UiO undergraver medisinsk forskning på norsk

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Frem til 2018 kunne ph.d.-avhandlinger ved Det medisinske fakultet, UiO, inneholde en eller flere vitenskapelige originalartikler publisert i Norges eneste medisinskvitenskapelige tidsskrift: Tidsskrift for Den norske legeforening (TDNLF). En eller annen gang etter dette bestemte imidlertid fakultetet seg for at dette ikke lenger var mulig. 

publisering

Her får ansatte lønnsbonus for å publisere: — En god anerkjennelse

Så vidt vi vet har verken stipendiater eller veiledere noen gang blitt informert om denne «nullingen» av et av Kanalregisterets godkjente nivå 1-tidsskrift. Dette har skapt problemer for flere ph.d.-kandidater som allerede har fått publisert sine resultater i TDNLF — publikasjoner som i tråd med internasjonal praksis selvsagt ikke kan avpubliseres for deretter å publiseres annet sted.

Begrunnelsene fra Det medisinske fakultetet har skiftet, fra at alle artiklene i avhandlingen skal være publisert bare på engelsk, noe som utelukker dette norske tidsskriftet, til at tidsskriftet ikke holder «internasjonal standard». Ingen av delene er riktig, og avgjørelsene undergraver universitetets plikt til å bidra å utvikle norsk fagspråk. 

publisering

Nivå 2 for tidsskrifter kan stå for fall: — Betyr lite for den enkelte forsker

La oss ta vitenskapelig standard først: Tidsskrift for Den norske legeforening er et fagfellevurdert tidsskrift med diamant åpen tilgang (Diamond Open Access), som følger anbefalingene fra International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE), er medlem av Committee on Publication Ethics (COPE), og er indeksert i Pubmed, Google Scholar, Crossref, ESCI og DOAJ (Directory of Open Access Journals). 

Alle innsendte vitenskapelige manuskripter vurderes både redaksjonelt og av minst to eksterne fagfeller i en til tre omganger. Godkjenningsandelen for innsendte originale vitenskapelige manuskripter er om lag 35 prosent. Mens et refusert manuskript skrevet på engelsk kan sendes til en av de mange tusen andre engelskspråklige medisinske tidsskriftene, inntil det til slutt blir akseptert i et bortgjemt tidsskrift svært få leser, er det ofte bare én sjanse når man skriver på norsk.

Tidsskrift for Den norske legeforening har, i tillegg til sine 13 ansatte leger, majoriteten med doktorgrad, 190 faglige medarbeidere som utfører fagfellevurderinger. Disse er norske — men også internasjonalt anerkjente eksperter innenfor sine respektive fagfelt. I tillegg brukes eksterne timebetalte professorer som konsulenter i hhv. statistikk og kvalitativ metode. TDNLFs vitenskapelige redaktør er styremedlem i COPE, der hun blant annet bedømmer hvorvidt andre vitenskapelige tidsskrifter holder tilfredsstillende standard. Sjefredaktøren er styremedlem i European Association of Science Editors.

Heldigvis for norsk medisinsk fagspråk publiserer TDNLF primært på norsk. Men heldigvis for medisinske forskere oversettes de aller fleste vitenskapelige artiklene også til engelsk før publisering. I likhet med for andre tospråklige tidsskrifter, indekseres artiklene i Pubmed som tospråklige versjoner av samme artikkel, og Pubmed lenker primært til den engelske versjonen. De engelskspråklige versjonene har alene i overkant av 1 million sidevisninger årlig, og besøkes av IP-adresser fra alle kontinenter, viser trafikkanalysene. I en engelskspråklig norsk ph.d.-avhandling er det naturlig at den engelske versjonen inngår, og artikler publisert i tidsskriftet har flere ganger inngått i norske doktorgradsavhandlinger ved både UiO, NTNU og UiB. For UiOs del altså sist i 2018.

forskningstid

Ansatte som publiserer for lite, får mindre forskningstid

Tidsskriftets problem synes også å være at det er nasjonalt, noe som for UiO sin del synes å stå i motsetning til det å være internasjonalt. En rekke av verdens ledende medisinske tidsskrifter utgis i likhet med TDNLF av en nasjonal organisasjon. British Medical Journal (BMJ), Journal of The American Medical Association (JAMA), Journal of the Canadian Medical Association (CMAJ) er bare noen eksempler på ledende medisinske tidsskrifter som (så vidt vites) godkjennes av det medisinske fakultet ved UiO. UiOs holdning synes altså å være at nasjonale medisinske tidsskrifter godkjennes, bare de ikke ligger i Norge.

Om utgiver av et vitenskapelig tidsskrift er «nasjonal» eller «internasjonal» er etter vårt skjønn irrelevant. Det avgjørende må være at et vitenskapelig tidsskrift er internasjonalt tilgjengelig, at det vitenskapelige nivået er bra, og at det følger internasjonalt aksepterte standarder for god publiseringsskikk.

publisering

Over 170 norske artikler er blitt publisert i tids­skrift som blir svartelistet

En del forskning kan ha svært høy kvalitet, men ha et tema som gjør at den likevel er mest relevant i Norge. For eksempel er det viktig at god forskning på obduksjonspraksis, eller regionale forskjeller i helse i Norge publiseres på norsk i et tidsskrift som har bred leserkrets både blant leger, akademia for øvrig og blant beslutningstakere i Norge.

Det er bedømmelseskomitéene som er satt til å vurdere kvaliteten på en innsendt ph.d.-avhandling. Ved å a priori underkjenne et internasjonalt anerkjent vitenskapelig tidsskrift som TDNLF synes det som om fakultetet mistror sine egne bedømmelseskomitéer, og heller har en fagpolitisk agenda om å hindre at norsk forskning publiseres tospråklig.

Debatt ● Arne Vestbø

Sats på lærebokordningen!

Dette er i så fall stikk i strid med universitetseiers uttalte ambisjon. «For at norsk fagspråk skal sikrast i åra som kjem, må vitskapleg tilsette ha tilgang til gode norskspråklege publiserings- og formidlingskanalar», heter det i Regjeringens handlingsplan for norsk fagspråk i akademia. Regjeringen øker nå også tilskuddsordningen for norske vitenskapelige tidsskrifter, nettopp for at norske forskere skal ha slik tilgang. 

Regjeringens forskningspolitiske signaler er mer enn tydelige. UiO velger å styre i motsatt retning, ved å underkjenne Norges eneste norskspråklige medisinskvitenskapelige publiseringskanal.

Debatt ● Erika Eidslott

Publiseringens hamsterhjul