Svekket økonomi gir stillingskutt ved NTNU

Fakultet for naturvitenskap (NV) anslår at de i løpet av noen år trolig er om lag 20 færre ansatte. Fakultet for ingeniørvitenskap (IV) anslår at de etter hvert må kutte mellom 10 og 20 stillinger, skriver Universitetsavisa.

NV-fakultetet har en nedgang i bevilgninger på rundt 41 millioner kroner fra 2021 til 2022. Samtidig regner de med at bevilgningene framover blir 35 millioner kroner lavere enn det fakultetet har pleid å få.

— Dette er så stor reduksjon at vi må ned i antall stillinger. Vi kan spare inn litt på driften, men ikke 35 millioner. Så vi må trolig bli rundt 20 færre ansatte ved fakultetet i løpet av noen få år, sier dekan Øyvind Weiby Gregersen til avisa.

— Ikke imponert

Av de 20 stillingene antar han at 10 av dem vil være vitenskapelige stillinger, resten vil være administrative. Kutt i 10 vitenskapelige stillinger sier han vil innebære kutt i 20 emner.

Fakultet for naturvitenskap er hardt rammet av statens nye pensjonsordning. Den tapte de om lag 20 millioner kroner på. I tillegg er det et par store EU-prosjekter som er avsluttet.

Dekanen er ikke fornøyd med endringene i basisbevilgningene fra Stortinget.

— Vi har en økonomimodell der basisfinansieringen skal være fast. Nå forsvinner deler av det som skal være trygt. Vi har ingen mulighet til å påvirke poster som for eksempel den nye pensjonsordningen. Jeg er ikke imponert over denne styringsformen. Det er dessverre lite vi kan gjøre med det, sier Gregersen til Universitetsavisa.

— Naturlig avgang

Ved Fakultet for ingeniørvitenskap (IV) ble bevilgningene redusert med 43 millioner kroner fra 2021 til 2022. I perioden 2020-2025 anslår fakultetsledelsen at nedgangen i bevilgninger blir på 100 millioner kroner.

Dekan Olav Bolland sier nedgangen skyldes nedgang i produksjonen av kandidater og av studiepoeng.

— Vi ser at vi må redusere antall faste ansatte. Vi må utnytte mulighetene som ligger i det å pensjonere seg og annen naturlig avgang. Det er ikke noen automatikk i det å erstatte faste ansatte. På noen års sikt må vi nok ned med mellom 10 og 20 stillinger, sier Bolland til avisa.

Han slår fast at det er en ny virkelighet de står overfor.

— Det er et brudd med veksten i sektoren som har vært etter årtusenskiftet. Nå har det snudd, og vi må innfinne oss med en ny virkelighet.

— Utdanner alt vi kan

Ikke alle fakultetene ved universitetet opplever en like dyster utvikling. Ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk råder det optimisme.

— For vår del er situasjonen god. Vi utdanner alt vi kan til et marked som etterspør mer og mer kunnskap og kompetanse innen IKT, elektro og matematikk, sier dekan Ingrid Schjølberg til Khrono.

— Hva har styrket økonomien ved ditt fakultet?

— Vi har stor studiepoengproduksjon og utdanner mange kandidater, og det skal vi fortsette med, opplyser Schjølberg.

At fakultetet mistet de ekstra IKT-studieplassene de fikk i forbindelse med pandemien har imidlertid rammet dem økonomisk.

På sikt ser de også lyst på situasjonen.

— Vi er optimistiske og ser at samfunnet vil trenge vår kompetanse og kunnskap framover om vi skal lykkes med digitalisering og elektrifisering, sier dekan Schjølberg til Khrono.