Fortsatt behov for forsker­involvering og kvalitets­orientering

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det nasjonale publiseringsutvalget har levert sin utredning om den framtidige rollen til publiseringsindikatoren. Publiseringsutvalget er samstemt i at vurdering av kanalkvalitet forutsetter en faglig organisering, at indikatoren er viktig for statistikk og analyseformål både nasjonalt og innad på institusjonene, og at kanalregisteret har blitt stadig viktigere for å skille mellom publiseringskanaler som holder vitenskapelig standard og mer tvilsomme kanaler. 

Når det gjelder inndeling i to nivåer for kvalitet på publiseringskanaler er utvalget delt. Et flertall i utvalget (7 medlemmer) anbefaler å videreføre dagens ordning med to nivåer, mens et mindretall (1 medlem) anbefaler en variant med ett nivå.

publisering

Nivå 2 for tidsskrifter kan stå for fall: — Betyr lite for den enkelte forsker

Oppdrag fra KD: Utredningen er gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som ønsket å se nærmere på den videre organiseringen av publiseringsstatistikken og Kanalregisteret etter at finansieringssystemet til universiteter- og høyskoler er endret. Mens publiseringspoeng ikke lenger vil være en del av finansieringssystemet for UH-institusjonene, vil de fortsatt inngå i finansieringssystemet til helseforetak og forskningsinstituttene.

Godt kunnskapsgrunnlag: Publiseringsutvalget har vært opptatt av at utredningen skal ha et godt kunnskapsgrunnlag om hvordan indikatoren, publiseringsstatistikken og kanalregisteret brukes i dag. Derfor har vi valgt å invitere institusjoner og fagorgan til å gi oss skriftlige innspill. 

Videre har publiseringsutvalget invitert til en lang rekke møter med foreninger, akademier og myndighetsorganer som bruker statistikken til ulike formål. Det er også gjennomført en selvstendig gjennomgang av historiske dokumenter, gjennomgang av løsninger i andre land og en vurdering av ressursbruken tilknyttet faglig organisering, kanalregisteret og rapporteringen. Til sammen utgjør dette datagrunnlaget for denne utredningen.

Debatt ● Arbeidsutvalget i Det nasjonale publiseringsutvalget

Tre råd i et uoversiktlig publiserings­landsskap

Utstrakt bruk: Gjennom utredningen beskriver vi hvordan publiseringsindikatoren ble utviklet og innført i universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og helseforetakene, og hvordan den hadde ulike formål knytta til utforming av statistikk, som indikator i finansieringssystemene, og som insentiv for å styrke omfang og kvalitet av forskningsaktiviteten. Men, over tid har indikatoren vist seg å få en langt videre bruk. 

Indikatoren brukes til styrings- og analyseformål både nasjonalt og innen de enkelte institusjonene. Videre dokumenteres det hvordan kanalregisteret indikatoren bygger på spiller en viktig veiledende rolle for forskere og fagmiljøene.

Stort potensial for å spare ressurser: I arbeidet med utredningen har vi forsøkt å dokumentere ressursene som brukes på publiseringsindikatoren knyttet til faglig organisering, forvaltning og utvikling av registrene, og rapportering. Våre beregninger viser at det er rapporteringen som er det mest ressurskrevende. Hele 96,4 prosent av de samlede ressursene som medgår er knyttet til innrapportering av publikasjoner og kvalitetssikring av at det rapporteres riktig. Videre representerer drift av registeret over vitenskapelige kanaler, kanalregisteret, 2,4 prosent og den faglige organiseringen 1,2 prosent av ressursbruken. 

Den faglige organiseringen er forskernes deltakelse i arbeidet med å vurdere kvaliteten på vitenskapelige publiseringskanaler. Mange har antatt at denne deltakelsen er ressurskrevende, men det viser seg altså at dette står for en svært liten del av den samlede ressursbruken. Publiseringsutvalget har også mottatt en lang rekke konkrete forslag til hva som kan forenkles og forbedres i tilknytning til rapportering av publikasjoner. Gjennom dialog med representanter for de ansvarlige for rapportering ved institusjonene estimerer vi at det skal være mulig å redusere ressurser som medgår til rapportering med ca. 30 prosent, noe som tilsvarer ca. 47 årsverk.

Fagmiljøenes og institusjonenes vurderinger: Innspillene fra fagmiljøer og institusjoner i de tre forskningssektorene viser at det er stor oppslutning om en modell som bygger på dagens system. Det er stor enighet om Kanalregisterets betydning som veileder til god publisering for det norske forskersamfunnet og det er et økende behov for kvalitetssikring av vitenskapelige publiseringskanaler. 

Fersk rapport

Publisering i realfag har gått i været

Det er også sterk enighet om at arbeidet med å vurdere kanalkvalitet krever faglig organisering. Det er ulike meninger om hvorvidt ordningen med å skille mellom to nivåer for kanalkvalitet bør videreføres. I UH-sektoren og helseforetakene er det delte meninger, mens det i instituttsektoren er tydelig støtte til en videreføring av en modell med 2 nivåer.

Ellers er det flere som uttrykker bekymring for at datakvaliteten og deltakelsen fra UH-sektoren vil svekkes når indikatoren ikke lenger inngår i denne sektorens finansieringssystem. Det er flere forslag til videreutvikling og forbedring av indikatoren. Noen av forslagene er knyttet til den faglige organiseringen, noen er knyttet til kanalregisteret, mens de fleste forslagene er knyttet til forenklinger og redusert ressursbruk.

Åpen publisering, ansvarlig vurdering av forskere og norsk fagspråk: Publiseringsindikatoren er ofte diskutert i sammenheng med tre andre initiativer som etter hvert ble nye deler av forskningspolitikken etter at indikatoren ble innført for 20 år siden. De tre initiativene er åpen publisering, ansvarlig vurdering av forskning, og norsk fagspråk. I utredningen diskuterer vi om publiseringsindikatoren står i et motsetningsforhold til disse tre politikkområdene. Sammenfattende mener Publiseringsutvalget at publiseringsindikatoren ikke har vist seg å motvirke, men tvert om kan samvirke med målene for disse tre initiativene.

Debatt ● Are Brean og Trygve Holmøy

UiO undergraver medisinsk forskning på norsk

Mandatets føringer: Som svar på mandatet til Kunnskapsdepartementet har publiseringsutvalget utredet tre modeller, en organisering som ligner dagens system og som er mest mulig effektivt gjennomførbart i lys av endringene i finansieringssystemet i UH-sektoren og samtidig ivaretar instituttsektorens og de regionale helseforetakenes behov, et alternativ som innebærer vesentlig, reduserte samlede administrasjonskostnader og et alternativ som dekker flere av forskersamfunnets informasjonsbehov knyttet til vitenskapelig publisering og publiseringskanaler vesentlig bedre enn i dag.

Utvalgets anbefalinger: Utvalget er samstemt i at vurdering av kanalkvalitet forutsetter en faglig organisering, at indikatoren er viktig for statistikk og analyseformål både nasjonalt og innad på institusjonene, og at kanalregisteret har blitt stadig viktigere for å skille mellom publiseringskanaler som holder vitenskapelig standard (nivå 1) og mer tvilsomme kanaler. Når det gjelder inndeling i to nivåer for kvalitet, anbefaler et flertall av publiseringsutvalgets medlemmer (7 medlemmer) en variant med to nivåer, mens et mindretall (ett medlem) anbefaler variant med ett nivå.

Flertallet (7 medlemmer) legger vekt på at en variant med to nivåer virker stimulerende på forskningskvalitet, at kanalregisterets informasjon om to nivåer gir nyttig veiledning om kanalkvalitet for forskere, samt at det gir viktig informasjon om forskningskvalitet for analyse og styringsformål. Dersom man skulle fjerne nivå 2 vil man miste vesentlig informasjon, og det er risiko for at man vil miste et viktig insentiv for kvalitet, og stimulere kvantitet i publiseringen over kvalitet. Mindretallet (1 medlem) legger vekt på at det er viktig å videreføre et nivå 1 som styrker vitenskapelig publisering på norsk språk gjennom at norske og internasjonale kanaler sidestilles.

Publiseringsutvalget anbefaler altså en modell som bygger på dagens system: Dette er også tungt understøttet av innspillene fra høringsrundene som er gjennomført i forkant av denne rapporten. Vi vurderer samtidig at det er flere tiltak som kan og bør gjennomføres. Disse er knyttet til den faglige organiseringen av indikatoren, hvordan rapporteringen gjennomføres, infrastrukturen for kanalregisteret, samt behovet for internasjonalt samarbeid om arbeidet med kanalregisteret.

Innlegget er skrevet av publiseringsutvalgets arbeidsgruppe for utredningen: Tanja Storsul (leder), Jens Petter Berg, Henrik Urdal, Gunnar Sivertsen og Vidar Røeggen

Debatt ● Per S. Refseth og Morten Oksvold

Publiserings­utvalget anbefaler å melde inn bekymringer. Vi forsøkte.