eikrem-saken

Eikrem krever gransking - vurderer å gå til sak mot NTNU

Øyvind Eikrem ber NTNU-styret sette i gang en gransking av saken mot ham, samtidig som han vurderer søksmål mot universitetet etter at NTNUs advokater gikk inn på e-postkontoen hans.

I dag snakker han under Stockmanndagene. Øyvind Eikrem er nødvendigvis ikke ferdig med sin s ak med NTNU. Her kommer han ut fra møte med universitetsstyret i desember i fjor.
I dag snakker han under Stockmanndagene. Øyvind Eikrem er nødvendigvis ikke ferdig med sin s ak med NTNU. Her kommer han ut fra møte med universitetsstyret i desember i fjor.
Publisert Oppdatert

Den omstridte tidligere førsteamanuensen, nå i en midlertidig postdoc-stilling, sier han hadde forventet en unnskyldning fra NTNU etter at Datatilsynet nylig kom fram til at universitetet ikke hadde rettslig grunn til å gå inn på e-postkontoen hans.

Det har han ikke fått.

— Datatilsynet har altså endelig konkludert. Da NTNU gikk inn i mine e-poster hadde de ikke rettslig grunnlag for dette, mener tilsynet. Jeg må understreke at klagefristen NTNU har i saken, ennå ikke er utløpt, men det er åpenbart at jeg vurderer å forfølge saken, om nødvendig rettslig, sier Øyvind Eikrem.

Han sier han har bedt om juridisk bistand og råd i sakens anledning fra Forskerforbundet.

— Men først får klagefristen gå ut, poengterer han overfor Khrono.

Den 22. juni 2021 vedtok et ansettelsesutvalget ved NTNU å gi Øyvind Eikrem sparken. Bakgrunnen var at de mistenkte at Eikrem hadde hatt tilgang til en anonym konto på Facebook som hisset til rasistisk nettdebatt, og at han kunne ha brukt universitetets pc til dette.

Avskjedssaken gikk til styret ved NTNU, men endte med et forlik under stor dramatikk midt under styremøtet.

Fakta

Eikremsaken

Eikremsaken

Les også: Alle saker i Khrono om Eikremsaken

  • Eikrem har hele veien nektet for at han står bak. Og NTNU har advart mot forhåndsdømming i saka.
  • I mars 2020 hyret begge parter inn advokater. NTNU-ledelen mente det var svært viktig å enten få avkreftet eller bekreftet opplysningene i Filter Nyheters sak.
  • NTNUs advokater gjennomførte i samråd konsulentselskapet KPMG et innsyn i Eikrems eposter. innsynet den 6. juli 2020. Eikrem klaget på at de ville gjøre innsyn den 13. mai 2020.
  • Eikrem har klaget saken inn både til Datatilsynet og til Sivilombudsmannen. Datatilsynet har 29. november 2021 informert om sin konklusjon, der Eikrem får medhold, og NTNU må betale et gebyr på 150.000 kroner.
  • I juli 2020 står en bekjent av Eikrem fram og forteller at det er han som står bak de ytringer NTNU nå etterforsker gjennom et eksternt advokatfirma. NTNU har kjent til dette siden mars.
  • 28. oktober ble Filter Nyheter felt i PFU på ett punkt knyttet til deres første artikler om saken.
  • I november 2020 står to kolleger fram i avisa Nidaros og forteller at det er de som har varslet om Eikrems aktivitet.
  • I februar 2021 ble det kjent at Eikrems kolleger også hadde tatt bilder av Eikrem og hans pc-skjerm uten at han var klar over det.
  • 19. april 2021 får Øyvind Eikrem overlevert rapporten fra advokatene. Rapporten konkluderer med at selv om det ikke er bevist, så må Eikrem holdes ansvarlig for ytringene og at disse er ulovlige og brudd med lojalitetsplikt til arbeidsgiver.
  • 22. juni 2021 vedtok ansettelsesutvalget ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap å gi Eikrem sparken.
  • 2. august 2021 var frist for å klage på vedtaket.
  • 1.september opprettholdt utvalget vedtaket og sendte det videre til universitetsstyret.
  • 1. desember skal styret ved NTNU behandle avskjedssaken.
  • 2. desember behandler også styret saken, og det blir offentlig at partene har inngått et forlik.
  • 3. desember får partene vite at Datatilsynet gir Eikrem medhold og ilegger NTNU et overtredelsesgebyr grunnet innsyn i eposter uten rettslig grunnlag.
  • 19.september 2022 Datatilsynet konkluderer med at NTNU ikke hadde rettslig grunnlag for det innsyn de gjorde i Eikrems eposter 6. juli 2020. Datatiilsynet frafaller boten.

Sentrale bevis i saken var opplysninger hentet fra Eikrems e-poster, et innsyn som ble gjort 6. juli 2020, men som Datatilsynet nå har slått fast NTNU ikke hadde rettslig grunnlag for å gjøre.

Datatilsynets avgjørelse er datert 19. september 2022, og NTNU har tre ukers klagefrist.

— Må få konsekvenser for NTNU

Eikrem er opptatt av at en slik avgjørelse fra Datatilsynet må få konsekvenser for NTNU.

— Hva er ellers en slik avgjørelse verdt, spør han, og legger til:

— De har altså innhentet opplysninger ulovlig som de har brukt i en avskjedssak mot meg. Og de har spredt denne private informasjonen til omverdenen.

— Hva er det viktigste for deg med en eventuell sak nå? Få penger eller at NTNU skal få enda en smekk på fingeren?

— Jeg har så langt ikke hørt et ord fra NTNU, og det tror jeg ikke jeg vil heller. Jeg er opptatt av at denne saken må granskes skikkelig. Og fordi mange i ledelsen ved NTNU er involvert er det styret som bør sette i gang en slik gransking. Jeg har kommunisert dette ut i Universitetsavisa, og jeg har sendt e-post til styremedlemmer om det samme, sier Eikrem.

— Du tror ikke det er en unnskyldning på gang?

— Nei, det tror jeg ikke. NTNU er opptatt av omdømmet. Behandling av uønskede arbeidstakere, slik som meg, er noe ganske annet.

Eikrem på Stockmanndagene

«Kritikere av prosessen mot Eikrem holder fortsatt saken fram som et av de verste eksemplene på knebling og forfølgelse av akademisk ansatte. En samtale med hovedpersonen selv vil antagelig kunne opplyse saken.»

Fredag 30. september er dette på dagsorden under Stockmanndagene i Trondheim, der Eikrem selv skal intervjues av Klassekampens Jo Skårderud.

Eikrem selv har ikke tenkt så mye over arrangementet.

— Jeg pleier ikke å planlegge så mye hva jeg skal si, men heller ta det litt som det kommer. Men det er helt i orden å bli invitert og at saken kan bli belyst i en slik sammenheng, sier Eikrem.

Han trekker fram at sett fra hans side framstiller NTNU seg som veldig korrekte og ordentlige utad, men at saken hans reiser mange store spørsmål om hvordan et universitetet bedriver maktutøvelse.

— Derfor mener jeg saken må granskes, og at et slik granskingsutvalg bør være helt uavhengig og partssammensatt, mener Eikrem.

Vil gjerne ha tilbake jobben sin

— Hva driver du med for tiden, får du forsket?

— Ja, jeg forsker som bare det. Jeg leser og skriver og planlegger prosjekter framover i tid. Jeg har jo ingen kontakt med noe fagmiljø ved NTNU, så det er jo en litt underlig arbeidshverdag. Jeg vil jo gjerne ha tilbake en ordinær stilling. Hvis den informasjonen NTNU har framskaffet ulovlig ved innsynet i mine e-poster har vært utslagsgivende for den avskjedssaken de reiste mot meg, så kan dette bli meget interessant, sier Eikrem.

— Så du vil ha din faste jobb tilbake?

— Det er vel liten tvil om at jeg ble presset ut av min faste stilling. Jeg skal fortelle litt om detaljene fra det som foregikk på bakrommet i saken under Stockmanndagene, svarer Eikrem.

En annen sak det verserer mange rykter om i Trondheim rundt Eikrem, er et videoopptak fra nesten 10 år tilbake som skal vise at Eikrem henger opp plakater med høyreradikal propaganda ved universitetet.

Eikrem bekrefter at han også har hørt disse ryktene som han avviser fullstendig.

— Jeg jobbet ikke engang ved NTNU da dette angivelig skal ha skjedd, forteller han.

Khrono har også fått flere tips om denne angivelige videoen som skal finnes, og stilt spørsmål om dette til NTNU tidligere i år, samt bedt om innsyn i videoen. Til dette har NTNU svart på e-post:

«NTNU følger Datatilsynets retningslinjer når det gjelder oppbevaring og sletting av videoovervåking. Videoopptak slettes automatisk i systemet etter syv dager. Hvis det er sannsynlig at opptaket vil bli utlevert til politiet i forbindelse med etterforskning av straffbare handlinger eller ulykker, kan opptakene oppbevares i inntil 30 dager. Vi er ikke kjent med at et eventuelt opptak er utlevert i denne saken. Det kan følgelig ikke gis innsyn i det angivelige videoopptaket.»

— Jeg ser at NTNU sier til Khrono at en slik video ikke finnes. Samtidig fortsetter ryktene om denne videoen, inkludert prat og påstander fra ledere ved NTNU til tredjeparter. Hvor mange er det som har kommet med antydninger om at det er «noe mer» i denne saken? Jeg ser dette i sammenheng. Saken er alvorlig. Derfor bør NTNU undersøke forholdet grundig. Spørsmålet blir hva sammenhengen er mellom disse ryktene og den saken de kjørte imot meg i 2020-2021, legger Eikrem til.

Starten - i 2018 og 2020

Konflikten rundt Eikrem startet i september 2018. Han ble intervjuet av det høyreradikale nettstedet Resett etter drap på to asylsøkere. Intervjuet skapte reaksjoner internt på landets største universitet, og Eikrem ble kalt inn på teppet til instituttledelsen.

Bråket i 2018 endte med at daværende rektor Gunnar Bovim gikk ut i november og understreket Eikrems ytringsfrihet og at universitetet hadde behandlet saken uheldig.

Den 20. februar 2020 publiserte Filter Nyheter en sak der flere anonyme kilder hevdet at førsteamanuensis Øyvind Eikrem sto bak en rekke anonyme Facebook-profiler som skal ha «hisset opp til rasistiske nettdebatter».

I juli 2020 står en bekjent av Eikrem fram og forteller at det er han som står bak ytringene, men i november 2020 står to kolleger fram i avisa Nidaros og forteller at det er de som har varslet om Eikrems aktivitet.

Et par måneder senere blir i februar 2021 ble det kjent at Eikrems kolleger også hadde tatt bilder av Eikrem og hans pc-skjerm uten at han var klar over det. Bildene skal angivelig bevise at Eikrem har tilgang til kontoen som har stått for de rasistiske ytringene.

22. juni 2021, vil ansettelsesutvalget ved Eikrems fakultet gi ham sparken, og saken ender i styret i desember 2021. der inngår man forlik. dagen etterpå bli det kjent at Datatilsynet mener innsynet NTNU har gjort i e-postene, og dokumentasjon som aktiv er brukt i avskjedssaken er ulovlig innhentet. Et vedtak de opprettholdt 19. september 2022.

Svært lang tid

— Er det bare NTNU sin feil at denne saken trakk slik ut i langdrag?

— Jeg synes jeg har spilt mine kort på en slik måte som har vært i min interesse og det kommer jeg til å fortsette med. Jeg er en person opp imot landets største universitet. De tar ikke hensyn til meg for å si det slik. Jeg har egentlig angret mest på at jeg har svart på for mye. Jamfør juridiske eksperter hadde jeg ingen plikt på meg til svare overfor en ekstern aktør, altså disse advokatene, slik som jeg likevel har gjort, svarer Eikrem.

— Var det ikke litt mystisk at din jobb-PC plutselig ble stjålet?

— Ja, en PC ble borte. Man kan spørre seg om hvorfor dette skjedde og hva det betydde. Nå i etterkant viser det seg jo at et innsyn i PC ville vært ulovlig. Sånn sett har fraværet av denne PC-en spart NTNU for en enda verre sak, svarer Eikrem.

— Hva tenker du i dag om de uttalelsene du er beskyldt for å ha kommet med?

— Jeg har egentlig ingen synspunkter på disse. Jeg kan i høyden svare for det som har med meg å gjøre. Bortsett fra det så mener jeg politisk at paragraf 185 burde bort. Jeg har jo engasjert meg politisk (i partiet Demokratene red.mrk) og i mitt parti har vi programfestet at denne paragrafen bør bort.

— Skal det være 100 prosent ytringsfrihet?

— Ja, det skal det. Det er intet behov for å bøtelegge en pensjonist som skriver noe dumt på lik linje med det å kjøre på rødt lys. Håpløse ytringer faller for eget grep. For meg er det vanskelig å se verdien av denne paragrafen som brukes som et våpen for klare politiske agendaer, sier Eikrem, og han legger til:

— Og på den andre siden. Det er altså noen som mener at jeg for tre år siden sa noe som er en forseelse på lik linje med det å kjøre på rødt lys. Hvorfor snakker vi om dette fortsatt i dag, spør Eikrem.

Haugstad: Ville aller helst vært saken foruten

Organisasjonsdirektør ved NTNU, Bjørn Haugstad, sa til Khrono i en kommentar 19. september at først og fremst vil NTNU nå sette seg skikkelig inn i det 13 siders lange vedtaket fra Datatilsynet, før de bestemmer seg for om de skal gå videre med saken eller ikke. Datatilsynet varselt først, i januar i år, at de ville ilegge universitetet straffegebyr på 150.000 kroner.

— Vi er glade for at Datatilsynet har trukket sitt varslede overtredelsesgebyr, og vi er veldig glade for formuleringen «Denne konklusjonen er basert på flere formildende omstendigheter som fremgår av merknadene vi mottok fra NTNU etter at vi varslet om gebyr», sier Haugstad, men legger til:

— Samtidig merker vi oss at Datatilsynet fortsatt konkluderer med at vi ikke hadde rettslig grunnlag for innsynet.

Haugstad legger også til at han uansett utfall veldig gjerne skulle vært denne saken foruten, og at NTNU vil lære mest mulig av den.

Åpnet 80 e-poster

NTNU og deres advokater i Simonsen Vogt Wig, samt konsulenter fra KPMG, tok seg i juli i 2020 inn i Eikrems e-postkonto og åpnet 80 e-poster.

Både Eikrem og hans daværende advokat, Torfinn Svanem, protesterte og klaget på inngrepet, men ble ikke hørt.

Bakgrunnen for vedtaket er flere klager fra den ansatte over NTNUs behandling av hans personopplysninger, slik som innsyn i e-postkassen hans hos universitetet.

Etter å ha gjort nærmere undersøkelser i saken, har Datatilsynet kommet til at NTNU ikke oppfylte e-postforskriftens vilkår for å gjøre innsyn.

— Vår konklusjon er at universitetet ikke oppfylte vilkåret om å ha en begrunnet mistanke om at arbeidstakeren hadde brukt e-postkassen til handlinger som medfører grovt pliktbrudd eller kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed på tidspunktet da innsynet ble gjennomført. Vår vurdering er videre at innsynet i e-postkassen heller ikke oppfylte kravet til å være et egnet og nødvendig tiltak for å oppnå formålet på tidspunktet da det ble gjennomført, skriver Datatilsynet.

Formidlende med mange advokater

Datatilsynet skriver i sitt vedtak at de i sitt første varsel om vedtak og gebyr la til grunn at mangelen på rettslig grunnlag for innsyn i klagerens e-postkasse skulle sanksjoneres med overtredelsesgebyr.

Nå i september 2022 legger de til at NTNU nå imidlertid har oversendt mye dokumentasjon med merknadene til varselet, som gjør at de ikke anser det nødvendig å sanksjonere overtredelsen med gebyr.

«Vi har i denne vurderingen sett hen til de særlige omstendighetene i saken ved at NTNU som arbeidsgiver ble satt i en vanskelig situasjon da artikkelen i Filter Nyheter ble publisert, og at universitetet hadde et legitimt behov for å gjøre faktaundersøkelser i saken og å avdekke om klageren som deres ansatt sto bak de rasistiske ytringene», skriver tilsynet.

De legger også til som et moment her at NTNU har benyttet både interne og eksterne juridiske rådgivere i saken, og at de dermed har vist vilje til å etterleve personvernregelverket. Datatilsynet mener NTNU har også brukt betydelige ressurser på å sikre regelverksetterlevelse i prosessen.

— Dette vektlegger vi tungt i formildende retning, skriver Datatilsynet.

Powered by Labrador CMS