Debatt ● Lise Selnes

Ekstrem oppussing av finansieringen?

Enhver oppussing, også den ekstreme, blir mer vellykket hvis den foregår som en dugnad, skriver Lise Selnes i Arbeiderpartiet.

Samtidig har vi forpliktet oss til å arbeide for desentraliserte og fleksible utdanningstilbud i hele Norge, og da trenger vi både de store og de små institusjonene, skriver Lise Selnes. Her Universitetet i Bergen.
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Regjeringen har varslet en rekke tiltak som skal gjøre universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) bedre rustet for framtida. Viktigst i denne sammenhengen er nok finansieringssystemet. Endringer i finansieringssystemet har vært varslet og diskutert gjennom mange år. Det siste utvalget som presenterte sine grep var Hatlen-utvalget, der hovedbudskapet var forenkling og mål om å styre i det store, ikke i det små. For å nå målene vil Hatlen-utvalget minske antallet indikatorer i finansieringssystemet.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Grepene som vi skal gjøre framover ligger det politiske valg bak. Og disse valgene ønsker Arbeiderpartiet å gjøre i tett dialog med sektoren, slik at de blir gjennomtenkte og velbegrunnede. Det er sosialdemokratisk kunnskapspolitikk. Når vi endrer innarbeidede indikatorer i systemet, må vi være svært oppmerksomme på at dette ikke får utilsiktede konsekvenser. Jeg ser nå fram til å lese svarene fra sektoren på høringen om finansieringssystem som ble sendt ut i november.

Arbeiderpartiet er opptatt av bredden i norsk UH-sektor. Vi er helt avhengig av våre mange universiteter og høgskoler, som er motorene både når det gjelder forskning, utdanning og formidling. Samtidig har vi forpliktet oss til å arbeide for desentraliserte og fleksible utdanningstilbud i hele Norge, og da trenger vi både de store og de små institusjonene.

Når finansieringssystemet skal gjennomgås på nytt, er det for Arbeiderpartiets del et mål at eventuelle endringer blir tilbakeført som basisfinansiering. Viktig for finansieringen framover er også at ABE-kuttene, som har barbert sektoren år for år under borgerlig regjering, er fjernet. Det er verdt å merke seg at i Høyres alternative statsbudsjett for 2023 er det foreslått å doble tidligere ABE-kutt, uten at dette blir kompensert på noe vis gjennom budsjettet. Hvordan dette skal bli gjennomført, og hvilke konsekvenser det gir for studentene og forskningen, burde flere stille spørsmål om. Enhver oppussing, også den ekstreme, blir mer vellykket hvis den foregår som en dugnad. Det rommet vi bygger for norsk utdannings- og forskningspolitikk framover skal både huse små og store institusjoner, og da er det viktig at alle tas med på råd. Målet for Arbeiderpartiet er et mest mulig rettferdig, kunnskapsbasert og bærekraftig system, som skal være til gagn for hele bredden i UH-sektoren og tilfredsstille både studentene, institusjonene og de av oss som arbeider med å få budsjettene i balanse. Dette får vi best til ved å snakke sammen.

Arbeiderpartiet har store ambisjoner for et kunnskapsbasert Norge. Studentene og de dyktige ansatte er helt sentrale for å lykkes med det.

Powered by Labrador CMS