Emne: finansieringsmodell

Distriktsløft krever mer enn flere studieplasser

Hvorfor satse alt på å reparere?

Ekstrem oppussing av finansieringen?

Etter tellekantene

Trenering av finansiering

La oss holde oss til saken, Stølen

Når skal vi begynne å snakke om kostnadskategoriene?

Arbeiderpartiets fossile kunnskapspolitikk

Urimelige, mer enn uforklarlige forskjeller i finansieringen

Finansieringen fører til akademisk talentflukt fra distriktene

Finansieringsmodellen gir vesentlige ubegrunnede fordeler til de gamle universitetene i de store byene, noe som fører til sterk sentralisering, skriver rektor Petter Aasen.

Enkel finansieringsmodell og stort mangfold – det er fullt mulig!

I arbeidet med stortingsmeldingen om styring av statlige universiteter og høyskoler har finansieringsmodellen igjen blitt tema. Men, er det virkelig der utfordringen ligger, spør rektoratet på Universitetet i Oslo.

Hva slags kunnskap gir «ansettbare» kandidater?

At «ansettbarhet» bør bli et kriterium for en del av finansieringen av forstår jeg ikke, skriver Steffen Handal i Utdanningsforbundet.

Ap, Sp og FrPs lek med spåkula

Vi stiller oss spørrende til hvem som skal ha definisjonsmakten på hva som er arbeidsrelevant, og hvordan man kan vite hva arbeidslivet har behov for i de kommende årene, skriver Marte Øien.

Kan finansieringssystemet løse behovet for etter- og videreutdanning?

Støvet har knapt lagt seg etter at finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren ble revidert i 2017. Nå har spørsmålet om finansiering igjen dukket opp, skriver NTNU-rektor Anne Borg.

Ja til arbeidsrelevans. Nei til politisk hestehandel.

Løsningen er at Ap og Sp endrer formuleringen på sitt forslag slik at det er rom for en grundig vurdering i samarbeid med sektoren. Det er ingen skam å snu.

Ullen rektor-tale

Det siste vi trenger er at representanter for sektoren selv legitimerer dette – forsiktig sagt – lite gjennomtenkte finansieringsforslaget.

«Vanskelig å opp­fatte myndig­hetenes interesse for arbeids­livs­relevans som urimelig»

Det er behov for en helhetlig gjennomgang av finansierings­systemet, skriver fire rektorer.

Et snevert og instrumentelt syn på kunnskap tjener ikke arbeidslivet

Å belønne universiteter og høgskoler økonomiske etter hvor mange studenter som får relevant jobb, er sikkert godt ment. Men det kan også være et uttrykk for et snevert og instrumentelt kunnskapssyn, skriver Dag Rune Olsen og Oddrun Samdal.

Hva er arbeidslivets behov?

Den antatte mistilpasningen mellom universitets- og høgskolesektoren og arbeidslivet holder ikke som premiss, skriver rektor og prorektor ved Universitetet i Oslo, om det nye forslaget fra Frp, Ap og Sp.