En forkjærlighet for gamle gotiske skrifter ble inngangen til doktorgrad

— Hva er det du har skrevet avhandling om?

— Jeg har skrevet om Hauge-bevegelsen. Den oppstod i fotsporene til Hans Nielsen Hauge, og blir kalt Norges første folkebevegelse.

FAKTA

Jostein Garcia de Presno

• Har levert avhandlingen «Kun at det skjer med Orden» Rettssaken mot Hans Nielsen Hauge og institusjonaliseringen av Haugebevegelsen
• Har vært stipendiat ved Høgskulen i Volda, men disputerte ved MF Vitenskapelig høgskole 29. november 2024

— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?

— Det var litt tilfeldig. Hans Nielsen Hauge var i en lang rettssak, som varte i hele ti år. Materialet fra denne ble digitalisert. Jeg har en forkjærlighet for gamle håndskrifter med gotisk skrift, og det var det som ble inngangen. Så vrei prosjektet seg i retning av Hauge-bevegelsen etter hvert.

— Noen av oss husker at Hans Nielsen Hauge strikket mens han gikk. Men det er kanskje andre grunner til at han er viktig?

— Haha, du er ikke den eneste som husker det med strikkingen. Men Hans Nielsen Hauge og Hauge-bevegelsen er viktig i overgangen fra den tidlig-moderne til den moderne tiden. De ville bevare det tradisjonelle, men gjorde det på nye måter. Samtidig som de stod for en pietistisk kristendom, reiste de rundt og forkynte, dreiv med handel og skreiv brev. Så de var med på å innføre den moderne tiden, kan man si. Selve doktorgradsprosjektet mitt var å se på det som skjedde etter den lange rettssaken mot Hauge.

— Hvordan har du konkret jobbet med avhandlingen?

— Jeg har sett på hva rettssaken gjorde med Hauge-bevegelsen. Nå hadde man passert 1814, og altså fått en grunnlov. Rettssaken mot Hauge handlet blant annet om at det hadde vært arrangert ulovlige møter. Det kan høres veldig søndagsskoleaktig ut i dag, men de brøt med eneveldets samfunnsorden. Rettssaken sa noe om hva de kunne og ikke kunne gjøre: Det var for eksempel lov å ha private samlinger, men ikke lov å ha dem på kirkebakken. I tillegg til å ha lest rettsdokumentene, har jeg brukt mye tid på Hauge-bevegelsens brev. De blir kalt haugianske brev, og er en av grunnene til at vi vet såpass mye om bevegelsen. Disse brevene kopierte de og de leste høgt fra dem når de hadde samlinger. 

— Kan man si at Hauge-bevegelsen er en slags forløper til frikirker, eller til bedehuskulturen slik man kjenner den i dag?

— Ja, egentlig til begge deler. Bedehuskulturen oppstod rundt 1840, og en del av Hauge-bevegelsen endte nok der.

— Hva finner du i arbeidet med avhandlingen?

— Jeg har sett på institusjonalisering og på hvordan sosiale strukturer blir faste. Selv etter rettssaken og etter at Norge fikk egen grunnlov, var det mye som ikke var lov formelt sett. Derfor ble det ble utviklet uformelle praksiser i stedet for. Hauge-bevegelsen gav ut bøker som var i tråd med det kirken stod for. De kalte det de drev med for «oppbyggelser», og de hadde de som ble kalt «eldste». Det er tydelig at disse var ledere — men formelt sett var de altså ikke det. 

— Hva har vært mest krevende med selve doktorgradsperioden?

— Jeg hadde en lang sykmeldingsperiode, som faktisk varte i over et par år, på grunn av senebetennelse. Det førte til at jeg fikk lang tid til å lese kilder — noe som var med på å dra prosjektet i en annen retning enn jeg først hadde tenkt. Jeg prøvde det meste av tekniske hjelpemidler for å kunne jobbe selv om jeg hadde senebetennelse, men alle kom til kort: Man må bruke armene til et eller annet for å kunne bruke dem. En periode hadde jeg faktisk en som hjalp meg og fungerte som sekretær! Så en av artiklene har jeg diktert, mens hjelperen skreiv. Heldigvis er jeg bra igjen nå, og dersom man trekker fra tiden jeg var sykmeldt, kom jeg også i mål til normert tid.

— Har du angret på at du gikk i gang?

— Nei, jeg har aldri angret. Det har vært kjempeinteressant og et privilegium. Jeg har flere tema jeg nå ønsker å få utforsket videre.

— Du har disputert ved MF vitenskapelige høgskole, men er ansatt ved Høgskulen i Volda. Hvordan er det å være tilknyttet to institusjoner når man er stipendiat?

— Det har vært helt uproblematisk. Det er mange ved Høgskulen i Volda som gjør det på denne måten, og vi har et godt stipendiatfellesskap selv om vi skal disputere ulike steder. Dette er også noe høgskolen er bevisst på. For meg har det gitt mersmak å forske. Jeg har fast stilling, og det første jeg skal i gang med nå, er å søke opprykk til førsteamanuensis.