stortingsvalg

Dette kan bli endringene med en rødgrønn regjering

Universiteter og høgskoler kan vente seg endringer hvis det blir en rødgrønn valgseier og de holder valgløftene sine.

Ap-leder Jonas Gahr Støre og hans kone Marit Slagsvold avga sin stemme i stortingsvalget 2021 på Svendstuen skole søndag formiddag.
Ap-leder Jonas Gahr Støre og hans kone Marit Slagsvold avga sin stemme i stortingsvalget 2021 på Svendstuen skole søndag formiddag.
Publisert

En rødgrønn regjering med Arbeiderpartiet i førersetet kan komme til å fjerne kravet om minst 4 i matematikk for å bli lærer, og det utskjelte avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttet (ABE-kuttet) for høyere utdanning kan bli avviklet.

I hvert fall hvis valgløftene deres holdes.

Khrono har sett på hva som kan bli de viktigste endringene for landets høgskoler og universiteter dersom det går som meningsmålerne spår, at de rødgrønne vinner årets stortingsvalg.

Vil ha slutt på omstridt kutt

Det forhatte ABE-kuttet har gitt årlige ostehøvelkutt på 0,5-0,8 prosent av de statlige bevilgningen i offentlig sektor, og statlige universiteter og høgskoler har ikke vært noe unntak.

Arbeiderpartiet har lovet å erstatte ABE-kuttene med mer målrettet effektivisering og en gjennomgang av styringssystemet.

Totalt har disse kuttene beløpt seg til 1,5 milliarder kroner for universiteter og høgskoler i perioden 2015-21.

ABE-reformen ble innført i 2015 som et kutt i driftsutgiftene til alle statlige virksomheter. Intensjonen var å gi insentiver til mer effektiv drift og samtidig gi regjeringen handlingsrom til å finansiere satsinger. Kuttene er rammekutt, som ikke differensierer mellom administrasjon og faglig aktivitet, men mange av universitetene og høgskolene melder nå at ABE-kuttene går ut over faglig aktivitet.

På statsbudsjettet for 2021 ble ABE-kuttet økt fra regjeringens forslag på 0,5 prosent til 0,6 prosent etter budsjettforliket i Stortinget.

— Dette er ikke effektivisering, men årelang undergraving av institusjonenes handlingsrom. Arbeiderpartiet vil halvere ABE-kuttene i 2021, og fjerne dem helt når vi kommer i regjering, sa Aps Nina Sandberg, om en budsjettlekkasje fra Arbeiderpartiets alternative budsjett i desember 2020.

Torstein Tvedt Solberg
Torstein Tvedt Solberg

Og Aps Torstein Tvedt Solberg holder fortsatt fast ved det samme:

— For Arbeiderpartiet er kunnskap veien til mer rettferdig omstilling og utvikling. Nå trengs et veiskille, vi lover en tydelig, helhetlig og ikke minst langsiktig satsing på forskning og høyere utdanning i hele landet, og mer tillit, bedre arbeidsvilkår og slutt på vilkårlige ABE-kutt på universiteter og høgskoler, sier utdanningspolitisk talsperson og nestleder i Stortingets utdanningskomité, Torstein Tvedt Solberg, til Khrono.

Skroter 4-krav

Med Arbeiderpartiet i posisjon vil også det omstridte 4-kravet i matematikk for å komme inn på grunnskolelærerutdanningene erstattes med det partiet mener er «mer treffsikre opptakskrav».

Seks av ni partier stiller seg bak målet om å fjerne 4-kravet, det er bare Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet som ønsker å beholde kravet, viser en kartlegging Khrono nylig gjennomførte.

Hva som eventuelt kommer i stedet er ikke avklart.

SV ønsker for eksempel heller å vurdere krav om gjennomsnittskarakter enn å kreve 4 for de som har den enkleste matematikken fra videregående.

— Så er lærerutdanningen i dag blitt så spesialisert at du kanskje bare skal undervise i to eller tre fag. Kanskje det ville være mer fornuftig å se på karakterene du har i de fagene du faktisk skal undervise i? Jeg er også åpen for at opptaksprøver eller intervju kan være aktuelt, sa SVs Mona Fagerås til Khrono.

Gratisprinsipp og etter- og videreutdanning

Gratisprinsippet i høyere utdanning skal også gjelde utenlandske studenter. De skal slippe å betale skolepenger, lover Arbeiderpartiet.

Det samme gjelder etter- og videreutdanning. Mens dagens regjering vil at arbeidstakere og bedrifter betaler all etterutdanning selv, vil Arbeiderpartiet la arbeidstakerne opparbeide seg en rett til etter- og videreutdanning.

En gjennomgang Khrono har foretatt viser at flere allerede tar betalt for etter- og videreutdanning.

I dag koster noen eksisterende etter- og vidareutdanningstilbud opp til 26.000 kroner i kursutgifter ved OsloMet, 23.200 ved Høgskolen i Østfold og 17.000 ved Universitetet i Bergen.

Arbeiderpartiet lover også bedre tider for studentene.

— Vi vil styrke studentvelferden, med 3000 studentboliger, økt studiestøtte og større satsing på psykisk helse. Og Ap er garantisten for ingen skolepenger - verken for norske eller internasjonale studenter, sier Tvedt Solberg.

Mer tillit, mindre styring?

Arbeiderpartiet lover mindre styring av universitets- og høgskolesektoren gjennom en såkalt tillitsreform.

Antall mål skal reduseres, unødvendige og byråkratiske kontrollregimer skal avvikles i dialog med ansatte og tillitsvalgte, heter det.

Blant annet skal søknadsbyråkratiet i Forskningsrådet reduseres, loves det. Også rapporteringen knyttet til de konkurranseutsatte arenaene skal reduseres.

— Detaljstyring og kontrollregimer stjeler tid fra forskning og undervisning. En tillitsreform med mindre byråkrati, mindre konkurranse og mer tid til faglig aktivitet står helt sentralt i vår politikk, sier Tvedt Solberg.

På den annen side vil partiet sette krav til universitetene om regional tilstedeværelse.

Utdanningsinstitusjonenes regionale rolle styrkes, og finansieringssystemet skal endres slik at det gir bedre uttelling å satse på kortere studietilbud som etter- og videreutdanning og livslang læring.

Satsing i distriktene

I landsmøtetalen i vår lanserte Ap-leder Jonas Gahr Støre, planen om å etablere studiesentre over hele landet. De skal få statlig finansiering, men eies av fylkeskommunene og drives lokalt, men i samarbeid med etablerte utdanningsinstitusjoner.

Dagens regjering kom på sin side med sin strategi for desentralisert og fleksibel utdanning i sommer. Ifølge strategien vil regjeringen opprette en søknadsbasert ordning der studiesentre og andre kan søke om finansiering av prosjekter og aktiviteter sammen med fagskole, høgskole og universitet.

Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, Nina Sandberg, karakteriserte regjeringens strategi som en brosjyre mer enn en forpliktende plan og lovet en helt annen, storstilt satsing på utdanning i distriktene med Arbeiderpartiet ved roret.

Tvedt Solberg sier det slik:

— Det er klassisk Ap-politikk å jobbe for kompetansearbeidsplasser i distriktene, og det blir et nasjonalt løft for desentralisert utdanning nærmere der folk bor.

Rektor Aasen er skeptisk

Det er ikke alle i kunnskapssektoren som har tatt like godt imot Arbeiderpartiets forslag om å opprette utdanningssentre utenom de mange campuser og institusjoner som allerede finnes der.

Petter Aasen rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge advarer mot desentraliserte studiesentre landet rundt.
Petter Aasen rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge advarer mot desentraliserte studiesentre landet rundt.

Rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen er en av dem som advarer mot ordningen, og mener at Aps forslag kan bli «dyrt og dårlig».

Aasen minnet i et innlegg om at de statlige universitetene og høgskolene allerede i dag har 70 studiesteder/campuser rundt om i landet – rundt 20 av dem ligger nord for Trondheim. I tillegg kommer private institusjoner som mottar statlig tilskudd, med rundt 25 studiesteder.

«Denne strukturen kombinert med nett- og samlingsbaserte utdanningstilbud med samlinger på eller utenfor campus, burde kunne ivareta tilgjengeligheten til høyere utdanning i hele landet» skrev Aasen.

Nesna venter spent

Nedlegging av Nord universitets campus på Nesna i Nordland har lenge vært en het potet. Aksjonister fra Nesna har i lengre tid jobbet for en gjenreisning av den tidligere Høgskolen i Nesna.

Seks av åtte tilstedeværende politiske partier - blan annet alle de rødgrønne - sier her ja til gejnreisning av Høgskolen i Nesna . Debatten fant sted på Nesna i slutten av august.
Seks av åtte tilstedeværende politiske partier - blan annet alle de rødgrønne - sier her ja til gejnreisning av Høgskolen i Nesna . Debatten fant sted på Nesna i slutten av august.

Under en debatt på Nesna i slutten av august sa representanter fra seks partier (ikke Frp, Høyre og Venstre red.mrk) at de ønsket å jobbe for en gjenreisning av en fullverdig høgskole på Nesna med studenter på campus. Arbeiderpartiets nestleder Bjørnar Skjæran var en av de som rakk opp hånden og sa ja til dette, som for mange - ikke minst Senterpartiet - har blitt en symbolsak.

Men Skjæran nyanserte og tok forbehold om hvordane et eventuelt høyere utdanningstilbud ville se ut på Nesna under en ny regjering. I en debatt i forrige uke, arrangert av Nifu og Khrono, sa også Aps Nina Sandberg at det skulle være høyere utdanning på Nesna, men at det ennå ikke var avklart hvordan og hva slags.

Dessuten kan det komme flere endringer Ap ved roret:

  • Utrede en mer fleksibel modell for opptak til universitet, høgskole og fagskole, slik at det er flere faktorer enn formelle karakterer som kan vektlegges ved inntaket
  • Satsing på fjernundervisning og modulbaserte utdanninger på nett som kan tas i hele landet, koblet med kommunale praksisplasser innen blant annet helse- og skolesektoren
  • Løfte studiekvaliteten gjennom bedre veiledning og oppfølging, mer praksis, bedre digitale løsninger og ved å stille større krav til studieintensitet. (tid brukt på studiene)
  • Iverksette en bred handlingsplan for økt gjennomføring utviklet i samarbeid med representanter for de ansatte, studentene og forskere.
  • Legge frem en prioriteringsliste for nybygg og investeringer.
  • Styrke ordningen med Senter for fremragende utdanning (SFU), og utvide denne og andre ordninger som stimulerer til god utdanningskvalitet.
  • Styrke studienes arbeidslivsrelevans, og ivareta humaniora, samfunnsvitenskap og andre fagfelts egenart og selvstendige bidrag til et mangfoldig og kulturelt kompetent samfunn
  • Mer aktiv bruk av utviklingsavtalene for mer mangfold i sektoren•
  • Akademisk frihet bør til enhver tid være lovfestet. Nå avventer partiet den igangsatte utredningen.

Bråk om arbeidslivsrelevans

En annen sentral sak, som skapte mye støy og «sjokk» hos enkelte i kunnskapssektoren var kravet fra Arbeiderparitet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet i 2020 om krav til arbeidsrelevans i utdanningene koblet opp mot finansieringssystemet.

Andre, blant annet de yngre universitetene og høgskolerektorer, var mer fornøyd. Men sittende regjering valgte å ikke legge fram forslaget som et flertall i Stortinget hadde bestilt. Hva som skjer med dette flertallsforslaget om krav til arbeidsrelevans i utdanningene, under en eventuell rødgrønn regjering, gjenstår å se.

Valgresultatet og styrkeforholdet mellom de to regjeringsalternativene med Aps Jonas Gahr Støre og Høyres Erna Solberg i spissen, blir ikke klart før stemmene er talt ferdig i natt. Dersom et rødgrønt alternativ vinner valget, så skal det også forhandles om en regjeringsplattform mellom de rødgrønne, og det endelige resultatet, både for høyere utdanning, forskning og resten av politikken som skal føres etter valget, er ikke gitt.

Powered by Labrador CMS