LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
utsynsmeldingen
Ingen gjennomslag på Stortinget for flercampus eller kunstfag
Stortinget går for tre finansieringskategorier og færre indikatorer når det skal vedta nytt finansieringssystem for universiteter og høgskoler.
Publisert
I dag leverte utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget sin innstilling om Utsynsmeldingen.
Komiteen vil beholde de foreståtte tre finansieringskategoriene, ned fra seks, og det er flertall for å fjerne mange av de andre indikatorene.
Høyre har tatt dissens på EU-indikatoren og de vil fremme denne på ny når saken behandles i Stortinget. Det er ellers bred enighet om de store linjene i arbeidet med kompetansereform som kommer fram i meldingen.
En rekke universiteter og høgskoler med mange campuser hadde håpet på og forventet seg et eget finansieringsopplegg rettet mot flercampusinstitusjonene. De ble skuffet da Utsynsmeldingen kom, og de blir like skuffet nå.
Kunstfag og vitenskaplige høgskoler knyttet til fagområdet har kjempet for å bli flyttet opp i det nye finansieringssystemet, men de blir også skuffet.
— Glad regjeringen fortsetter arbeidet
Margret Hagerup (Høyre) er saksordfører for Utsynsmeldingen og forteller at forhandlingene i komiteen har vært konstruktive og at partiene langt på vei er enige om de store linjene i meldingen.
— Vi i Høyre er glade for at den nåværende regjeringen gjennom Utsynsmeldingen tar opp i seg og viderefører det arbeidet Solberg-regjeringen påbegynte med kompetansereformen, sier hun til Khrono.
I Stortinget kommer Høyre til å foreslå å beholde EU-indikatoren i finansieringssystem for universiteter og høgskoler.
— Dette er en svært viktig indikator som flere høringsinstanser har bedt om blir oppretthold. Vi vil derfor fremme dette som forslag, selv om vi ikke har nådd fram med dette i komiteen, sier Hagerup.
Hun trekker ellers fram at regjeringen gjennom Utsynsmeldingen har fulgt opp det som lå til grunn i styringsmeldingen og finansieringsutvalget.
— Vi er glade for at regjeringen legger opp til at den vil styre mer i det store og mindre i det små, legger Hagerup til.
Hun legger også vekt på at komiteen støtter at det i dimensjonering av framtidig utdanning skal prioriteres studieplasser og utdanning innen IT, helse og andre fagområder som er viktig for det grønne skiftet.
— Samtidig som man tar hensyn til samfunnets og arbeidslivets behov, er det viktig at universiteter og høgskoler finner en god balanse i sine portefølje, sier Hagerup.
Glad for støtte for de store linjene
Utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Lise Selnes, er glad for at det er flertall på Stortinget for regjeringens hovedprioriteringer.
— Norge skal kunne hevde seg internasjonalt og ha et konkurransedyktig næringsliv, vi skal lede an i det grønne skiftet og sikre en omstilling hvor jobb til alle er jobb nummer 1. Her står kompetanse sentralt, sier Selnes.
Selnes trekker fram at selv om utdanninger på alle nivå i større grad må dimensjoneres etter samfunnets og arbeidslivets behov, er det viktig å huske på at alle utdanninger har, og har hatt, en rolle i å sikre kunnskap og kompetanse for verdiskaping, fornyelse, kultur og dannelse i samfunnet.
— Utdanning og kompetanseheving er helt sentralt for at vi som samfunn kan utvikle nye løsninger for det grønne skiftet. Skal vi klare å nå det grønne skiftet er vi også avhengig av å spille på lag med hele landet og alle samfunnslag. Utdanning må derfor være tilgjengelig over hele landet og være tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomi og bakgrunn, sier hun.
Glad for kraftig forenkling
Selnes er også glad for at flertallet på stortinget er enig om en kraftig forenkling av finansieringssystemet og at universiteter og høgskoler dermed styres i det store, og ikke i det små.
— Finansieringssystemet er en helt sentral del av styringen av universitets- og høgskolesektoren og gir rammer for å ivareta samfunnsoppdrag, dimensjonering og innretning av aktiviteten. Endringene her er en viktig del av regjeringens tillitsreform, ved at institusjonene får større frihet ved at finansieringen blir mindre detaljstyrt av insentiver, og det kan skape større handlingsrom for de ansatte, sier Selnes.
Når det gjelder forenklingen også i finansieringskategorier og innplassering av kunstfag som det er blitt reist kritikk mot, sier Selnes at det må vurderes ekstra bevilgning over statsbudsjett.
— Det er viktig for Arbeiderpartiet at ved fjerning av EU-indikator i lukket ramme, må vi ha en evaluering på hvordan dette påvirker EU-forskning. Vår ambisjon er mer midler fra EU til forskning i Norge, ikke mindre, sier Selnes.
— Små og sårbare fag i styringsdialogen
Arbeiderpartiet og Selnes understreker at fag innenfor humaniora og samfunnsvitenskap, og små fag generelt, er viktig både for dem, Norge og sett i et internasjonalt perspektiv.
— Disse fagene spille en viktig rolle for å håndtere andre utviklingstrender i et samfunn som blir stadig mer komplekst, og der tverrfaglighet blir stadig viktigere. Jeg er også særskilt opptatt av nettopp dette og at Ap foreslår at situasjonen for små fag med sårbare fagmiljøer bør inngå i styringsdialogen mellom departementet og institusjonene, sier hun.
— I tillegg foreslår vi at det skal lages en bred kompetansereform for livslang læring i tett dialog med partene i arbeidslivet. Dette vil regjeringen jobbe for fullt med fremover, sier Lise Selnes.
