Har ingen tro på frivillig norsk­opplæring for stipendiater. — Naivt

Onsdag kom nyheten om at regjeringen ikke vil lytte til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), som har anbefalt at kravet om 15 studiepoeng for utenlandske doktorgradsstipendiater og postdoktorer bør droppes.

Beslutningen om å innføre obligatorisk norskkurs ble møtt med krass kritikk blant annet fra Forskerforbundet, som konstaterte at forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel verken hadde lyttet til en samlet sektor eller til sitt eget fagdirektorat.

Men Hoel avviser kritikken og mener obligatoriske studiepoeng i norsk er helt nødvendig.

— Utviklingen har kommet til et punkt der vi ikke lenger kan håpe at dette vil løse seg av seg selv, sier han til Khrono.

Han mener at svekkelsen av norsk fagspråk og økningen i bruk av engelsk opplagt henger sammen med at nær halvparten av stipendiatene og tre fjerdedeler av postdoktorene nå kommer fra utlandet.

— Vi trenger en større endring av praksis for å bevare norsk fagspråk, og det er naivt å tro at det vil skje hvis norskopplæring fortsatt skal være frivillig. Her er både sektoren og samfunnet tjent med klarere regler, kommer det fra ministeren.

— Rett og rimelig

På spørsmål om hva han tenker om motstanden norskkravet møtte da det først ble lansert i vinter, svarer Hoel at Kunnskapsdepartementet har gått grundig gjennom innspillene som har kommet.

— Vi er ikke overrasket over at det har kommet kritikk fra en del universiteter og høgskoler. Men i dette tilfellet veier de samfunnsmessige hensynene tungt, sier Hoel, og fortsetter:

— Jeg mener det er rett og rimelig at vi må gjøre en bedre jobb med å integrere utenlandske ansatte og sørge for at de kvalifiserer seg for videre karriere i Norge.

språk

Lyttet ikke til direktoratet — innfører obligatorisk norskkurs

— Tiltaket er viktig

Hoel peker på at formålet med at staten hvert år bruker store pengesummer på internasjonale stipendiater og postdoktorer, er at de skal bli værende i landet.

— Norge trenger høyt kvalifisert arbeidskraft, og vi trenger internasjonal rekruttering. Da må vi integrere de utenlandske stipendiatene på arbeidsplassen og kvalifisere dem for en karriere i Norge.

— Kunne dette blitt gjort uten å innføre et krav om 15 studiepoeng?

— Vi mener at tiltaket er viktig for å bevare norsk fagspråk og integrere ansatte, at det er godt egnet til disse formålene og at omfanget er forholdsmessig, svarer Hoel.

— Noen har vist til kostnadene, men et begynnerkurs i norsk er en svært liten kostnad målt opp mot de mange milliardene staten bruker på disse rekrutteringsstillingene. Kostnaden er også liten målt opp mot den samfunnsmessige verdien av å bevare det norske fagspråket. Institusjonene må tilpasse bruken av stipendiatstillingene og bevilgningene de rår over slik at de kan integrere de utenlandske stipendiatene og postdoktorene på en god måte, avslutter statsråden.

— Meget skuffet

Ingvild Bergom Lunde, leder i Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) ble meget skuffet da gårsdagens nyhet fra regjeringen ble offentliggjort.

— Vi har vært bekymret for at dette skulle bli resultatet, sier hun til Khrono.

SiN var blant organisasjonene som signerte oppropet som ble etablert i vinter etter at det opprinnelige — og nå vedtatte — forslaget ble kjent.

— I kjølvannet av oppropet mobiliserte flere av våre medlemsorganisasjoner seg og uttrykte stor bekymring for det foreslåtte norskkravet, forteller Lunde.

norskkrav

Advarer mot å tvinge ansatte på norskkurs

— Ikke rettferdig

Hun sier seg helt enig med leder i Forskerforbundet Guro Lind, som onsdag sa til hrono at det ikke er rettferdig å gi utenlandske stipendiater mindre tid til forskning, formidling og undervisning enn norske kolleger.

— Dette støtter vi fullt ut. Å kreve at midlertidige internasjonalt ansatte må ta 15 studiepoeng i norsk uten å legge opp til at de skal få forlenget periode eller redusert arbeidsoppgaver, er en stressfaktor som kan forsinke doktorgraden, sier Lunde, som også kaller det en forskjellsbehandling i forhold til kravene som stilles til norske stipendiater.

— Det går imot et inkluderende arbeidsmiljø. Vi vet at de fleste internasjonale forskere ønsker å lære seg norsk, og vi skulle gjerne sett at forskriften fortalte at stipendiatene hadde rett på norskopplæring, men at det ikke var et krav. Å forskriftsfeste rett til norskkurs ville vært et bedre alternativ, sier Lunde.