningsforbundet og Forskningsrådet anbefaler alternativ 3 - å «beholde nivå 2, men midlertidig sette uttelling lik nivå 1 i en overgangsperiode.»

Forskningsrådet skriver i høringssvaret sitt at: «Vi mener alternativ 3 bidrar til å redusere noen av spenningene og målkonfliktene vi ser mellom publiseringsindikatoren og Plan S og DORA-prinsippene for vurdering av forskning. Dette alternativet gir samtidig anledning til å diskutere og utrede nærmere hva som er gode fremtidige modeller for måling og finansiering knyttet til vitenskapelig publisering i Norge».

— Det er jo absurd

Høgskolen i Østfold stiller seg positiv til både alternativ 2 og 3: «Vi mener at målkonflikten mellom publiseringsindikatoren og Plan S er mer reell enn potensiell, dermed vil alternativ 1 framgå som en for passiv løsning som igjen vil kunne virke undergravende på gjennomføringen av Plan S».

Likevel er det flest institusjoner som støtter alternativ 1: Å fortsette med dagens indikator uendret. Det gjelder blant annet alle disse:

Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Forskerforbundet, Handelshøgskolen BI, Høgskolen i Innlandet, Høyskolen Kristiania, NTNU, Nord universitet, Norges Handelshøyskole (NHH), Universitetet i Stavanger og Universitets- og høgskolerådet.

Universitetet i Bergen (UiB) begrunner blant annet svaret sitt slik: «Holdningen i mange fagmiljø ved UiB er at særlig nivåinndelingen er en viktig forutsetning for at systemet skal medvirke til god publiseringspraksis. Forslagene til eventuell endring vil kunne svekke motivasjonen for å velge de beste publiseringskanalene.»

Torkel Brekke synes det er merkelig at flere universiteter støtter å beholde dagens publiseringsindikator samtidig som de støtter Plan S.

— Det er mange institusjoner som sier at dagens system fungerer bra. Men det er jo absurd. Jeg tenker at det er selvmotsigende. Det henger rett og slett ikke sammen, sier han.

En selvmotsigelse

Les også:

Røttingen: Nivådelingen mellom tidsskrifter vil forsvinne på sikt

OsloMet skriver at ingen av alternativene fremstår som tilstrekkelige for å implementere Plan S:

«Det er et betydelig økonomisk insentiv for å publisere i ett av tidsskriftene som ligger i denne listen, og det er nesten ingen åpne tidsskrifter på nivå 2. Samtidig oppfordrer KD institusjonene til å forplikte seg til DORA-erklæringen som oppfordrer til at evaluering skal skje på grunnlag av den enkelte artikkel og ikke kanalen den ble publisert i. Dette er en selvmotsigelse, men kan løses ved å fjerne nivå 2 i den nasjonale publiseringsindikatoren,» skriver OsloMet.

UiT skriver at fakultetene og ledelsen ved UiT ikke er tilfreds med Kunnskapsdepartementets tre alternative forslag derfor foreslår de et alternativ 4.

«Ved å ta bort nivåinndelingen unngår man at enkeltpublikasjoner belønnes med høyere uttelling i publiseringsindikatoren basert på hvilken kanal de er publisert i, noe som er i strid med DORA-prinsippene».

UiA påpeker også at «dagens publiseringsindikator, hvor publisering på nivå 2 gir høyere uttelling i det resultatbaserte finansieringssystemet, i liten grad synes å understøtte prinsippene i DORA-erklæringen om at forskning må vurderes på grunnlag av dens egen kvalitet og på en bredere basis enn hvor forskningen publiseres».

UiA ber departementet vurdere det fjerde alternativet, selv om det ikke er nevnt i det opprinnelige høringsbrevet.

— Finnes og dårlige artikler i tidsskrifter med høy prestisje

Torkel Brekke mener regjeringen, ved å ikke åpne for et fjerde alternativ sier «A men ikke B».

— De sier ja til åpenhet, ja til Plan S, men så tør man ikke å ta det skrittet som er nødvendig for å legge om.

Han tror regjeringen er redd for å tukle med et system man føler har fungert, og at de er redde for å provosere sektoren.

— Jeg og mange andre mener den beste løsningen er å bare ha et kanalregister - en hvit liste med godkjente tidsskrifter, og at man ikke har noen nivådeling, sier Brekke.

Les også:

Curt Rice: KD is undermining Plan S

Han mener likevel at en såkalt svart liste - som lister opp tidsskrifter man bør unngå er lite hensiktsmessig.

— Uansett vil en slik er en slik hvit liste – hvis man legger sammen alle kanalene som nå er på både nivå 1 og nivå 2 bli en kjempelang liste. Det er mer enn nok å publisere i, sier Brekke.

— Hvorfor tror du det er så viktig for mange institusjoner å beholde differensieringen mellom nivå 1 og nivå 2 da?

— Jeg tror nesten alltid det koker ned til at man føler prestisje er en så viktig valuta i forskning, og kvalitet selvfølgelig, at man tviholder på en idé om at man vil ha et hierarki. Å publisere på nivå 2 er et signal om kvalitet. Men dette strider på mange måter mot hele ideen bak bevegelsen vi kan tenke på som åpenhetsbevegelsen i verden – som har drevet fram blant annet Åpen tilgang. DORA-erklæringen, sier at navnet på tidsskriftet ikke bør avgjøre hvordan vi ser på en artikkel, det er innholdet i seg selv som er viktig.

— Hvordan avgjør man da om en artikkel er god?

— Ved å lese den, sier Brekke.

— Det kan være gode artikler i tidsskrifter med middels, til og med lav prestisje. Det finnes og dårlige artikler i tidsskrifter med høy prestisje, sier han.

Brekke mener vi må komme bort fra kulturen med at alle vil publisere i visse tidsskrifter.

— Den sentrale motsetningen er mellom åpenhet og det norske tellekantsystemet slik det er nå. Dette må bare fikses, sier Brekke.

Åpenhet kan bidra til å løse tillitskrisen

— Akkurat nå forandrer verden seg dramatisk. Det handler jo om internett og teknologi.

Brekke sier at det finnes flere eksempler på negativ konkurranse innenfor forskningsverden.

— Jeg vet at det skjer. Jo sterkere konkurransedrivet er i et fagfelt jo mer skjer det. Da trenger man et mer helhetlig blikk. Hvis alt blir åpent, også fagfellevurderinger, blir det vanskeligere for noen å sitte anonymt og ødelegge for konkurrenter fordi det vil gagne dem selv, sier han, og fortsetter:

— Åpen tilgang er bare en liten bit av åpenheten. Mer åpenhet tror jeg er løsningen for å få kulturen til å henge mer sammen med insentivene, sier han.

— I sum tror du det vil bidra til mer tillit fra befolkningen?

— Ja, absolutt. Det kan være et mulig bidrag for å løse tillitskrisen. At hvem som helst kan gå inn og sjekke data, metoder og så videre i forskning kan ha noe å si. Jeg tror ikke det er helt utopisk å tenke det, sier han.

— På sikt vil nivådelingen bli borte

Direktør i Forskningsrådet, John Arne Røttingen har tidligere uttalt i en Åpen tilgang-debatt at tidsskriftenes «impact» ikke skal legges til grunn, og viste til DORA-erklæringen som innebærer at når man vurderer forskningsresultater og bidrag skal det være kvaliteten av det enkelte arbeid som vurderes, ikke i hvilken kanal resultatet blir publisert i.

Han har sagt til Khrono at han ikke synes debatten om nivå 1 eller nivå 2-tidsskrifter er viktig.

— På sikt så kommer nivådelingen til å bli borte, mener han.

• Les også: Khronos samlesider om åpen publisering og Plan S