Nå går det på tilliten løs

Støre-regjeringen fillerister kunnskapssektoren, og nå går det på tilliten løs.

Torsdag gikk det rystelser gjennom en samlet universitets- og høgskolesektor da forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) kastet styret i Forskningsrådet og innsatte et nytt og halvparten så stort interimsstyre. Dette skal sørge for at Forskningsrådet får «mer kompetanse på offentlig forvaltning, budsjettering og regnskapsregler».

Statnetts toppleder Hilde Tonne, som har sittet som leder i tre og et halvt år, ble erstattet med tidligere finansminister og kunnskapsminister fra SV, Kristin Halvorsen.

Halvorsen er nå direktør i Cicero Senter for klimaforskning. Hun var finansminister i den rødgrønne Stoltenberg II-regjeringen i 2006, forrige gang det var totalkrasj mellom forsknings- og høyere utdanningssektoren og Kunnskapsdepartementet, så hun vet hva hun går til.

Den gang endte striden med at daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal U (SV) trakk seg som statsråd, etter å ha lagt fram et forslag til statsbudsjett med en realnedgang til forskning på en prosent. Han argumenterte med at forskningssektoren hadde så mye penger at de tålte «et hvileskjær».

Nå er det ikke bare et hvileskjær det er snakk om. De politiske signalene sier full brems, og det er betydelig uro ved landets universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner.

For en ting er at det toppet seg med kasting av styret og fot i bakken for ekstern gransking og økonomigjennomgang i Forskningsrådet. Men milliardkutt og stopp i planlagte byggeprosjekter svir vel så mye. Irritasjonen over detaljstyring, slik som krav om politisk bestemmelse om en A4-side i sammendrag på norsk på alle doktorgradsavhandlinger og nytt effektiviseringskutt for endrede reisevaner, ligger også i potten. At det skal kunne bli lettere å bli universitet og at det skal satses på høyere utdanning utenfor campusene i distriktene, kommer i tillegg med på kjøpet.

Kristin Halvorsen (SV) ble i sin tid som statsråd, i likhet med dagens forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp), anklaget for ikke å være spesielt opptatt av høyere utdanning. For SV den gang var barnehagesatsing viktigere enn høyere utdanning og forskning.

Flere i universitets- og høgskolesektoren møtte også dagens forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe, med skepsis da han overraskende ble utnevnt som statsråd for høyere utdanning og forskning for sju måneder siden.

ny regjering

Ola Borten Moe om å bli møtt med skepsis: — Det er opp til meg å bevise nå

— Dette er Norges aller viktigste departement, sa Borten Moe på pressekonferansen da han overtok statsrådskontoret etter Høyres Henrik Asheim. Det var derfor han hadde takket ja til å sitte der.

Kritikere - inkludert avtroppende Henrik Asheim (H) - hadde bemerket at verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet hadde vist særlig interesse for høyere utdanning og forskning gjennom de åtte årene Solberg-regjeringen hadde sittet med makten. Men nå har han gjort spådommene til skamme. Borten Moe viser stor interesse for å drive politikk og endre kunnskapssektoren.

Statsråden var tidlig ute med å varsle at det kom til å bli sterkere styring av sektoren med hans hånd på rattet i Kunnskapsdepartementet, og dette samtidig som Støre-regjeringens samarbeidsavtale, den såkalte Hurdals-plattformen, lovte mindre detaljstyring:

«Regjeringa vil styrkje norsk forsking, både i offentleg regi og i næringslivet (...) og gjennomføre ei tillitsreform for universitets- og høgskulesektoren».

Nå kan det se ut som om de styrer mer i de store pengene, og ikke etter de lange politiske linjene

Og i løpet av sine sju måneder i departementet har trønderen Moe holdt det han lovte om sterkere styring, både i stort og i smått. Ingen burde være overrasket. Han er en handlingens mann og tar grep for å gjennomføre politiske vedtak og stake ut retning. Og vi må ta for gitt at det er den sittende regjeringens politikk han utøver, selv om det akkurat nå er vanskelig å se hva som er prosjektet hans og deres på sikt. Utover det å spare penger de nærmeste årene.

Så kan man kritisere måten han gjør det på, og man kan være uenige. Det har han også klart å få til. Det er lenge siden vi har observert universitets- og høgskolesektoren så enstemmig og samkjørt som etter torsdagens framlegging av revidert nasjonalbudsjett. Samtlige er kritiske og urolige for konsekvensen av grepene hans for dagens og framtidens høyere utdanning og forskning.

Ingen har så langt sagt ordet mistillit høyt. Men sett fra utsiden så nærmer det seg. Og det ser ut som om det gjør det fra begge sider.