Debatt ● Åse Wetås

Forenklet framstilling om norsk fagspråk fra publiserings­utvalget

Norsk fagspråk er under sterkt press fra engelsk i akademia. Språkrådet mener det er tvilsomt om forskningen kan fritas helt fra å stå bak dette presset, slik Publiseringsutvalget ser ut til å mene.

En undersøkelse blant vitenskapelig ansatte fra 2022, viser en sterk favorisering av engelsk, skriver Språkrådets direktør. — Dette harmonerer dårlig med publiseringsutvalgets forsøksvise friskmelding av norsk fagspråk.
Åse Wetås
Direktør Åse Wetås
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det nasjonale publiseringsutvalget leverte i slutten av mai utredningen Kvalitet i vitenskapelig publisering, utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. I et lengre avsnitt om norsk fagspråk konkluderer utvalget med at publiseringsindikatoren «samvirker godt med målene om en gunstig utvikling for norsk som fagspråk» (s. 105). 

Språkrådet mener utvalget bommer i analysen som denne konklusjonen bygger på. Det er en kjensgjerning at norsk fagspråk er under sterkt press fra engelsk i høyere utdanning, og det er tvilsomt om forskningen kan fritas helt fra å stå bak dette presset.

Utvalget kritiserer bruken av begrepet domenetap slik det er brukt i handlingsplanen for norsk fagspråk i akademia, som kom i fjor. De mener begrepet ikke er egnet til å beskrive situasjonen for norsk fagspråk i vitenskapelig publisering. 

De forsvarer dette synet ved å vise til en artikkel av Dag Finn Simonsen fra 2002. Simonsens drøftinger av begrepsparet domene og domenetap i denne artikkelen er basert på en tidlig definisjon av domenebegrepet, som er hentet fra sosiolingvistikken. Begrepsparet er videreutviklet på 2000-tallet, og innenfor språkplanlegging og språkstyring er det nå vanlig å definere domene på i alle fall to måter: samfunnsdomene (dvs. samfunnsområde eller -sektor) og faglig domene (dvs. fagområde). 

En slik definisjon ligger også til grunn i språklovsproposisjonen (Prop. 108 L (2019—2020)) (s. 86): «I språkvitskapen blir domenetap bruka om situasjonar der eit språk blir fortrengt av eit anna (større) språk innanfor ulike samfunnsområde og fagområde. Døme på slike samfunnsområde er forsking, undervisning, faglitteratur, medium, religion, teknologi, næringsliv osb.» (vår understreking).

Begrepet domenetap står altså sentralt i diskusjonen om hvorvidt norsk er sikret som et samfunnsbærende språk som skal kunne brukes på alle samfunnsområder og i alle deler av samfunnslivet i Norge, som det står i språkloven. Skal vi hindre domenetap, må språket derfor bygges ut innenfor alle samfunnsdomener (også innen forskning, undervisning og faglitteratur) og innenfor alle faglige domener. Det innebærer at nye fagområder må gis et norsk fagspråk, og at fagspråket på gamle fagområder ikke forvitrer fordi det fortrenges av engelsk, men heller bygges ut etter hvert som faget utvikler seg. 

Det er nettopp dette som ligger til grunn for handlingsplanen for norsk fagspråk i akademia — og for den norske språkpolitikken på 2020-tallet.

Det er tydeligvis maktpåliggende for utvalget å vise at det ikke er noen fare for norsk fagspråk innenfor vitenskapelig publisering.

Åse Wetås

Det er tydeligvis maktpåliggende for utvalget å vise at det ikke er noen fare for norsk fagspråk innenfor vitenskapelig publisering, siden antallet vitenskapelige publiseringer på norsk innen samfunnsvitenskap og humaniora er konstant, selv om andelen er redusert fra henholdsvis 33 til 24 prosent og 42 til 27 prosent i perioden 2011—2019. Grunnen til den store prosentvise nedgangen er at mengden publiseringer på engelsk øker kraftig. 

En økning i forskningspubliseringer vitner om økt forskningsaktivitet og en utvidelse av forskningsområder. Vi vet ikke om publiseringen på norsk skjer innenfor nye forskningsområder, eller om den skjer innenfor de gamle, veletablerte områdene. Vi har imidlertid grunn til å tro at det foregår forskning innenfor nye forskningsområder der det ikke etableres noe norsk fagspråk i det hele tatt. Det gjelder også innenfor naturvitenskap og teknologi, der omtrent ingenting publiseres på norsk, og innenfor medisin og helsefag, der svært lite publiseres på norsk. 

Alle disse fagområdene er like viktige for at norsk skal sikres som et samfunnsbærende språk. I en slik situasjon er det åpenbart for Språkrådet at det norske fagspråket er sårbart.

I utredningen brukes formidlingspublikasjoner om «de av forskernes publikasjoner som ikke er vitenskapelige». Det vises til at det er registrert et stort antall slike publikasjoner i Cristin siden 2011, og at 85 prosent av dem er på norsk. Vi vet at Cristin inneholder mange registreringskategorier som regnes som formidling. 

De av kategoriene som er viktige for å styrke og videreutvikle det norske fagspråket, er kategorier for skriftlige, kvalitetssikrede tekster av en viss lengde, som lærebøker, fagbøker og leksikonartikler, og disse utgjør bare en liten brøkdel av formidlingen som er registrert i Cristin. Derfor er det uheldig at utvalget ikke spesifiserer nærmere hva de mener med formidlingspublikasjoner. 

Vi har imidlertid grunn til å tro at det foregår forskning innenfor nye forskningsområder der det ikke etableres noe norsk fagspråk i det hele tatt.

Åse Wetås

De sier heller ikke noe om utviklingen siden 2011. Har prosentandelen norsk vært konstant i disse om lag ti årene, eller har forholdet mellom publiseringer på norsk og på andre språk endret seg? Reflekterer omfanget av bidrag i disse formidlingskategoriene i Cristin den svært store økningen i tallet på forskerårsverk i perioden? Og hvordan er fordelingen på de enkelte fagområdene? 

Sammen med Sikt og HK-dir arbeider Språkrådet med å få fram statistikk for formidlingskategoriene som er viktige for norsk fagspråk. Målet med det er å få svar på disse spørsmålene og dermed kunne si litt mer om situasjonen for norsk fagspråk når det gjelder formidling.

Språkrådet er enig i at en hel del av forskningen og forskningspubliseringen må foregå på engelsk, og at den kanskje alltid har foregått på et annet språk enn norsk innenfor noen fagområder. Det er likevel nødvendig å utvikle norsk fagspråk på alle fagområder, slik at forskerne, også de som ikke har norsk som morsmål, har mulighet til å kommunisere (og tenke) om faget på norsk. Da vil det også være mulig å formidle forskningsresultater på norsk til et norsk publikum og dermed både sikre en opplyst offentlig samtale og en utvikling av norsk språk som gjør det brukelig på alle samfunnsområder og i alle deler av samfunnet i Norge.

I avsnittet om norsk fagspråk i utredningen er utvalgets konklusjon at begrepet balansert flerspråklighet er bedre egnet enn domenetap når «man vil beskrive og styre forskernes bruk av språk når de publiserer». Her viser utvalget til Helsingforsinitiativet om flerspråklighet i formidling av forskning, for øvrig et viktig initiativ som Språkrådet støtter. Begrepet balansert flerspråklighet brukes for å fremme dette initiativet, men det forekommer ikke i selve initiativteksten. 

Dersom balansert flerspråklighet skal bety at det skal legges til rette for at forskerne skal kunne publisere på de språkene de mener det er relevant å publisere på, vil Språkrådet advare mot en slik tilnærming. Hvis alt skal hvile på den enkelte forskerens preferanser der og da, har vi slett ingen garanti mot domenetap. Derfor må sektoren ha på plass strukturer og insentiver som bidrar til at norsk oppfattes som relevant i sektoren.

Språkrådet ser at det sterke fokuset på forskningspublisering og særlig publisering på engelsk, blant annet knyttet til finansieringsordningen og til merittering, får konsekvenser også for andre deler av høyere utdanning. Tall fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) viser at det i stadig flere emner undervises på engelsk, også på lavere nivå. 

Det trengs en grundigere analyse av hvor godt eller hvor dårlig publiseringsindikatoren samvirker med «målene om en gunstig utvikling for norsk som fagspråk».

Åse Wetås

En undersøkelse blant vitenskapelig ansatte ved universitet og høyskoler, utført av Rambøll på oppdrag fra Språkrådet og Termportalen/UiB i 2022, viser en sterk favorisering av engelsk både i forskningspublisering og i skriftlig formidling i høyere utdanning. Undersøkelsen viser også at nesten halvparten av respondentene mener at det i noen eller større grad mangler norske faguttrykk innenfor faget deres, noe som harmonerer dårlig med publiseringsutvalgets forsøksvise friskmelding av norsk fagspråk.

Derfor trengs det en grundigere analyse av hvor godt eller hvor dårlig publiseringsindikatoren samvirker med «målene om en gunstig utvikling for norsk som fagspråk». Analysen bør helst utføres av noen andre enn de som er satt til å forvalte indikatoren.

Publiseringsutvalget etterlyser en tettere dialog med blant annet Språkrådet, noe vi selvfølgelig stiller oss positive til.

meninger publiseringsutvalget debatt internasjonalisering språkrådet norsk fagspråk åse wetås publisering
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS