LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
NTNU
Fire fakulteter har til sammen overskridelser på nær 80 millioner
NTNU-fakultetene brukte om lag 77 millioner kroner mer enn budsjett, viser status for årets fire første måneder. Framover blir det stillingskutt og ansettelsesstopp.
Publisert
Sist oppdatert
— Vi er bekymret for hva den økonomiske situasjonen gjør med arbeidsbelastninga for de ansatte, sier nestleder Thomas Ferstad i NTL NTNU.
50 stillinger ved de mest utsatte fakultetene kan bli kuttet som følge av trang økonomi. Trolig blir det enda mer.
Frykter økt belastning på ansatte
— Vi har institutt og fakultet som har planlagt å bygge opp aktivitet som krever flere ansatte. I verste fall kan det ende med at de får beskjed om å vente med å ansette og at noen må kutte i antall stillinger. Da er spørsmålet om de klarer å kutte tilsvarende i aktivitet, eller om det fører til at NTNUs ansatte må jobbe enda mer, sier Ferstad.
Flere av fakultetene tar nå grep for å få kontroll på økonomien. De forbereder seg på stillingskutt eller ansettelsesstopp. Det blir også kutt i drift og investeringer, og studieporteføljene blir gjennomgått for å kunne slå sammen, kutte eller effektivisere noen av dem.
Norges største universitet føyer seg inn i rekka av høyere utdanningsinstitusjoner som opplever et økonomisk tilbakeslag. Denne uka behandler 15 universiteter og høgskoler regnskapsrapporter for første tertial. Der man på starten av 2010-tallet diskuterer vekst og muligheter, er det nå kutt og innstramminger som står på dagsordenen for mange av de 21 statlige universitetene og høgskolene.
— Har kontroll
Merforbruket har vært tema på dekanmøtet 16. mai og i Sentralt samarbeidsutvalg (Sesam), hvor sentrale tillitsvalgte og ledelsen møtes. Der ble overskridelsene lagt fram.
Tertialregnskapet viser at det i årets første fire måneder har vært et merforbruk ved NTNU på totalt 29 millioner kroner, heter det i notatet fra dekanmøtet. Fakultetene og Vitenskapsmuseet har et merforbruk på 77 millioner kroner. Fellesadministrasjonen, derimot, har et mindreforbruk på 48 millioner kroner. Dermed blir merforbruket sett under ett 29 millioner kroner.
Ifølge Ferstad skyldes mindreforbruket til fellesadministrasjonen at den har planlagt aktivitet som ikke er startet opp. Blant annet har byggeprosjekter blitt forsinket. Han understreker at ingen er av den oppfatning av fellesadministrasjonen er overfinansiert.
Direktør for organisasjon og infrastruktur, Bjørn Haugstad, kommenterer merforbruket slik:
— Vi har strammere økonomiske rammer ved NTNU, men mener at vi har kontroll på den økonomiske situasjonen etter første tertial.
Haugstad sier videre at NTNU nå har fokus på helhetlig økonomistyring, og at det er viktig med tett dialog mellom enhetene og nivåene i tida framover. Aktivitetetsnivået skal tilpasset NTNUs økonomiske rammer, og langtidsbudsjettet brukes aktivt i styringa.
Vurderer å kutte 30-40 stillinger
Der er allerede kjent at Fakultet for naturvitenskap (NV) anslår at de må kutte 20 stillinger i løpet av noen år og at Fakultet for ingeniørvitenskap må redusere antallet stillinger med mellom 10-20 stillinger. Situasjonen for de to fakultetene ble først omtalt i Universitetsavisa.
NV har en nedgang i bevilgninger på rundt 41 millioner kroner fra 2021 til 2022. I tillegg beregner de at bevilgningene framover blir 35 millioner kroner lavere enn hva som har vært vanlig. De har tapt rundt 20 millioner kroner på statens nye pensjonsordning.
Ved Fakultet for ingeniørvitenskap ble bevilgningene redusert med 43 millioner kroner fra 2021 til 2022. Fram mot 2025 anslår fakultetsledelsen at nedgangen på bevilgninger blir på 100 millioner kroner. Her skyldes den dårligere økonomien nedgang i produksjon av kandidater og av studiepoeng.
Fra ansettelsesstopp til nedbemanning
Dekan Siri Forsmo ved Fakultet for medisin og helsevitenskap bekrefter at det er trangere tider også der.
— Også vi har økonomiske utfordringer og har startet en prosess med instituttene for å kartlegge aktivitet og ressursbruk. Så langt har vi i 2023 hatt en restriktiv ansettelsespolitikk, i prinsippet ansettelsesstopp. Vi utelukker ikke nedbemanning, men er ikke der ennå, forteller hun Forsmo.
14. juni vedtok fakultetsstyret at det ønsker ytterligere tiltak. Det understreker at de er bekymret for økonomien. Enhetenes budsjetter for 2023 har fått et kutt på totalt 12 millioner i lønnskostnader. Fakultetsstyret vil at dette blir gjennomført i form av stillingsstopp og nedbemanning, heter det på NTNUs ansattside Innsida.
Kan bli kutt på 7 stillinger
På fakultetsstyremøtet til Det humanistiske fakultet (HF) onsdag sto økonomien på dagsordenen. I første tertial hadde fakultetet et merforbruk på 200.000 kroner, noe dekan Anne Kristine Børresen karakteriserer som et meget lavt tall som ikke bekymrer henne. Børresen er imidlertid mer opptatt av langtidsbudsjettet fram til 2028, som var tema på møtet. De har justert dette budsjettet basert på prognoser særlig for de totale utgiftene for fakultetet.
— Neste år har fakultetsstyret bestemt at vi går ned med 2 faste stillinger. Vi har skjønt at rammene blir strammere. Men mitt budskap er at vi har god økonomikontroll og er vant til å husholdere med ressursene våre, sier Børresen.
Videre ser de at de i årene som kommer må kutte ytterligere 5 millioner. Det kan være kutt i 5 stillinger, eller en kombinasjon av stillingskutt og reduserte driftsutgifter.
Penger blir også spart ved at institutter allerede har gått ned på driftsutgifter og redusert bruk av areal. Videre er det mindre bruk av midlertidig arbeidskraft.
I tillegg er det satt i gang et prosjekt for å redusere noen av ressursene som brukes på noen av HFs nåværende studietilbud, og for å gjøre flere av studieprogrammene mer attraktive for studenter.
Reduserer lønnskostnader
Ved NTNU Vitenskapsmuseet var det per 31. mai et mindreforbruk på 2,9 millioner kroner, mens det etter første tertial hadde et merforbruk på 0,6 millioner kroner, opplyser museumsdirektør Hans K. Stenøien.
Lønnskostnadene skal reduseres ved at de avventer kunngjøringer av stillinger. Tidligere har de brukt å leie inn ekstra personale i feltsesongen, nå skal fast ansatte gjøre disse oppgavene. Et arbeid er også i gang for å øke inntektene.
Ved Fakultet for arkitektur og design (AD) jobbes det for å redusere kostnadsnivået på både lønn og drift for å tilpasse seg nye økonomiske rammebetingelser.
— AD har en krevende økonomisk situasjon, blant annet som følge av utfasinga av studieplassene vi fikk under pandemien og de generelle kuttene hele sektoren erfarer, sier dekan Marianne Skjulhaug.
I 2023 har fakultetet stanset flere stillinger som opprinnelig var planlagt utlyst, men noen generell stillingsstopp har de ikke behov for.
— Ingen garantier
Thomas Ferstad i NTL sier at fagforeningene har fått beskjed om at den økonomiske situasjonen er under kontroll, og at det ikke er snakk om oppsigelse av ansatte.
— Vi har tillit til at ledelsen ser utfordringene og tar grep med tett oppfølging ved hvert enkelt fakultet. Det er ved fakultetene pengene brukes og skapes. Det er der de må ha autonomi og mulighet til å gjøre prioriteringer framover.
Direktør Bjørn Haugstad ved NTNU vil ikke gi noen garantier.
— Målsettinga er at reduksjon i bemanning skal skje ved naturlig avgang, men det er vanskelig å gi garantier fordi vi ikke kjenner til detaljene i den nye finansieringsmodellen til Kunnskapsdepartementet.
Noen gjør det bra
Ved tre fakultet på NTNU er økonomien solid.
— For vår del er situasjonen god. Vi utdanner alt vi kan til et marked som etterspør mer og mer kunnskap og kompetanse innen IKT, elektro og matematikk, sa dekan Ingrid Schjølberg ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk til Khrono nylig.
Fakultet for økonomi ligger omtrent på budsjettet med 0,7 prosent bedre enn budsjettert. De planlegger ingen store endringer. Dekan Monica Rolfsen sier de har temmelig god kontroll.
Dekan Tine Arntzen Hestbek ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap sier de ikke er i en vanskelig situasjon, men at de også må justere aktiviteten for å redusere risikoen i en tid med usikkerhet.
— Begrenset tillit
Thomas Ferstad i NTL er bekymret for den tida vi går inn i.
— Vi ser at den tillitsreformen regjeringa har bebudet med mindre rapportering og målinger, innebærer tillit til at universitetene omprioriterer egne budsjetter mens indikatorene er like. Statsråden sier ingenting om hva som skal prioriteres ned. den tilliten vi får er svært begrenset og handler stort sett om å ta de tøffe beslutningene.
Ferstad sier de for 5-6 år siden var klar over at inntektene nå skal flate ut. Det er en varslet politikk. Samtidig er det andre departement som har fått bedre kort påP handa som følge av verdenssituasjonen. Han nevner den nylige rapporten fra Forsvarskommisjonen som foreslo styrking av forsvarsbudsjettet. I tillegg peker han på utfordringene i helsevesenet og en kommende eldrebølge.
— Så er det spørsmål om en sektor i kontinuerlig vekst i 25-30 år, er i stand til å agere når den får slike signaler og håndtere endringene. Det er uoversiktlig og vanskelig å områ seg for å skape gode rammevilkår for kjernevirksomheten vår.
