Emne: norsk fagspråk

Rektorkandidat må avklare om norsk fagspråk og ph.d.-kandidaters rettigheter

Språkkrav er feil og dyr medisin for å sikre norsk fagspråk

Vi har forståing for at Oddmund Hoel ynskjer å styrke og verne om det norske fagspråket, men obligatoriske språkkrav er både feil og dyr medisin for å sikre dette. Her er Akademiet for yngre forskarar (AYF) sine forslag for å sikre norsk fagspråk.

Kontraproduktivt språkkrav

Hvis målet til Oddmund Hoel er at flere utenlandske stipendiater skal bidra i norsk arbeidsliv, kan språkkravet få motsatt effekt.

Statsråd Hoel svarar på kritikk: Språkkrava er nødvendige for å berge norsk fagspråk

Kvifor har regjeringa fastsett krav om norskopplæring for stipendiatar og postdoktorar som ikkje kan norsk, sjølv om ei rekkje representantar frå sektoren protesterer? Statsråden svarar på kritikken.

Pålegg om norskopplæring er populistisk politikk

Den nye forskriften om pålagt norskopplæring for utenlandske stipendiater og postdoktorer er populistisk symbolpolitikk som skader de mest sårbare, uten å ha en forutsigbar effekt på det norske fagspråket.

Så mye koster kravet om norskopplæring, ifølge fysikkprofessor

Jeg tror ikke at de som har utarbeida forslaget til krav om norskopplæring har tenkt grundig gjennom konsekvenser og potensielle problem.

Er norske fagspråk truet?

Universitetene møter nå nok en mistillitsreform. Denne gangen handler det om fagspråk.

Mange misforståingar om norskopplæring i akademia

Det nye språkkravet er avgjerande for å gjenreise det norske fagspråket i akademia. Dessverre byggjer debatten på fleire misforståingar.

The struggle of learning a new language is real

Here are three dilemmas about demanding researchers to learn Norwegian within their working hours.

Norsk medisinsk fagspråk bør rødlistes som en truet art — ikke svartelistes

Avvisningen av norskspråklige artikler i medisinske doktoravhandlinger ved Universitetet i Oslo er et eksempel på at norsk medisinsk fagspråk er truet.

Universitets- og høgskule­sektoren må setje arbeidet med norsk terminologi i system

Gjennom fleire tiltak dei siste åra har politikarane meldt klart ifrå at sektoren må setje arbeidet med norskspråkleg terminologi i system. Nå er tida inne for at sektoren utfører oppdraget.

UiO undergraver medisinsk forskning på norsk

Regjeringen ønsker at norske forskere skal ha tilgang til gode norskspråklige vitenskapelige publiseringskanaler. Universitetet i Oslo ønsker det tydeligvis ikke.

Språkdebatt på feil premiss

Det finst meir hensiktsmessige måtar å sikre eit levande norsk fagspråk på enn å tvinge unge forskarar i mellombelse stillingar til å ta eit kurs mange av dei korkje ønskjer eller ser noko nytte av.

Krokodilletårer fra utlendinger i akademia?

Nå protesterer 446 ansatte ved universiteter og høgskoler mot kravene om norskopplæring som blir foreslått i Handlingsplan for norsk fagspråk. Det vil si de protesterer ikke, de er bekymret. Den første av flere kronikker som følger oppropet, har et språk som oser av forurettethet.

Man kan tilrettelegge norskopplæringa for internasjonalt ansatte uten å ty til forskriftsfestning av norskkrav

Her er fire forskningsbaserte forslag.

How to facilitate Norwegian language learning for international staff in academia?

It is possible to facilitate Norwegian language learning without resorting to mandating Norwegian language requirements. Here are four research-based proposals.

Feilslåtte språkkrav for stipendiater og postdoktorer

Opplæringskravet som nå foreslås for stipendiater og postdoktorer er dårlig gjennomtenkt, ikke utredet, og lener seg ikke på forskning på feltet. Vi håper at regjeringen vil høre innvendingene fra sektoren og revurdere forslaget.

Regjeringens nye forsknings­politikk minner om Donald Trump og høyrepopulisme

Regjeringens «Norge først»-politikk, med avtroppende statsråd Ola Borten Moe i spissen, risikerer å rive ned eksisterende gode fagmiljøer og hindre etableringen av nye, skriver NMBU-professor.

Snørr og bart i debatten om internasjonalisering

Selv om universitetene alltid har vært, og skal være, internasjonalt orienterte, krever globaliseringen en ny debatt om institusjonene spesielt og nasjonalstatenes rolle generelt.

Det er allerede nok press på internasjonale forskere i Norge

Postdoktor Arno Van Hootegem fra Belgia har snart lært nok norsk til å kunne bruke det som undervisningsspråk. Han er en av de privilegerte, skriver han.

I kampen for fagspråket står bøker i sentrum

Å lovfeste fastpris for fag- og lærebøker svekker norsk som fagspråk fordi dreiningen mot internasjonal litteratur forsterkes, skriver to stortingsrepresentanter fra Høyre.

Klarar ikkje den internasjonale eliten å lære seg norsk?

Kor krevjande er det å lære seg eit brukbart norsk når dei bur og arbeider her i landet?

Sats på lærebokordningen!

Her er fire konkrete forslag som vil sikre et av de viktigste virkemidlene vi har for å bevare norsk som fagspråk, skriver Arne Vestbø i NFFO.

Norskopplæring for utenlandske forskere: Hvem har ansvaret?

Professor Laura Saetveit Miles har seks forslag til institusjonelle tiltak.

The Democratic Problem at NHH

«International PhDs and post-docs make a valuable contribution to NHH’s social and research environment; they participate in events, conduct research, teach lectures, and publish at high levels. But these groups are ineligible for representation in NHH’s highest decision-making body, its board.»

Norsk fagspråk må telle på CV-en

Det er på tide at språkarbeid gir uttelling for ansatte på universitetet. En ny veileder viser hvordan godt språkarbeid kan premieres.

(Norsk)Alarmen går?

Skal en tro Khrono, så står det dårlig til med morsmålet i høyere utdanning. Det er laber interesse for å studere det, og laber interesse for å forske i det, skriver Agnete Nesse.

Hva skal vi med et «norsk» universitet dersom alt skal foregå på engelsk?

Det er viktig å minne om to problemer ved å droppe språkkravene for fast ansatte i vitenskapelige stillinger, skriver Knut Heidar.

Språkkrav forplikter også universitetet

Hensikten med presisering av norskkravet er å sikre god integrering og å legge til rette for at også internasjonalt ansatte på sikt skal kunne ta del i alle de oppgavene som ligger til vitenskapelige stillinger, skriver dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.

Det manglande språkansvaret er dessverre ikkje forbausande

Det verkar til at det er ei rådande haldning i universitets- og høgskolesektoren om at alle dei andre ansvarsområda deira er viktigare enn språk, skriv Gunhild Skjold.

Bør forskere pålegges å formidle og undervise på norsk?

Det er riktig at Språkrådet er bekymret for synkende bruk av norsk i universitets- og høgskolesektoren, men bekymringen dreier seg ikke om forskningspublisering, skriver Åse Wetås.

Språk i akademia er viktig

Verken Tilstandsrapporten for høgare utdanning eller Diku er språkblinde, og vi har fleire verktøy for å styrke norsk fagspråk innan forsking og høgare utdanning.

Det finnes større muligheter for å utvikle norskspråklige fagbøker

Hvilke ordninger har vi som skal sikre norsk språk i høyere utdanning? Det er flere, skriver administrerende direktør i Kopinor, Yngve Slettholm.

Norsk når du kan, engelsk når du må?

Norsk fagspråk. Dersom det ikke skjer endringer i institusjonenes praksis, vil en stor del av de ansatte i akademia nemlig ikke kunne norsk i framtida, skriver lingvister ved Universitetet i Bergen.