Endelig mandag. tony sandset
Endelig blåmandag. Forskningsfiendtlig budsjett og en sektor i krise
Signalene fra revidert nasjonalbudsjett peker mot en en fremtid hvor forskning høvles ned og formidling nedprioriteres med utslag i Zoom-forelesninger fra stua, skriver Tony Sandset.
Forsker, Center for sustainable health care education ved Universitetet i Oslo
Det er den første mandagen etter revidert statsbudsjett, og som mange har fått med seg var det ikke akkurat et budsjett som setter forskning og høyere utdanning i fokus.
Tvert imot, budsjettet har blitt omtalt som en katastrofe for det norske folk, en krise. Flere forskere og ledere innen universitets- og høgskolesektoren er nå urolige.
Ikke bare er bunnlinjen at norsk forskning og høyere utdanning (igjen) nedprioriteres, men Forskningsrådets styre ble rett og slett kastet på hodet ut! Inn kommer et interimsstyre på fem representanter, en drøy halvering av antall medlemmer med andre ord.
Budsjettet er ikke bare forskningsfiendtlig, hvilket jeg utdyper nedenfor, men det sender også dystre signaler på hvor veien går videre; en fremtid der forskning i større og større grad blir høvlet ned, og hvor formidling nedprioriteres med utslag i undervisning over Zoom fra egne stuer fordi bygningsmassen har blitt solgt unna til «utviklere».
Som Universitets- og høgskolerådet skriver på sin side:
«Universiteter og høyskoler blir nok en gang en salderingspost for andre satsinger».
Dette er bekymringsverdig all den tid regjeringen ofte vektlegger behovet for ny kunnskap i møte med det grønne skifte, at vi trenger mer kunnskap for å møte vår tids store utfordringer, etc.
Dessverre ser det ut som om regjeringen på langt nær skjønner hva dette vil kreve av investeringer og satsinger, skal vi tro tallene som ligger i revidert statsbudsjett. Med et slikt labert budsjett, samt signalene om en stillstand i bevilgninger til forskningsprosjekter, vitner dette om en ekstrem diskrepans mellom tale og handling.
På den ene siden snakkes det høyt om kunnskapssamfunnet og viktigheten av kunnskap inn imot de store utfordringene innenfor klima, energi, helse, og sikkerhet. På den andre siden ser vi at det følger stadig mindre penger med, samt mindre langsiktige horisonter for forskningens levekår.
Det er faktisk smått utrolig at det følger såpass lite langsiktige midler og satsinger til universitets- og høgskolesektoren all den tid god forskning tar tid.
Forskningen trenger forutsigbarhet og langsiktighet. Forskning er ikke som en tweet; den kan ikke presses inn i 280 tegn (selv om mange har blitt særs gode til det!) Forskning kan heller ikke tvinges inn i korte tidsrammer. Nei god forskning og byggingen av gode miljøer tar tid, og den tiden trenger penger.
Vi kommer aldri til å løse de utfordringene vi står overfor hvis vi ikke får en mer langsiktig og forutsigbar forskningspolitikk.
Curt Rice sa det klokt: «Jeg vil gjerne høre en tydelig visjon fra statsråden om hva han vil med høyere utdanning og forskning». Det vil jeg også. For hva slags signal er egentlig dette? Hva er status for norsk forskning nå i øynene på dagens regjering?
Forskning er ikke som en tweet; den kan ikke presses inn i 280 tegn (selv om mange har blitt særs gode til det!)
Tony Sandset, Forsker ved Center for sustainable health care education (Universitetet i Oslo)
Etter flere ganske lunkne budsjetter er det på tide å spørre seg selv: hvordan ser egentlig politikere for seg at forskning skal drives? Hva slags rammer er det de mener vi skal leve og jobbe under?
I møte med klimakrisen, det grønne skifte, helseutfordringer, og andre store utfordringer trenger vi tverrdisiplinær kunnskap, og da holder det rett og slett ikke å prøve å kutte nesten over hele fjøla og så gi noe mer til noen få selekterte «satsingsområder».
Så ja, krise er et godt ord i denne sammenhengen. Ikke ene og alene pga. årets budsjett, men fordi dette føles ut som et tegn i tiden.
En annen dramatisk del av dette er selvfølgelig usikkerheten rundt hva som nå vil skje med Forskningsrådet. Her mener jeg ikke bare forrige ukes avsettelse av styret. Regjeringen har sagt at det skal ryddes opp i økonomistyringen.
Følgelig har «Forskningsrådet inntil videre fått beskjed om å stoppe tildelinger til nye prosjekter på de områdene som ligger an til å gå i minus. Det gjelder blant annet «budsjettkapittel 285 Norges forskningsråd», som rommer bevilgninger til langsiktig grunnforskning, forskerprosjekt til fornying (FRIPRO) og forskerprosjekt for unge talenter».
Dette er alvorlig. Ikke minst for unge forskere i starten av sin karriere og de fagfeltene som langt på vei søker midler via FRIPRO. Jeg er bekymret. Det er også Forskerforbundet:
«Nå settes i verste fall verdifulle prosjekter som har kommet gjennom et trangt nåløye på vent, med de negative konsekvensene det får for både forskerne og for samfunnet».
Dette er også et signal som er verdt å lytte til. Hva vil denne prosessen ha å si for UH-sektoren i år, neste år og den nære fremtid? Man kan si mye om Forskningsrådet, jeg selv har vært kritisk til evalueringen og tilbakemeldingene man får på sine søknader. Flere har uttrykt frustrasjon og vært kritiske til hvordan tildelingene skjer.
En av grunnene som nå har blitt brukt mot Forskningsrådet er at de styrer mot store underskudd og som vi kunne lese i Khrono:
«Det betyr at de økonomiske problemene ligger an til å vokse betydelig hvis vi ikke gjør noe nå, sier statsråden og legger til […] Det er lovet bort mer penger enn Forskningsrådet har fremover, og det må vi rydde opp i».
Forskningsrådets økonomihåndtering er godt kommentert i Khrono ved klimaforsker Bjørn H. Samset:
«Det sies at man ikke kan love bort penger man ikke har. Greit nok. Samtidig krever staten at alle tildelte midler skal brukes opp i inneværende år. Men hvordan i alle dager skal dette gå opp, all den tid at forskningsprosjekter må få gå over flere år av gangen?»
Bingo! God forskning trenger tid. Dermed må man love bort penger over tid.
En ting er da sikkert med denne nye utviklingen: Dette er ikke slik vi sikrer langsiktige og gode rammevilkår for forskningen. Dette er motsatsen til forutsigbarhet og god, langsiktig forskning. Denne nye utviklingen, samt signaler om å nedskalere tildelinger til Forskningsrådet, er bekymringsfullt.
Vi får se hva etterspillet av dette blir. Det er for tidlig å si noe om konsekvensene her, og det er godt mulig det vil komme til en god løsning. Men det fordrer at politikerne nå satser istedenfor å kutte og nedprioritere.
Hvis denne nye vendingen fører noe med så bør det være en omstrukturering som hjelper UH-sektoren og som løfter den, ikke slanker eller krymper den.
Her stiller jeg meg bak Khrono-redaktør Tove Lie, som sier:
«Det er lenge siden vi har observert universitets- og høgskolesektoren så enstemmig og samkjørt som etter torsdagens framlegging av revidert nasjonalbudsjett. Samtlige er kritiske og urolige for konsekvensen av grepene hans for dagens og framtidens høyere utdanning og forskning».
Så kjære UH’ere: foren eder!
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Stenger heisene og slukker lysene på universitetet
Politisk innspurt må gi klarere retning
Kritisk til å fravike karakterkrav ved årets opptak
Frykter at Norge sitter igjen med bare tysk, fransk og spansk om ti år
Professor ber dekan om å gå av: — Null tillit
Mest lest
Takk og farvel, masteroppgaven
Litt tyngre å få jobb med master
Her får ansatte lønnsbonus for å publisere: — En god anerkjennelse
Student ble tatt for fusk og saksøkte Kunnskapsdepartementet. Nå har hun tapt i to rettsinstanser.
Går hardt ut mot rektor i lokalavisa