Statsbudsjettet: Studentene får egen levekårsundersøkelse

Da Marte Øien ble valgt som leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) i april var hun helt klar på hva som var hennes største ambisjon som leder - å få gjennomført en levekårsundersøkelse.

Mandag kom nyheten om at det er satt av penger til en levekårsundersøkelse i statsbudsjettet. Dermed kan hun i dag juble for gjennomslag.

— Vi er veldig, veldig fornøyde for at regjeringen endelig skal gjennomføre dette, sier en fornøyd Marte Øien til Khrono.

— Dette har vi etterspurt ganske lenge nå. Jeg tror det blir viktig å få kartlagt en rekke situasjoner, og slik få en mer treffsikker politikk fortsetter hun.

Neste år er det ti år siden forrige levekårsundersøkelse for studenter kom. Forsknings og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø (V) foreslår å bruke 10 millioner kroner i 2020 til dette formålet.

— Vi vet at mange studenter sliter med psykiske problemer og ensomhet. Sammen med data fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) vil levekårsundersøkelsen gi oss enda bedre kunnskapsgrunnlag for å finne nye tiltak for bedre studentvelferd, sier Nybø i en pressemelding.

Det er Statistisk sentralbyrå (SSB) som skal gjennomføre undersøkelsen som tar for seg de faktiske økonomiske levekårene til studentene, som arbeid, bidrag fra familien, gjeld og forbruksvaner.

Se Marte Øien direkte fra vandrehallen på Stortinget:

Vil bruke undersøkelsen til å se sammenhenger

— Hvorfor er dette så viktig for NSO?

— Det finnes en rekke undersøkelser som studiebarometeret, SHoT og Eurostudent, som ser på ulike ting som for eksempel økonomi og trivsel på studiet. Studenter står overfor ulike utfordringer, men vi klarer ikke nødvendigvis å se sammenhenger. Det er det enklere å se i en levekårsundersøkelse, sier hun.

Sekunder etter Øien ble valgt som leder av NSO i april valgte hun også å trekke fram ambisjonen om en ny levekårsundersøkelse overfor Khrono:

— Det er ikke godt nok å fatte politiske vedtak basert på en undersøkelse som er fra 2010. Det holder rett og slett ikke. Om vi får en ny undersøkelse vil den gi et godt grunnlag for å jobbe mot å få realisert heltidsstudenten.

Øien sier til Khrono at NSO kommer til å ønske tett dialog framover med Kunnskapsdepartementet om framdrift av undersøkelsen og hva den bør se på.

En stor kampsak blir nå realisert

Med årets statsbudsjett blir også 11 måneders studiestøtte en realitet. Dette har vært en av de største kampsakene for studentbevegelsen.

Marte Øien sier til Khrono at dette generelt og overordnet er et veldig godt budsjett for studentene.

— Endelig får vi 11 måneders studiestøtte. Det er viktig at studentene får lån og stipend alle månedene man studerer, så dette er kjempepositivt, sier Øien.

Vedtaket om å innføre 11 måneders studiestøtte kom som en opptrappingsplan i 2016 og siden 2017 har det blitt gitt en uke ekstra per år. I juni 2020 vil opptrappingen være fullstendig innført som en hel måned. I tillegg foreslår regjeringen å justere studiestøtten med 1,9 prosent slik at studentene har den samme kjøpekraften neste år som i år.

Øien trekker også fram satsing på studentboliger og tilskudd til bygging av 2200 boliger. Regjeringen foreslår å bevilge 822,4 millioner kroner i 2020 til nye studentboliger.

Øien mener likevel regjeringen burde sett på tiltakene som ble foreslått av en arbeidsgruppe som så på studentboliger og la fram rapport i januar år.

— Arbeidsgruppen kom med en rekke tiltak som ville gjøre det enklere å bygge boliger. Vi hadde forhåpninger om at de kom nå, sier Øien.

Foreldrestipend til dem mellom studier og jobb

Regjeringen innfører nå fullt foreldrestipend også for de som får barn i overgangen mellom studiene og jobb.

— Vi tar nå flere grep for å gjøre det enklere å være student, sier Iselin Nybø i en pressemelding.

I dag har denne gruppen bare rett til foreldrestipend fra Lånekassen så lenge de studerer. Ofte har de heller ikke tjent opp rett til foreldrepenger gjennom Nav, fordi de ikke har jobbet nok.

I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen å utvide retten til foreldrestipend fra Lånekassen.

— Forslaget innebærer at personer som får barn enten like før eller innen sju måneder etter de har fullført en grad kan få opptil 140 000 kroner i foreldrestipend over 49 uker. Dette gjør overgangen fra utdanning til jobb enklere for de som blir gravide i slutten av studietiden, sier Nybø.

Ordningen er anslått å koste 13,2 millioner kroner i 2020 og 27 millioner kroner fra og med 2021.

Pedagogstudentene: — Regjeringen satser på at nyutdanna lærere

Pedagogstudentene er også svært fornøyde med årets statsbudsjett og jubler for at regjeringen bevilger over 60 millioner krone til en veiledningsordning for nye lærere fra 2020.

Bevilgningen betyr at over 2000 nyutdanna lærere, fordelt på 186 kommuner og 49 friskoler, nå skal få veiledning og dermed en bedre overgang til yrket.

— Vi har jobbet lenge for at veiledningsordningen må bli finansiert. Det er fantastisk at regjeringen prioriterer veiledning til nyutdanna lærere, sier leder av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Frank Aleksander Bræin.

— Vi vet at veiledning er veldig viktig både for å utvikle gode lærere, og ikke minst, beholde dem i yrket, sier Bræin.

De store tiltakene på internasjonalisering lar vente på seg

Ansa (Association of Norwegian Students Abroad) skriver i en pressemelding at regjeringen i flere år har hatt konkrete mål om internasjonalisering og studentmobilitet, men at de store tiltakene lar vente på seg. Dette svekker Norges konkurranseevne, mener de.

— Internasjonal kompetanse og språkkunnskap er ekstremt viktig for norsk økonomi. Regjeringen snakker stadig varmt om internasjonal erfaring, og hvor viktig det er å øke andelen av norske studenter med erfaring fra utlandet. I dette statsbudsjettet hopper vi ikke helt i retning av hva festtalene har pekt ut tidligere, sier president i Ansa, Hanna Flood.

— Hvis vi skal klare å nå de målene er det avgjørende at studiestøtten økes fra dagens nivå, sier Flood.

Nito studentene mener man må satse mer på teknologiske fag

Leder av Nito studentene, Ole Marius Svendsen, mener regjeringen «i år som tidligere år» unnlater å satse på utdanninger som kan sikre at Norge når klimamålene.

— Dersom Norge skal klare å gjennomføre langtidsplanen og hevde seg internasjonalt innen utdanning, må Regjeringen satse på de teknologiske fagene umiddelbart, sier Svendsen i en pressemelding.

Han mener også at dersom Norge skal klare å nå klimamålene og sikre et bærekraftig velferdssamfunn må det utvikles fagmiljøer av fremragende kvalitet.

— Uten å ta tak i underfinansieringen av ingeniørutdanningene, er det grønne skiftet i fare for å bli kansellert, sier Svendsen.

(7. okt 2019, kl. 21.49: Oppdatert med faktaboks om statsbudsjettet for 2020)