Debatt ● Espen Solberg og Siri Brorstad Borlaug

Tvilsom tillitsreform

Det er ikke sikkert at det blir mer tillit og mindre byråkrati ved å overføre mer ansvar og ressurser direkte til institusjonene.

Tillitsreformen er et av regjeringens viktigste prosjekter, og skal gi mer makt og ansvar til de som står i «førstelinjen». Men hvem utgjør egentlig «førstelinjen» i forskning? spør Espen Solberg (bildet) og Siri Brorstad Borlaug fra NIFU.
Espen Solberg
Forskningsleder Espen Solberg
Siri Brorstad Borlaug
Stedfortredende forskningsleder Siri Brorstad Borlaug
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Tillitsreformen er et av regjeringens viktigste prosjekter. Den gjelder hele offentlig sektor, og skal gi mer makt og ansvar til de som står i «førstelinjen». Det vil si en maktforskyvning fra stat til kommune, fra utdanningsbyråkrater til lærere, fra helsemyndigheter til helsepersonell osv. Kontroll og rapportering skal bort og gi økt handlingsrom til de som leverer tjenestene.

Det er vanskelig å si seg uenig i dette. Norge er et utpreget tillitssamfunn, hvor det burde være grobunn for å stole mer på dem som faktisk gjør jobben. Men hvordan det skal skje, er mer uklart. Tillitsreformen er nemlig så tillitsfull at den overlater konkretiseringen til det operative nivået. Forventningene skal komme ovenfra, mens løsningene skal komme nedenfra. Dermed skyves også problemene nedover, sammen med en rekke uavklarte spørsmål.

Innenfor forskning er det for eksempel uklart hvem som utgjør «førstelinjen». Er det Forskningsrådet som skal fris fra departementenes detaljstyring? Er det forskningsinstitusjonene som skal få økt basisbevilgning og frihet til å sikre god forskning og utdanning etter egne mål og metoder? Eller er det den enkelte forsker som skal få rom og ressurser til å følge Bush-doktrinens ideal om «the free play of free intellects, working on subjects of their own choice»?

Signalene så langt tyder på at Forskningsrådet definitivt ikke utgjør noen førstelinje. Tvert imot skal offentlige bevilgninger vris fra nasjonal konkurranse til basisbevilgninger. Det ble tydelig fastslått under Stortingets behandling av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Her understreker komiteens flertall at det skal «forskes på de spørsmålene som forskningsmiljøene selv identifiserer som viktige, og (…) brukes mindre ressurser på søknader».

Videre fjernes resultatindikatorene for forskning fra finansieringssystemet for UH-sektoren, også det nylig vedtatt av et samlet storting i forbindelse med behandlingen av Utsynsmeldingen. Til sammen betyr disse to grepene at sentrale mekanismer og felles standarder for kvalitetssikring flyttes fra eksterne til interne prosesser. Det er helt i tråd med tillitsreformens intensjoner, men kan vise seg lettere sagt enn gjort.

Tellekanter og forskningsrådssøknader har selvsagt alltid vært omdiskutert og gjenstand for misnøye. Våren 2021 raste en debatt i Khronos spalter, hvor Forskningsrådets vurdering av søknader ble grundig kritisert. Mange var misfornøyd med Forskningsrådets søknadsbehandling, og tilliten til rådet var frynsete.

Samtidig har norske universiteter og høgskoler liten tradisjon for å prioritere forskningsmidler uten holdepunkt i eksterne vurderinger og standarder. Intern kamp om interne ressurser skaper fort intern mistillit. Hvis tillitsreformen skal overlate mer kvalitetssikring og ressursfordeling til institusjonene, må de bygge opp et system som skaper legitimitet. Og da kan behovet for nasjonal konkurranse gjenoppstå.

Det samme kan behovet for felles kriterier og standarder. For selv om indikatorene for forskning fjernes fra finansieringssystemet for UH-sektoren, forsvinner ikke behovet for å prioritere forskning. Systemet med tellekanter for forskning ble ikke innført som et kontrollregime for forskningen, men først og fremst for å hindre at UH-sektorens forskning ble for avhengig av svingninger i studenttallene. Når finansieringssystemet i stor grad bringes tilbake til slik det var før 2000, må forskningen prioriteres, skjermes og legitimeres på annet vis.

Tillitsreformen kan også ha oversolgt argumentet om mindre rapportering og byråkrati. Rapportering av publikasjoner, forskningsprosjekter og eksterne inntekter har i all hovedsak foregått gjennom sentrale mekanismer via egen administrasjon og Cristin-systemet. Det er altså en minimal forenklingsgevinst å hente for de faglig ansatte på dette området. I tillegg skal ikke indikatorene begraves helt, men brukes fleksibelt og i kombinasjon med andre indikatorer som vil inngå i institusjonenes utviklingsavtaler med departementet. Paradoksalt nok kan derfor styring etter flere indikatorer og dimensjoner skape mer byråkrati og rapportering.

Selv om tillitsreformen har de beste intensjoner, er det ikke gitt at det blir mer tillit ved å overføre mer ansvar til de som utfører forskningen. Det gjelder særlig hvis ressursene er knappe og forventningene høye. Det er en kjent sak at reformer glir lettere gjennom når de smøres med vekst. Det er lett å akseptere nye ordninger når de kommer på toppen av de gamle. Og denne formen for «lag på lag-ekspansjon» har vært hovedmelodien i norsk forskning og høyere utdanning de siste 20 årene.

Men mye tyder på at endringer heretter må skje innenfor dagens rammer, og kanskje med reduserte bevilgninger. Er for eksempel økt basisbevilgning like populært hvis det betyr færre frie prosjekter i Forskningsrådet? Er avvikling av SFF-ordningen en grei pris å betale for flere faste stillinger? Når slike harde valg kommer på bordet, kan det bli værhardt å stå i førstelinjen med ansvar for å finne løsninger nedenfra på høye forventninger ovenfra.

Den siste langtidsplanen har viet et helt kapittel til å drøfte tillit og forskning, men nevner ikke tillitsreformen med ett ord. Tillit er isteden diskutert opp mot akademisk frihet. Det er selvsagt en viktig problemstilling, men langtidsplanen gir få holdepunkter om hva det faktisk skal innebære å gi institusjonene mer ansvar og frihet. Regjeringen må derfor klargjøre implikasjonene av tillitsreformen før det gjøres store forskyvninger av makt og ansvar i systemet. Hvis ikke, kan tillitsreformen lett bli en politisk ansvarsfraskrivelse og en klam omfavnelse for UH-sektoren.

tillitsreform debatt espen solberg forskningsrådet meninger siri brorstad borlaug
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS