Går med under­skudd og tærer på oppsparte midler

Denne uka behandler 15 universiteter og høgskoler sine regnskapsrapporter for 1. tertial. Der man på starten av 2010-tallet diskuterer vekst og muligheter, er det nå kutt og innstramminger som står på dagsordenen for mange av de 21 statlige universitetene og høgskolene.

— Det er en situasjon som er kritisk, og rektor har bedt alle enhetsledere strengt vurdere nødvendigheten av alle planlagte tiltak, skriver konstituert rektor ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet), Siri Fjellheim, til sitt styre.

— Det er et paradoks at økonomisk innstramming må iverksettes samtidig som forventningene til UH-sektoren for å bidra til å løse kompetanse- og kapasitetsutfordringene innenfor offentlig og privat sektor stadig øker, sier rektor Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge  til Khrono.

Kommer mer penger i revidert budsjett

I årets statsbudsjett fikk universiteter og høgskoler en realvekst på 0,3 prosent. Men prisveksten som var lagt til grunn i budsjettet, lå under det som ble realitetene. Gjennom revidert statsbudsjett vil universiteter og høgskoler få et ekstratilskudd for å kompensere for prisveksten. For universiteter og høgskoler utgjør dette totalt 937 millioner kroner.

Revidert nasjonalbudsjett blir først vedtatt i Stortinget i slutten av uka. Noen universiteter og høgskoler har tatt for gitt at pengene kommer, mens andre er avventende.

— Selv med ekstrabevilgningen i 2023, som vi forutsetter ikke er en engangskompensasjon, men det nye «gulvet» ved inngangen til 2024, viser prognosen for 2023 og fram til 2026 at vi må iverksette tiltak for både å redusere kostnadsnivået og øke inntektene gjennom å øke studiepoengproduksjonen og styrke universitetets bidrags- og oppdragsinntekter, forteller Aasen.

Men det er ikke bare NMBU og USN som møter en tøffere økonomisk hverdag. Også OsloMet, Norges musikkhøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo og Universitetet i Stavanger forteller om vanskelige økonomiske forhold.

På Universitetet i Bergen, Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Agder og Nord universitet er tertialrapportene mer nøytrale uten bruk av mye svartmaling.

— Et paradoks med innstramminger nå

Petter Aasen har vært rektor ved universitetet i Sørøst-Norge i snart 16 år. 1. januar 2024 er en lang rektorkarriere over. Aasen har vært med på tidligere oppturer og nedturer sett med økonomiske øyne i kunnskapssektoren. Hans eget universitetet ser at det fram mot 2026 må spare inn rundt 55 årsverk, samtidig som det er avhengig av at ekstrabevilgningen i revidert nasjonalbudsjett som blir vedtatt i Stortinget fredag, blir forlenget framover i budsjettene for de neste årene.

Aasen mener det er et paradoks at økonomisk innstramming må iverksettes samtidig som forventningene til universitets- og høgskolesektoren for å bidra til å løse kompetanse- og kapasitetsutfordringene innenfor offentlig og privat sektor stadig øker. 

— Tidligere ble økte forventninger møtt med nye studieplasser. Nå forventer regjeringen at de skal møtes med intern prioritering og omstilling, sier Aasen.

— Jeg mener universitetene og høgskolenes legitimitet forutsetter at vi leverer kunnskap og kompetanse som samfunnet og arbeidslivet har behov for. Men når nasjonale myndigheter i for stor grad synes å være opptatt av hvordan vi knyter skolissene, må vi møte det med høyt blikkfeste. Universiteter og høyskoler skal være et redskap i samfunnets tjeneste, men både på kort og lang sikt, sier Aasen.

Samtidig mener han at det ikke er grunn til å overdramatisere situasjonen i universitets- og høgskolesektoren. 

— Av mange årsaker er det enda mer krevende økonomiske tider for mange samfunnsgrupper og samfunnsinstitusjoner i Norge og i ikke minst i mange andre land. Samtidig skal vi ikke underslå at reduserte bevilgninger og økonomisk usikkerhet er krevende og håndtere også i vår rekker, sier Aasen.

Aasen påpeker at i tidligere nedgangstider har myndighetene satset på kunnskap og kompetanse. 

— I tider med stor arbeidsledighet har jeg som leder opplevd å få telefoner fra departementet i sommerferien med spørsmål om å øke opptaket samme høst. Millionene kom inn på konto dagen etter, forteller Aasen og legger til:

— Nå er det lav arbeidsledighet og solid økonomi på makronivå, men samtidig har vi, både på kort og lang, sikt en rekke regionale, nasjonale og globale utfordringer, som møtes med kunnskap og kompetanse. Vi får i det lengste tro at våre eiere ikke fortsetter å kutte i våre budsjetter, men også der vi er nå, ser at en satsing på høyere utdanning og forskning kan bidra til å rydde i terrenget for veien videre mot bærekraftig samfunnsutvikling, sier Aasen.

NMBU: — Situasjonen er kritisk

Ved NMBU skriver konstituert rektor, Siri Fjellheim, at universitetet fortsatt har en stor utfordring med vedvarende høye energipriser.

— Foreløpige prognoser viser at NMBU kan stå i fare for å få negative avsetninger av ubrukte midler, i forhold til Kunnskapsdepartementet. Den ekstra tildelingen i revidert nasjonalbudsjett på 35,7 mill. er ikke tatt med i den vurderingen ennå, skriver rektor og legger til:

— Det er en situasjon som er kritisk, og rektor har i brevs form bedt alle enhetsledere om å sørge for en stram økonomisk styring resten av året, og strengt vurdere nødvendigheten av alle planlagte tiltak. I tillegg er lederne bedt om å vise moderasjon og holde igjen på omsetningen av ubrukte midler.

I regnskapsrapporten trekkes det fram noen nøkkelforklaringer på den krevende økonomiske situasjonen ved NMBU:

• Veterinærhøgskolens svært utfordrende økonomiske situasjon
• En kraftig nedbygging av reservene ved de øvrige fakulteter
• Senter for husdyrforsøks manglende evne til å etablere en sunn økonomisk drift
• Et energimarked som fortsatt gir store utfordringer kostnadsmessig
  

OsloMet: Har kartlagt muligheter for kutt

Denne våren har fakultetene ved OsloMet kartlagt mulighetene for kostnadskutt og for å skaffe økte inntekter. OsloMet har styremøte torsdag 15. juni.

På kort sikt gjør fakultetene noen grep for å kutte kostnadene, blant annet midlertidig ansettelsesstopp i utvalgte miljøer, kutt i lokale strategimidler, reduserte driftsmidler og kutt i tiden til forskning og utvikling (FoU-tid).

Ifølge en styresak på møtet 15. juni, om «tilpasning til budsjettrammer», mener fakultetene at disse tiltakene ikke er tilstrekkelige eller bærekraftige på lang sikt. Derfor sier fakultetene at det trengs en styrket kultur for økonomistyring i hele organisasjonen og en gjennomgang av studieporteføljen.

— For å styrke økonomistyringskulturen har rektoratet jevnlige oppfølgingsmøter med de fakultetene hvor den økonomiske situasjonen er mest utfordrende, skriver rektor Christen Krogh i økonomirapporten som legges fram for styret 15. juni.

Ved OsloMet er forventet årsresultat for den totale virksomheten et underskudd på 15,4 millioner kroner og dette er 59,6 millioner kroner bedre enn budsjettert. Mer eksterne inntekter enn budsjettert er noe av forklaringen på et krympet underskudd.

I forslaget til revidert budsjett fikk OsloMet 65 millioner kroner ekstra i prisjustering av budsjettet. Hvis dette blir vedtatt i Stortinget, kan OsloMets årsresultat komme til å se bedre noe bedre ut, men bruken av de 65 millionene er ennå ikke bestemt.

revidert nasjonalbudsjett

Deler ut nesten én milliard ekstra. Sjekk hvem som får hva

USN: 55 årsverk må bort fram mot 2026

Universitetet i Sørøst-Norge beskriver også en krevende økonomisk situasjon i sin tertialgjennomgang. Deres prognose viser at negative driftsresultater vil bruke opp universitets avsetninger, eller oppsparte midler, ved utgangen av 2024 hvis ikke tiltak iverksettes.

I første tertial er driftsunderskuddet på 61 millioner kroner. i regnskapsrapporten blir det også trukket fram at universitetene må ned lønnskostnadene og at man må ned 55 årsverk.

— Det er for høye lønnskostnader som gjør at underskuddene blir for store, slik at avsetningene brukes opp, skriver rektor Petter Aasen i styrepapirene. Han trekker også fram at tiltak som å ikke erstatte naturlig avgang, samt redusere variable lønnskostnader (midlertidighet og engasjementer) er mest effektivt og at USN allerede er i gang med dette i enheter som har vesentlige merforbruk.

— Hvis disse tiltakene ikke er tilstrekkelig, vil en mer styrt nedbemanning bli nødvendig, skriver Petter Aasen til sitt styre.

Til Khrono forklarer rektor ved USN, Petter Aasen, den stramme økonomiske situasjonen som framkommer i regnskapsrapporten fra 1. tertial med flere forhold. Blant annet har gjennomføringen av planlagte aktiviteter i 2023 et høyere kostnadsnivå enn budsjettert som følge av den høye lønns- og prisstigningen, som ikke ble kompensert i årets statsbudsjett.

— Den ekstraordinære pris- og lønnsjusteringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett, som jeg forventer at Stortinget vedtar 16, juni, åpner det for å øke budsjettrammene på operativt nivå da vi allerede har budsjettert fullt ut for økt husleie i 2023. Dette vil gi et noe større økonomisk handlingsrom til å gjennomføre planlagte aktiviteter.

Forventer at ekstrapenger forlenges

Samtidig sier Petter Aasen at han forventer at ekstrabevilgningen i 2023 ikke er en engangskompensasjon, men det nye «gulvet» ved inngangen til 2024.

Aasen trekker fram at prognosen viser en realnedgang på 1 prosent, og at nedgangen i hovedsak skyldes redusert basisbevilgning som følge av at regjeringen faser ut de nye studieplassene og rekrutteringsstillingen fra utdanningsløftet, og at regjeringen trekker inn midler ved innføringen av studieavgift for tredjelandsstudenter og til finansiering av satsinger i regi av Kunnskapsdepartementet.

— Baserte på tidligere erfaringer, mener jeg at vi skal klare å møte økonomiske utfordringer gjennom planlagte tiltak og uten at vi må gå til styrt nedbemanning. Det krever imidlertid god intern dialog og medvirkning, dialog med eksterne samarbeidspartnere, god og reflektert ledelse og et styre som er innstilt på å prioritere, sier Aasen.

UiS: Må vurdere tiltak

I mars vedtok styret ved Universitetet i Stavanger (UiS) en omstillingsplan, der målet er å sikre økonomisk balanse i løpet av perioden 2023—2026 og videre framover, samt å sikre økonomisk handlingsrom til strategiske satsinger fra 2026.

Et eget punkt om at UiS skal kutte kostnader tilsvarende 150 årsverk, slik Klaus Mohn foreslo, ble tatt ut av vedtaket.

På styremøtet 15. juni får styret en orientering om hvordan det går med omstillingsplanen. Et av punktene er at det er satt i gang en prosess der divisjonslederne skal kartlegge kostnadseffektiviserende tiltak og arbeidsoppgaver i egen divisjon.

Regnskapet for 1. tertial ved Universitetet i Stavanger viser totalt sett et driftsunderskudd på 13,7 millioner kroner, kalt merforbruk i regnskapet.

Ledelsen ved UiS konstaterer at på flere områder, som drift, infrastruktur og noen faglige områder, gir de årlige effektiviseringskuttene etter hvert store utfordringer for gjennomføring av planlagt aktivitet.

— Dette har det siste året blitt ytterligere utfordret med effekten av pensjonskuttet. De økonomiske utsiktene for virksomheten tilsier at universitetet fremover må gjennomgå aktiviteten nøye med hensyn til å sikre forsvarlig drift av kjernevirksomheten, skriver rektor Klaus Mohn og direktør Ole Ringdal i ledelseskommentarene.

De skriver videre at det vil bli svært viktig for UiS å øke den eksterne finansieringen framover, særlig fra Forskningsrådet og EU.Ved utgangen av 1. tertial har UiS 136,9 millioner i akkumulerte, ubrukte midler. Disse midlene er i stor grad knyttet opp mot vedtatt investeringsplan innen bygg og infrastruktur, byggefond for nytt helsebygg og digitalisering. I tillegg er det satt av midler til vitenskapelig utstyr og nytt velferdsbygg for studentene. Det er bundet opp midler for å dekke forsinket aktivitet på fagenhetene og forskerutdanningen, går det fram av tertialrapporten.

UiA: Vil inndra midler fra fakultetene

Universitetet i Agder (UiA) bruker også mer enn bevilgningen, viser tertialrapporten. Driftsresultatet er minus 22,6 millioner kroner.

Kostnadene har økt, blant annet fordi strøm- og energikostnadene har økt fra 11,6 mill. i første tertial i fjor til 18,8 mill. år. Reisekostnadene har nesten fordoblet seg fra første tertial i fjor og er nå på 20 mill., noe som har sin forklaring i pandemien slapp taket.

Det er likevel ingen vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap i første tertial, siden UiA har planlagt for å redusere avsetningene. Per 30. april var de ubrukte midlene på 90,4 mill., som er 38,4 mill. mindre enn ved årsskiftet.

I en egen sak skal UiA-styret ta stilling til et forslag om å inndra alle avsetninger som overstiger 12 prosent av bevilgningen fra fakultetene fra og med regnskapsåret 2023. Over lengre tid har det vært slik at fakultetene drar med seg hele avsetningen over til neste år, og denne praksisen har ført til at enkelte har bygget opp store avsetninger.

De nye retningslinjene har vært på høring internt uten at det kom fram motforestillinger, går det fram av styrepapirene.

HVL: Kraftig nedgang i avsetningene

Rektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Gunnar Yttri, skriver til sitt styre at HVLs avsetninger i første tertial er betydelig redusert.

Han sier at mye av dette har vært planlagt og nødvendig, samtidig som han poengterer at man gjennom bruk av avsetninger ikke må pådra seg varige utgifter som det vil være vanskelig å håndtere når avsetningene tar slutt.

I første tertial har HVL et samlet underskudd på 62,3 millioner kroner.

Yttri trekker fram at en stor del av kostnadsveksten nå er nye stillinger, mens investeringene har gått noe ned, og dermed at for HVLs del er det økende driftskostnader som tærer på avsetningene.

Kostnadsveksten i første tertial handler også om en kraftig prisvekst i hele samfunnet. Yttri er glad noe av dette blir kompensert i revidert nasjonalbudsjett, og han peker på at effekten vil man se i 2. tertial.

Yttri mener likevel at HVL har god økonomisk kontroll samlet sett.

— HVL vurderer den økonomiske stillingen som god, men ser at det vil bli større økonomiske utfordringer i tiden framover.

HVL har økt kostnadene med 7 prosent fra 1. tertial 2022 til 1. tertial 2023. Dette er en vekst på 62,6 millioner kroner, 39 millioner av denne veksten finner man på lønnsposten.

Universitetet i Bergen: Forventer det tøffere i 2024

Universitetsdirektøren ved Universitetet i Bergen skriver i styrepapirene at det inn i 2023 var det uvanlig stor usikkerhet knyttet både til inntekts- og utgiftssiden.

— Så langt i år har imidlertid alle endringer sammenliknet med plan gått i positiv retning, og universitetets økonomiske handlingsrom er styrket. Lønns- og priskompensasjonen ble høyere enn forventet og pensjonsavregningen for 2022 er bedre enn forventet, skriver direktøren, som samtidig framhever at usikkerheten rundt energikostnader fortsatt er meget stor.

Direktøren peker på noen faktorer som trekker forventede avsetninger (ubrukte midler) ned, men de fleste indikatorer peker i retning av at UiB samlet sett vil ha positive avsetninger inn i 2024. 

I styrepapirene heter det at enheter som planlegger med negative avsetninger følges opp særskilt. Inn i 2023 gjelder dette Det medisinske fakultet og Universitetsmuseet. I forbindelse med rapportering pr. 1. tertial melder også Det psykologiske fakultet om negative avsetninger inn i 2024, men fakultetet jobber med planer for å komme i balanse. 

Videre heter det i styrepapirene at for 2024 forventes en strammere budsjettsituasjon, noe som tilsier at det må settes inn særskilte tiltak for å opprettholde et godt administrativt tjenestetilbud. 

UiO: Risiko knyttet til bygg

Universitetet i Oslo (UiO) har ikke styremøte før 20. juni og styrepapirene er i skrivende stund ikke lagt ut. Men tertialrapporten er innlevert, og i «ledelseskommentaren» som er lagt ut sammen med rapporten i Database for statistikk om høyere utdanning fremgår det at universitetet har en «stabil og god økonomi».

UiO oppgir at samlede driftsinntekter for 1. tertial er 6,8 prosent høyere sammenlignet med samme periode i 2022 og i henhold til budsjettet. Samtidig har driftsutgiftene økt med 7 prosent, og er 2 prosent høyere enn budsjettet for perioden.

UiO skriver videre at det er betydelig økonomisk risiko knyttet til to store byggeprosjekter, Livsvitenskapsbygget og Vikingtidsmuseet. Sistnevnte er ennå ikke fullfinansiert og det mangler 300 mill. kroner for å finansiere den planlagte løsningen.

NHH: Usikkerhet rundt finansieringsmodell

NHH-styret får regnskapet for første tertial på bordet 15. juni.

Ifølge regnskapet har NHH brukt mindre penger enn budsjettert og i stedet for et underskudd på 23 millioner kroner ble det et overskudd på 2 mill. Forklaringen er blant annet forsinkelse i rekruttering til administrative stillinger og noe lavere reise- og seminaraktivitet enn planlagt.

Ved utgangen av første tertial har NHH 220 millioner kroner i ubrukte midler, men mye av dette er plassert i en investeringsplan og avsetninger til andre formål ligger på 6 prosent av bevilgningen, og dermed litt over Kunnskapsdepartementets 5-prosentkrav.

Totalt sett vurderer NHH sin økonomiske situasjon ved utgangen av første tertial som god, men påpeker at utfasing av de ekstra studieplassene som ble tildelt under pandemien vil påvirke fremtidig kontantstrøm i negativt. En ny finansieringsmodell i sektoren skaper også en viss usikkerhet knyttet til størrelsen på fremtidige bevilgninger, heter det.

NMH: Har lagt en omstillingsplan med kutt

Norges musikkhøgskole vedtok i mars en omstillingsplan der budsjettet i løpet av de nærmeste skal kuttes med 28,2 millioner per år.

I overkant av 20 årsverk skal kuttes og studentene vil få redusert antall undervisningsuker fra 24 til 22 uker per studieår. For studenter på hovedinstrument vil studieåret kuttes fra 29 til 27 uker.

På styremøtet 8. juni fikk styret status for omstillingen og fikk da vite at gjennomføring av kutt i undervisningsuker er i gang. Blant annet kuttes det i talentutviklingsprogrammet og det foregår nedbemanningsprosesser både i faglige og administrative stillinger.

Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) har i lang tid slitt med økonomien. På styremøte denne uka skal styre behandle et revidert budsjett som følge av en streng beskjed fra departementet om å ikke gå utover den budsjettrammen de har blitt tildelt. 

For å få budsjettet i balanse foreslås det et kutt på 4,352 mill. kroner fordelt på de ulike avdelingene. I tillegg trekker høgskolen fra 6 millioner kroner på budsjettet for energikostnader, da årets første måneder viser at anslaget er omtrent 500.000 kroner for høyt per måned.