Lærerutdanning: 13 rektorer krever bedre finansiering
Budsjettet. Landets lærerutdanninger er blant de lavest finansierte utdanningene i høyere utdanning. Nå krever 13 rektorer endring og handling fra statsråd Iselin Nybø.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Da utdanningen av grunnskolelærere gikk fra å være fireårig og bli femårig og masterbasert, forventet landets lærerutdannere at staten også ville oppgradere finansieringsrammene av utdanningen.
En masterbasert utdanning er langt dyrere, blant annet fordi kravene til kompetansen i den faglige staben er høyere.
Nå har tretten rektorer ved universiteter og høgskoler skrevet brev til Iselin Nybø der de krever at regjeringen hever status på lærerutdanningen, og sikrer nødvendig finansiering. Dette kan skje gjennom statsbudsjettet der de ulike finansieringskategoriene til utdanningene stadfestes.
— En betydelig kostnadsøkning å bli master
— Vi tillater oss imidlertid å peke på at å gå fra en fireårig bachelorutdanning av grunnskolelærere til en femårig integrert masterutdanning medfører en betydelig kostnadsøkning, skriver rektorene.
De trekker særlig fram tre forhold:
- Økte lønnskostnader på grunn av andre kompetansekrav til de faglig ansatte.
- Enda høyere utbetalinger til praksisfeltet som fortsatt dekkes over institusjonenes budsjetter.
- Det femte studieåret gir 25 prosent flere studenter i lærerutdanningene, noe som medfører økte arealbehov og driftskostnader fra høsten 2021.
Store krav til mer kompetanse
I brevet trekker rektorene fram at studietilsynsforskriften stiller minstekrav til kompetanse ved ulike typer utdanninger.
Mens bachelorutdanninger kun har krav om at 20 prosent av de faglig ansatte skal ha førstekompetanse, krever masterutdanninger minst 50 prosent. 10 prosent av disse igjen skal være professorer eller dosenter.
Rektorene viser også til at de fleste lærerutdanningene har etablert egne doktorgradsprogram for å skaffe seg nødvendig førstekompetanse og styrke forskningsvirksomheten i tilknytning til lærerutdanningene. For PhD kreves 50/50 professorer og førsteamanuenser.
Curt Rice: OsloMet får dobbelt så mange masterstudenter totalt
Curt Rice er rektor på OsloMet og sjef foren av landets største lærerutdanninger, og er en av dem som har signert brevet.
— I og med denne lærerreformen så får OsloMet faktisk en dobling av antall masterstudenter totalt sett. Det påfører oss betydelige merutgifter og dette må finansieres opp, sier Rice.
Han understreker at rektorene støtter lærerreformen og den vektleggingen av kvalitet i utdanningens om departementet legger opp til.
— Men de er altså nødt til å finansiere opp sine tiltak, poengterer Rice.
I tillegg til utfordringene med at man må ansatte langt flere med mer kompetanse som også har krav på mer forskningstid, trekker Rice fram utfordringene med praksis.
— Jeg har merket meg at opplegget rundt praksis er forskjellig når man ser på helse og lærerutdanning. Helseforetakene har et krav på seg til å stille praksisplasser til rådighet, og helseforetakene blir til en viss grad kompensert. For oss i lærerutdanningen møter vi motsatte utfordringer. Skolene har ikke krav på seg til å ta i mot praksislærere, og det er vi på institusjonene som må kompensere skolene for praksisplassene, sier Rice.
Han minner også om at den nye masterbaserte utdanningen legger opp til flere praksisdager, og når det blir flere studenter i utdanningen så må også denne utgiftsøkningen kompenseres.
25 prosent flere lærerstudenter høsten 2021
Fra og med høsten 2021 får utdannigene av grunnskolelærere 25 prosent flere studenter fordi det fra denne høsten vil være fem parallelle trinn mot tidligere fire.
Rektorene skriver at dette øker behov for undervisningsrom, lesesaler og andre arealer, infrastruktur og lærerkrefter også med 25 prosent.
— Vi, rektorer ved institusjoner som driver lærerutdanning, er stolte av å stå i spissen for en så viktig utdanning, og støtter fullt ut omleggingen til fem år, slik at norske lærere kan bli enda bedre utdannet for sin viktige samfunnsoppgave. For å nå regjeringens ambisjoner for de nye grunnskolelærerutdanningene må finansieringen av disse utdanningene styrkes, skriver rektorene, og krever:
— Dette kan best skje ved at det femte året finansieres ved tildeling av nye studieplasser og at disse utdanningene får høyere kategori i departementets finansieringssystem.
Lover at det kommer penger
I statsbudsjettet for 2019 har regjeringen skrevet:
«Studentar som blei tatt opp til dei nye femårige grunnskolelærarutdanningane i 2017, vil fullføre utdanninga i 2022. På bakgrunn av behov i skolen for fleire lærarar vil regjeringa føre vidare eit nasjonalt kandidatmåltal for dei femårige grunnskolelærarutdanningane på totalt 1 913 kandidatar. Dette er det same nivået som for dei fireårige grunnskolelærarutdanningane. Behovet for midlar til å finansiere det femte studieåret slår ut hausten 2021 for dei studentane som starta hausten 2017. Regjeringa vil derfor i statsbudsjettet for 2021 foreslå å løyve midlar til dei institusjonane som tilbyr det femte året i grunnskolelærarutdanningane.»
Lærerutdannerne har tidligere uttrykt til Khrono at de synes det er urovekkende at regjeringen og departementet ikke allerede nå konkretiserer hvordan og hvor mye de vil kompensere.
Krav over lang tid
Allerede i 2015 markerte Pedagogstudentene at de var bekymret for at finansieringen av lærerutdanningene ikke ble løftet når den skulle bli en masterutdanning.
- Les fra 2015: Urolige for mastersatsing i lærerutdanningen
På lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus forutså de utfordringene allerede i 2014.
- Les fra 2014: Trenger mer penger og plass til 5-årig lærerløp
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!