Emne: endelig mandag

På tide å zoome ut fra pandemien

Kutt med slagside mot humaniora og samfunnsvitskap

Forskning selger, men hvem kjøper?

Forandring fryder ikke alltid

Norsk forskning strandet på nok et hvileskjær

Forståelse må ikke fordømmes

Digital amputasjon av lærarstudentar

Hvem er bekymret for den akademiske ytrings­­friheten?

«Alla dessa dager som kom och gick, inte visste jag att det var hele studielivet…»

Endelig blåmandag. Forsknings­fiendtlig budsjett og en sektor i krise

Når høyere utdanning blir de privilegertes lokkemat

Tre år etter disputasen kan eg enno bli overvelda av stress

«Eg må innrømme at på sjølve disputasdagen var eg så nervøs at eg nesten ikkje visste kvar eg skulle gjera av meg. Under sjølve disputasen stod eg og fylgde med på klokka for når det skulle ta slutt.»

Humaniora trenger ikke være nyttig

De humanistiske fagene må forsvares ut fra deres egenverdi, og ikke som løsningen på samfunnets problemer.

«Alle har vel hatt en kanari­fugl som daua?»

«Det er på tide at utdanningene til helse- og sosialfagene tar inn erfarings­kompetanse på timeplanene. Slik kan også profesjonelle hjelpere benytte sine erfaringer som kompetanse.»

Humaniora for vår tids ut­fordringer

Fem år etter Humaniora­meldingen blåser det igjen rundt humaniora, hvor feltets relevans og samfunnsmessige nytteverdi blir dratt i tvil, skriver Tony Sandset.

Politisk menings­enfold og klasse i akademia

Diskusjonen om «venstrevridde forskere», og hvorvidt partipolitiske preferanser påvirker forskningen, baserer seg på en snever forståelse av hva venstresiden egentlig er.

Korleis kan vi hjelpe ukrainske studentar og akademikarar?

«No dukkar folka som imponerte meg stort for ti år sidan opp i facebook-feeden min med postar med bøn om internasjonal hjelp, og om korleis dei sjølve bidreg med arbeid og bloddonasjon.»

Akademias mentale midlertidighet

– Vi trenger en politikk i universitets- og høgskolesektoren som forebygger mentale helseproblemer, heller enn å drive med brannslokking etter at skaden allerede har skjedd.

Strømpriskrisen rammer universi­tetene også

— Skal universitetene spare seg selv og samfunnet for energisløsing krever det reelle investeringer.

Eg reflekterer for lite over ytrings­fridom

Eg kjenner absolutt på at vegen kan vera kort frå at forskinga mi gjeng frå uinteressant til problematisk i auga til russiske styresmakter.

Akademisk fremmedgjøring

Hva skjer når forskning motiveres av egeninteresse heller enn av forskningen i seg selv?

Kan vi utdanne oss til tillit?

— Hvordan skal vi utdanne nye kandidater til velferdstjenestene som trer ut av rekkene, stiller seg litt på sida og stiller noen kritiske spørsmål, slik at vi kan unngå maktovertredelser, spør Anna-Sabina Soggiu.

Debatt­klima i akademia ligner mer og mer på en skytter­grav

— At vi ikke har et miljø der alle kan delta i en hvilken som helst debatt er et onde akademia må til livs så snart som mulig, skriver forsker Tony Sandset.

Politikk til salgs

Det synes som at PR-bransjen har gjort sitt inntog ved Universitetet i Oslo når masterprogrammet i medievitenskap endrer navn til medier og kommunikasjon.

Eg ynskjer meg betre digital­isering i 2022

— For oss som har ivra for auka bruk av informasjonsteknologi og digitale verktøy kjennest det ofte ut som at utviklinga i sektoren vår går utfatteleg treigt. Men innimellom byksar det framover.

Avkoloni­­ser­ings­­debattens polit­iske blind­­­veier

Debatten om avkolonialisering viser at vi må bli flinkere til å skille mellom politiske og vitenskapsteoretiske diskusjoner.

Den profesjonelle hjelpens para­dokser

Når nærhet privatiseres og ikke snakkes om i arbeidsfellesskap, risikerer den profesjonelle hjelpen å bli uprofesjonell.

I ­­­­debatten om avkolonisering har vi alle noe å frykte

Bekymringen for at avkoloni­sering av akademia vil ende i relativisme og politisering er forståelig, men overdrevet.

Å gjen­opprette Høg­skolen i Nesna er en seier for demokratiet

— En politisk beslutning om å gjenopprette Høgskolen på Nesna truer verken universitetsdemokratiet eller forskningsfriheten, skriver Sofie Marhaug.

Fusk, ferdigheiter og timing

Som undervisar vert ein lett opphengt i alt studentane burde kunne utan å ta seg tid til verkeleg å sjå på når studentane treng å kunne kva. To månadar uti ein bachelorgrad er det ikkje sikkert sjølvplagiering eller boolske søkeverktøy er så viktig.

Hvem våger å kritisere systemet?

En universitetspolitisk debatt hvor bare de vellykkede deltar kan usynliggjøre sektorens mest problematiske sider.

Ramme­betingelsene i velferds­tjenestene må utfordres

Vi må utdanne helse- og sosialarbeidere som tør å si fra og bidra til endring. Ikke bare for befolkningen de skal møte i velferdstjenestene, men også for å styrke tjenestene selv.

Vi sløser bort ressurser i den febrilske jakten på eksterne midler

Vi bør bruke og lære mer av hverandre fremfor å leie inn dyre konsulenttejenester med laber kvalitet.

Arbeidsmarkedet trenger humanister

Jeg håper den nye regjeringen anerkjenner samfunnets behov for en bredde i vår felles kompetanse og vil snu en trend som nå går i feil retning.

Om kollegialt handlingsrom og ta seg tid til den praten

Er me flinke nok til å nytte handlingsrommet i jobbane våre; til å skapa meiningsfulle kollegiale møteplassar?

Midlertidighet er en trussel mot den akademiske friheten

Man kan anta at økningen i midlertidighet i akademia fører til en utvikling hvor stadig flere får en stadig mer usikker tilknytning til denne sektoren.

Mangfold må bli mer enn et «buzzword»

Jeg etterlyser en grundig refleksjon rundt hva vi mener med mangfold og et klart fokus på praksis som kan kobles til dette.