Klart flertall mot firerkrav i matte for lærerstudenter

I 2016 innførte Solberg-regjeringen krav om at lærerstudenter som har den minst avanserte matematikken i videregående skole skal ha minst karakteren 4 for å kunne starte på studiene.

Gitt mandatberegningene for Poll of polls denne uken vil det i det nye Stortinget være et klart flertall mot dette kravet. Det er Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet som helt tydelig støtter dette kravet. De seks andre landsdekkende partiene er i mot.

Khrono har stilt partiene en rekke spørsmål om lærerutdanningene. Ett av dem handler om karakterkrav i opptaket.

Høyre: Vil ha høyere krav i norsk og engelsk

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim skriver til Khrono at Høyre ønsker å beholde firerkravet i matematikk for lærerstudentene.

— Årsaken til det er todelt. Det ene er at flere fullfører lærerutdanningen på normert tid etter at kravet ble innført og det andre handler om at matematikk er det faget hvor foreldrenes utdanningslengde har mest å si for hvilken karakter elevene får, skriver Asheim.

— Er dere for andre karakterkrav for å kunne utdanne seg som lærer?

— Høyre har et mål om å skjerpe opptakskravene både i norsk og engelsk for å komme inn på lærerutdanningene, forteller Asheim.

Ap: — Vi vil ha mer treffsikre krav

Torstein Tvedt Solberg skriver at Arbeiderpartiet er for klare inntakskrav for lærerutdanningen, men at de er i mot Høyres rigide mattekrav.

— Vi vil ha mer treffsikre krav – som økt snittkarakter. Stoltenberg II-regjeringen hadde også opptakskrav, med krav om 3 i matte og norsk, og minst 35 skolepoeng. Men Høyre har økt dette til 4 i matematikk, og vil nå innføre 4-krav i matte og norsk. Da blir nåløyet trangere, de tomme studieplassene flere og lærermangelen større, understreker Solberg.

Også Miljøpartiet de Grønne (MDG) er i mot dette firerkravet. Skal vi tro ukesoppsummeringen fra nevnte Poll of polls i uke 34, vil Rødt eller MDG komme på vippen med tanke på en eventuell rødgrønn regjering. Sp, SV og Ap har tilsammen 83 mandater, og trenger støtte fra to representanter til for å ha flertall

— Er dere for andre karakterkrav for å kunne utdanne seg som lærer?

— MDG er for at firerkravet erstattes med bredere og mer treffsikre opptakskrav som sikrer at lærerstudenter har tilstrekkelig faglig kompetanse, for eksempel krav om økt snittkarakter, skriver partiet til Khrono.

KrF: Vil kreve 40 skolepoeng

Hans Fredrik Grøvan er utdanningspolitisk talsperson for Kristelig folkeparti. Han skriver at KrF er i mot dette firerkravet, og at de heller ønskers eg et generelt krav om 40 skolepoeng.

Dagens krav er 35 skolepoeng, i tillegg til et snitt på 3 i norsk.

Sofie Marhaug er førstekandidat for Rødt i Hordaland. Hun har også permisjon fra Universitetet i Bergen fra sin stipendiatstilling for å drive valgkamp. Hun skriver til Khrono at Rødt har en programformulering om at de mener dagens karakterkrav er for rigide.

— Så vil karakterer uansett være en terskel med dagens opptakssystem. Spørsmålet er heller om vi vektlegger dem for sterkt slik opplegget er nå. Like fullt: Rødt mener at det viktigste vi kan gjøre for å heve statusen til læreryrket er å sikre for at lønnen øker i takt med den generelle prisstigningen, og at lærerne får tid til å være lærere – ikke testpersonell på et laboratorium, skriver Marhaug.

Frp: Ja til firerkravet

Roy Steffensen er leder av Utdannings- og foskningskomiteen på Stortinget og utdanningspolitisk talsperson for partiet. Han er også førstekandidat for partiet i Rogaland.

Steffensen skriver til Khrono at Frp vil beholde firerkravet. Han understreker at kravet om karakteren fire bare gjelder i to av sju matematikkfag på studieforberedende løp. Det er kun i de praktiske matematikkfagene man trenger et snitt på fire, det som kalles 1P og 2P (praktisk matte).

— Er dere for andre karakterkrav for å kunne utdanne seg som lærer?

— Per i dag har vi ingen planer om det, skriver Steffensen.

Senterpartiet: — Må se på rekruttring

Marit Knutsdatter Strand er førstekandidat for Senterpartiet i Oppland. Hun sitter i dag på Stortinget i Utdanningskomiteen. På spørsmål om hva Senterpartiet mener om 4- krav understreker hun at partiet hennes er i mot.

— Ikke noe kunnskapsgrunnlag sier at det i seg selv gir bedre lærere, skriver Strand.

— Er dere for andre karakterkrav for å kunne utdanne seg som lærer?

— Vi har heller vurdert snittkrav, men mener det må bli sett i sammenheng med rekruttering og tiltak ellers knyttet til lærerutdanninga. Til sjuende og sist er det lærerutdannerne som har det faglige ansvaret for at studentene er kvalifiserte når de er ferdige på lærerstudiet, og der blir det lagt ned en formidabel innsats.

SV: Sier nei til firerkrav

— Vi mener at et snitt sier mye mer om hvilke kvalifikasjoner du har en bare en enkelt karakter, skriver Fagerås og legger til:

— Så er lærerutdanningen i dag blitt så spesialisert at du kanskje bare skal undervise i to eller tre fag. Kanskje det ville være mer fornuftig å se på karakterene du har i de fagene du faktisk skal undervise i? Jeg er også åpen for at opptaksprøver eller intervju kan også være aktuelt.

Venstre: — Mer frihet til universiteter og høgskoler

Solveig Schytz sitter på Stortinget i dag og er andrekandidat for partiet etter Abid Raja som er førstekandidat i alle valgdistrikt i Viken fylke, samt Vestfold. Venstre stiller samme liste i flere valgdistrikt.

— Er dere for eller i mot krav om 4 i matematikk for lærerstudenter?

— For, svarer Schytz.

— Er dere for andre karakterkrav for å kunne utdanne seg som lærer?

— Generelt er Venstre for å gi universitetene og høyskolene større frihet til å vektlegge ulike karakterer og opptaksformer, understreker Schytz.