Mener høyere utdanning og forskning er blitt en salderingspost

Støvet har lagt seg etter regjeringens fremleggelse av sitt reviderte nasjonalbudsjett torsdag. En berikelsesrik dag endte med at styret i Forskningsrådet ble kastet av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) og regjeringen valgte å utsette oppstarten av gigantprosjektet Ocean Space Centre til 2025.

Les mer om det reviderte nasjonalbudsjettet her.

De mange kuttene skapte store reaksjoner, og rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, uttalte i etterkant at det virker som regjeringen mangler en helhetlig plan for forskning og kunnskap.

Leder av Universitets- og høgskolerådet (UHR), Sunniva Whittaker, mener kuttene viser at universiteter og høyskoler nok en gang blir en salderingspost for andre satsinger.

Forskningsrådet

Ola Borten Moe kaster styret i Forskningsrådet

— Paradoksalt

Hun viser til at det samlede kuttet til høyere utdanning og forskning er på over én milliard kroner i det reviderte nasjonalbudsjettet.

— Gårsdagen kom overraskende på oss alle. Jeg er særlig bekymret for at Forskningsrådets budsjett skal kuttes og hva det vil bety for den frie forskningen på lang sikt.

Hun mener at det er paradoksalt at regjeringen velger å kutte i budsjettene til universitetene og høgskolene og i forskningen.

— Vi opplever at det er store kutt i vår sektoren i en tid hvor vi er mer avhengige av forskning enn noen gang tidligere. Vi skal omstille oss til en ny virkelighet, offentlig sektor skal innoveres og den tekniske utviklingen er i en rivende utvikling. Det er et behovet for anvendt forskning og langsiktig tenkning, og da er det paradoksalt at det er her regjeringen ønsker å kutte.

Pensjonskutt

Et annet kutt som ble videreført fra statsbudsjettet regjeringen la fram i fjor, er pensjonskuttet. Statens pensjonskasse (SPK) innførte i 2022 en ny modell for å beregne pensjonspremie. Med utgangspunkt i beregningene til SPK ble bevilgningene justert for å kompensere for virkningen av den nye modellen.

1,1 milliarder kroner ville regjeringen redusere bevilgningen med, og kuttet ble møtt med hoderysting. Flere påpekte at kuttet i bevilgningen var større enn den forventede nedgangen i pensjonspremie.

I revidert nasjonalbudsjett opplyser regjeringen at en gjennomgang viser at en korreksjon er nødvendig.

«På bakgrunn av gjennomgangen er det vurdert at institusjonene bør kompenseres for påregnelige og realistiske effekter på inntektene som følge av endret premiemodell. Dette innebærer at det bør korrigeres for at enkelte inntekter reduseres i takt med pensjonskostnadene, for eksempel fordi tilskudd utløses som funksjon av de faktiske kostnadene eller fordi inntektene genereres i konkurranse med andre aktører som utsettes for tilsvarende omlegging», skriver regjeringen i revidert nasjonalbudsjett.

Som en følge av gjennomgangen er det bestemt at bevilgningen skal økes med 61 millioner kroner.

universiteter og høgskoler

Vil ha tilbake 836 pensjonsmillioner

Fra ABE til OBM-kutt?

— Det morsomme med det er summen. Den er ikke tilfeldig, tror jeg.

Det sier Curt Rice, rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Han påpeker summen, 61 millioner kroner, og viser til et kutt universitetene og høgskolene har fått under en post som heter «endrede jobbreisevaner».

I det reviderte nasjonalbudsjettet er det foreslått å minke bevilgningen med 59,5 millioner kroner, på grunn av «forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien».

Har endrede reisevaner blitt det nye ABE-kuttet, spurte Rice på Twitter.

— Kuttet er ikke småtteri, selv om det ikke er på samme størrelse som ABE-kuttene. Jonas Gahr Støre skulle avvikle ABE-reformen, men det gir ikke stor mening om han erstatter det med andre kutt, sier Rice og viser til Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Reformen ble innført i 2015 og kuttet budsjettene til alle statlige virksomheter med 0,5-0,7 prosent årlig.

Vet ikke hva de vil

Selv om pandemien har gitt endrende reisevaner, og klimakrisen presser fram flere digitale løsninger, er det ikke gratis å erstatte aktiviteten som skjedde tidligere med digitale alternativer, påpeker Rice.

— Hvis vi skal kjøre flere konferanser digitalt, koster det penger i form av utstyr, alternative måter å presentere på og kompensasjon for den sosiale komponenten som faller bort. De pengene som ikke blir brukt på reise, blir brukt på en annen måte.

En hovedutfordring for Rice er at han ikke vet hva regjeringen ønsker å oppnå.

— Jeg forventer at Jonas Gahr Støre forstår viktigheten av kunnskapsproduksjon, og ønsker å finansiere det. Når han først er i gang med å rygge på Ocean Space Centre, som jeg mener er klokt, så har han kanskje mer han kan rygge på, sier Rice, og viser til Støres uttalelse om at han vil lytte til kritikken som har kommet om utsettelsen av gigantprosjektet Ocean Space Centre.

revidert nasjonalbudsjett

Revidert nasjonalbudsjett: Ocean Space Centre utsettes til 2025