11 gladsaker og 250 millioner kroner til universitets- og høgskolesektoren

Regjeringens statsbudsjett skal legges fram om vel en måned, 7.oktober. Men de siste ukene før valget 9.september har statsråd Iselin Nybø og hennes regjeringskolleger kjørt i skytteltrafikk mellom ulike pressekonferanser med gladnyheter og budsjettlekkasjer.

Flere mener disse lekkasjene i større og større grad har blitt en bevisst del av valgkampen til regjeringspartiene, og frontes mer åpent enn tidligere.

— Budsjettlekkasjene frontes nå av statsråder på en måte som ikke var like vanlig før, sier leder av Stortingets presselosje, Mats Rønning til Khrono.

Mange lekkasjer fra Nybø

Bare den siste drøye uka har det blitt presentert lekkasjer om åtte ulike prosjekter og saker som utløser pengebruk direkte over statsbudsjettet.

Disse åtte sakene har til sammen en prislapp på 253 millioner kroner.

30. august var Nybø i Trondheim og lovet samlet 95 millioner kroner til campussamling på NTNU og Ocean Space Centre. På rekke og rad stod lokale ordførerkandidater sammen med statsråden og statsministeren, som også var med. Og det var vel og merke lokale kandidater fra regjeringspartiene.

Mandag 2. september hadde Iselin Nybø pressekonferanse sammen med rektoren ved Universitetet i Oslo, og det samme scenariet gjentok seg. Lokale representanter for den politiske opposisjonen i Oslo stod på rekke og rad sammen med Venstre-statsrådene Skei Grande og Nybø.

De drysset ut 35 millioner kroner til oppstart for bygging av et nytt museum for vikingskipene.

Kunnskaps- og integreringsminister, Jan Tore Sanner, meldte også onsdag 4. september at regjeringen planlegger å innføre et særskilt tilleggslån på inntil 100.000 kroner per undervisningsår til voksne over 30 år som vil ta høyere utdanning eller fagskoleutdanning.

Til gladsaker som ikke utløser penger over statsbudsjettet i 2020 hører saken om at Nord universitet som får penger til Blått bygg i Bodø til. Det samme gjelder saken om nytt mediehus til Høgskulen i Volda og startsignal for bygging av Elgesetergate 10-14, som et kombobygg mellom NTNU og Samskipnaden.

— Får se smørsiden

Leder for Stortingets presselosje, Mats Rønning sier han har en klar oppfatning av at lekkasjer har blitt mer utbredt de siste årene. Lekkasjene fra statsbudsjettet kommer generelt tidligere i valgår enn andre år.

— Nå fronter statsråder lekkasjer helt fritt. Dette setter både opposisjonspolitikere og journalister i en knipe. Det er flere eksempler på at slike lekkasjer har vært oversolgt, eller i virkeligheten har en mattere farge når man ser hele budsjett-dokumentet, sier han, og legger til:

— Man får smørsiden. Man får ikke vite hvor mye som skal bevilges det neste året, om dette er bokført - og ikke minst hvordan dette skal balanseres med tanke på andre poster. Jeg opplever også at noen saker blir meldt inn som nyhet flere ganger på forskjellige måter, sier han.

Skjedd en endring siden 70-tallet

John Olav Egeland er redaktør og politisk kommentator i Dagbladet. Han forteller at budsjettlekkasjer ikke er noe nytt i det politiske Norge.

— Helt siden jeg var sommervikar på 1970-tallet har det vært budsjettlekkasjer. Den gang var det relativt få, og politikerne ville sjeldent vedkjenne seg lekkasjene. Det ble ikke ansett som korrekt all den tid det budsjettet skal være hemmelig frem til det legges fram for Stortinget.

Han husker særlig en hendelse fra slutten av 1990-tallet som illustrerer utviklingen. Et par dager før statsbudsjettet ble offentliggjort fikk Dagbladet tak i store deler av dokumentet.

— Det ble regnet som en skandale. Etter det ble det innført ekstreme sikkerhetstiltak, blant annet tiltak knyttet til hvordan dokumentet skal trykkes, sier han.

Ifølge Egeland er budsjettlekkasjer nå en del av partienes valgkamp, og det er også i hans erfaring flere lekkasjer i valgår enn ellers. Det har sammenheng med at budsjettet først blir presentert etter valget, og partiene i posisjon bruker fordelen som følger med makten.

Studenter er en ettertraktet velgergruppe

Samtidig er en av Stortingets viktigste oppgaver å vedta et statsbudsjett. Arbeiderpartiets Nils Kristen Sandtrøen (Ap) har tidligere utfordret næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) om lekkasjer fra statsbudsjettet i Stortingets spørretime.

— Partiene er veldig påpasselige med å bruke en retorikk som unngår det faktum at statsbudsjettet skal presenteres av finansministeren for Stortinget. For lekkasjene er et brudd på den forutsetningen. De bruker ord som «vil gå inn for» og «foreslår å bruke», i stedet for å vise til punkt 141B i statsbudsjettet. På den måten unngår politikerne å tråkke over den grensen.

At partiene nå lekker nyheter om nye millioner til nye universitetsbygg, nattog og bedre lånebetingelser i Lånekassen, henger sammen med at studentene er en ettertraktet velgergruppe, ifølge Egeland.

— Studenter er i en del av livet der meninger formes. Klarer partiene å lokke dem til seg nå, er det også en stemme for fremtiden. Det er stor konkurranse om disse stemmene, særlig mellom partiene som satser på miljøsaker, sier han.

Mats Rønning mener budsjettlekkasjer i større grad ble diskutert og problematisert tidligere.

— Dette er en tendens som startet under den rødgrønne regjeringen og som har skutt fart under Solberg-regjeringen, sier Rønning.

— Det er stor pågang fra flere departementer som vil ha sine utspill på før valget. Det er nesten en måned til statsbudsjettet legges fram. Lekkasjene pleier ikke å komme før noen uker før det - men nå har det allerede vært lekkasjer en god stund, sier han.

Nybøs rådgiver: Politikken har endret seg siste 50 år

Kjartan Almenning (V) er politisk rådgiver for statsråd Iselin Nybø (V) og styrer de partipolitiske lekkasjene og gladsakene som embetsverket i Kunnskapsdepartementet ikke skal ha noe med.

— Jeg er ikke nødvendigvis enig i premisset om at det er så veldig mange flere lekkasjer om forskning og høyere utdanning i år enn tidligere år. Men i år har det kommet avklaringer i en del større saker som det har vært høye forventninger til i sektoren og som har vært viktig for mange, slik som vikingtidsmuseet og Campus NTNU. Når regjeringen har kommet til enighet om disse sakene var det etter min mening riktig å annonsere det, og dette har også fått mye oppmerksomhet, sier han.

— Jeg var ikke aktiv i politikken på 1970-tallet og kan ikke dra linjene like langt tilbake som John Olav Egeland. Men jeg finner det naturlig at både politikken og mediedynamikken har endret seg noe de siste 40-50 årene, sier han.

Regjeringers fortrinn

Professor ved Institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo (UiO), Bernt Aardal, mener også lekkasjer fra statsbudsjettet har blitt mer og mer vanlig. Han mener likevel antall lekkasjer i år er på et normalt nivå.

Han mener også at lekkasjene skaper ulike forutsetninger for partiene.

— De andre partiene har ikke mulighet for å ettergå utspillene. Kostnader og potensielle negative sider vet man ikke noe om. Men dette er regjeringens fortrinn sammenlignet med opposisjonen. Man ser det samme ved stortingsvalg, sier han.

Men partiene gjør ikke noe ulovlig når de kommer med lekkasjer.

— Regjeringspartiene lokalt har sine behov. Dette viser den nære sammenhengen mellom nasjonal og lokal politikk. Det er gjerne sånn at når det går bra lokalt har lokalpolitikerne lyst til å skryte og ta æren for det, mens når det går dårlig er det de nasjonale politikernes skyld. Det er et svarteper-spill.

Aardal sier og at lokale politikere er avhengig av nasjonale politikere for å mobilisere velgere.

— Mange lokalpolitikere er ikke så kjente, og kanskje heller ikke så drevne. I 2003 var det et berømmelig forsøk i Nittedal kommune. Kommunen ville holde rikspolitikerne unna og fikk lov til å arrangere kommunevalget i juni istedenfor i september. Resultatet var en helt katastrofalt dårlig valgdeltakelse, sier han.

— Er lekkasjer fra et nasjonalt budsjett udemokratisk eller helt greit i en lokalvalgkamp?

— For det første er det ganske forståelig. Særlig siden lokale nedleggelser rammer et lokalparti kraftig. Hvis partier i det hele tatt skal drive valgkamp og få oppslutning, er lekkasjer det halmstrået de griper til, sier Aardal til Khrono.

Aardal sier at problemstillinger rundt lokal vs. nasjonal politikk dukker opp hver valgkamp.

— Mange nasjonale saker påvirker også lokalpolitikken - som bompengesaken i år. Her gjøres det lokale vedtak, men man har også inngått et nasjonalt forlik, sier han.