Debatt ● Gro Anita Fonnes Flaten og Dag Stenvoll

Vi treng oppdaterte kvalitets- og akkrediteringskrav for universitet

Det viktigaste er at akkrediteringskrava legg til rette for mangfald og høg kvalitet, og at dei fangar inn utviklinga i sektoren og samfunnet vårt, skriv Gro Anita Fonnes Flaten og Dag Stenvoll.

Gro Anita Fonnes Flaten
Prorektor for forskning Gro Anita Fonnes Flaten
Dag Stenvoll
Prosjektleder for universitetsprosjektet i HVL Dag Stenvoll
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ei ekspertgruppe nedsett av Kunnskapsdepartementet arbeider med å sjå på kva slags kvalitets- og akkrediteringskrav som skal gjelde for universitet framover. Tida er moden for å sjå på dette. Fleire av krava i dag til å bli eit universitet kviler tungt i fortida.

Det har skjedd ei utvikling dei siste åra i UH-landskapet i Noreg. Vi står i dag med ti universitet, fem statlege høgskular og seks vitskaplege høgskular. Fleire av oss har uttrykt universitetsambisjonar, mellom anna Høgskulen på Vestlandet. Enkelte hevdar at UH-institusjonane har blitt meir like med åra. Andre vil meine at dei siste åra har gitt ein meir mangfaldig sektor med ulike profilar. Dei nye universiteta som veks fram i Noreg bidreg til eit slikt viktig mangfald. Dei er arbeidslivsretta og skaper kunnskap og kompetanse i samhandling på ei anna måte enn dei tradisjonelle universiteta. Dette meiner vi i langt større grad enn no bør fangast opp i akkrediteringskrava vi blir målt etter.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Dei nye universiteta er arbeidslivsretta, har sterke regionale røter og har store profesjonsutdanningar i botn for verksemda si. Dei skaper kunnskap og kompetanse i nær samhandling med omgjevnadene sine. Systemet for akkreditering av universitet bør difor på betre vis enn i dag fange opp kvaliteten ved den nye typen universitet - meir orientert mot arbeidslivet enn dei meir disiplinorienterte universiteta. Eitt av dagens krav til fagmiljøet for å bli universitet er til dømes «en relevant kompetanseprofil, og den samlede kompetansen skal være på nivå med sammenlignbare institusjoner i samme institusjonskategori». Det er eit rimeleg krav. Vi meiner likevel at dette kravet i dag vert spegla for mykje i retning av akademisk kompetanse.

Tilstrekkeleg med førsteamanuensar og professorar er sjølvsagt viktig for kvalitet på forsking og utdanning, for å nå opp i konkurransen om eksterne forskingsmidlar og for at utdanningane skal vere forskingsbaserte. For dei profesjons- og arbeidslivsretta universiteta er det naudsynt å ha nok vitskapleg tilsette med praktisk erfaring og kompetanse frå arbeidslivet. Ei for snever tolking av fagmiljø inn mot akademisk kompetanse bidreg til einsretting i sektoren. Praktisering av kravet om relevant kompetanse bør i større grad opnast opp for å ivareta mangfaldet. Det vil motverke tendensen til at alle universiteta spring i same retning. Dessutan vil det vere i tråd med intensjonane i utviklingsavtalane og med dei pågåande debattane om finansieringssystemet for UH-sektoren.

Eit anna moment vi vil trekka fram er behovet for i større grad å fanga inn det internasjonale i kvalitets- og akkrediteringskrava. Framveksten og utviklinga av ein ny type universitet festar seg no internasjonalt, dei såkalla entrepreneurial and engaged universities. Her finn vi mykje igjen av den kvalitetsutviklinga, og innretninga mellom anna mot det anvendte, som dei nye universiteta i Noreg bringer fram.

Ekspertgruppa for akkreditering av universitet og høgskular har og bedt om innspel på kva som bør vere politikken si rolle. Krava til å bli eit universitet har røter i Mjøsutvalet og vi finn spor att i Stjernøutvalet, og det blei tatt opp igjen i Torbjørn Røe Isaksen si tid som statsråd for sektoren. Han la til grunn ein politikk som hadde både «universitetsfrys» og overgangsordningar. Det er såleis ikkje tvil om at politikken har vore formande for det lov- og regelverk som gjeld, og som vi alle styrer etter.

Fleire av dagens universitetscampusar som finst i Noreg fekk også statusen automatisk gjennom ein fusjon. Politikken vil alltid vera med, men vi meiner ein skal vera varsam med å legga inn for mykje politikk i kvalitets- og akkrediteringskrava. Viktigast er at akkrediteringskrava legg til rette for mangfald og høg kvalitet, og at dei fangar inn utviklinga i sektoren og samfunnet vårt.

dag stenvoll akkreditering gro anita fonnes flaten meninger hvl debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS