Regjeringen tar distriktssats, men får ikke godkjent av sine politiske motstandere

Regjeringen vil åpne opp utdanningssystemet mer slik at enda flere skal få mulighet til å ta utdanning, uavhengig av hvor de bor eller hva slags livssituasjon de er i.

Nytt distriktsprogram, heldigitale utdanningstilbud og en ny søknadsbasert ordning for studiesentre er blant tiltakene i en ny strategi for desentralisert og fleksibel utdanning.

• Her kan du lese hele den nye strategien

— Teknologisk utvikling, digitalisering og det grønne skiftet vil føre til at enkelte jobber forsvinner, nye kommer til og at arbeidsoppgaver endrer seg. Det stiller økte krav til formell kompetanse, og det stiller krav til ny kompetanse hos de som allerede har utdanning i bunn. Derfor legger regjeringen frem en egen strategi for å gjøre utdanning mer tilgjengelig, sa statsminister Erna Solberg (H), da strategien ble presentert.

Regjeringens viktigste tiltak

Dette er etter departementets mening de viktigste tiltakene i strategien:

• Etablere et nytt distriktsprogram som skal mobilisere etterspørselssiden til å utvikle utdanningstilbud de trenger i samarbeid med en fagskole, høyskole eller universitet
• Opprette en søknadsbasert ordning hvor studiesentre og lignende kan søke om finansiering for prosjekter og aktiviteter sammen med fagskole, høyskole og universitet
• Etablere heldigitale utdanningstilbud
• Vektlegge fleksible og desentraliserte tilbud når regjeringen gir penger til å øke kapasiteten ved universiteter og høyskoler
• Fortsette å gjøre ordningene i Lånekassen mer fleksible, slik at det bedre tilpasset folk i ulike livssituasjoner som skal ta utdanning

— Dette er for svakt

Marit Knutsdatter Strand sitter i utdanningskomiteen for Senterpartiet. Strand trekker fram at det er en god del i den nye strategien som det ikke er politisk uenighet om, og at mye av innholdet er i tråd med bestillingen fra Stortinget under behandlingen av kompetansereformen i 2020.

— Så er spørsmålet om effekten. Senterpartiet mener dette er for svakt, og at regjeringa ikke tar innover seg alvoret i å utvaske høgskole-oppdraget og digitalisere desentraliserte tilbud, trekker Strand fram overfor Khrono.

Hun påpeker at Senterpartiet har programfesta sterkere incentiv, og går til valg på både bygdevekstavtaler, styrke studiesteder, fordele oppgaver mellom institusjoner som er i de største byene og i distrikta, styrke finansieringen av både fagskoler, høyskoler og universitet, og sikre tilgang på et godt etter- og videreutdanningstilbud nær folk i hele landet – både fysisk med studiesteder, samt ispedd digitale tilbud der det er etterspurt.

— Jeg tror heldigitale studietilbud svekker verdien av høyere utdanning, og kan bidra til sentralisering av akademiske og profesjonsretta fagmiljø, som historisk har vært en styrke å ha flere steder i landet, framhever Strand og hun legger til:

— Å møtes fysisk i et kreativt og skapende miljø er viktig for høyere utdanning, uansett hvor man går. Den egenverdien må vi bygge videre på, og sikre reelle muligheter for i hele landet. Det gjør ikke regjeringa med denne strategien.

Har delt ut en milliard

Regjeringen på sin side trekker fram at arbeidet startet ikke med den nye strategien de har lagt fram. Siden 2018 har regjeringen brukt rundt en milliard kroner til å utvikle eller drifte fleksible utdanningstilbud. I tillegg har regjeringen foreslått endringer i egenbetalingsforskriften og åpnet for mer fleksible ordninger i Lånekassen, som er bedre tilpasset livslang læring.

— Korona har vist enda tydeligere hvor viktig det er å ha et fleksibelt system som kan svare raskt på nye behov for kompetanse. Da arbeidsledigheten steg kraftig i fjor så oppskalerte vi flere av de eksisterende tilbudene slik at de som mistet jobben eller ble permittert kunne bruke den ledige tiden til å ta ny eller mer utdanning og stå bedre rustet i arbeidslivet etterpå, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

— Tar ikke behovet på alvor

Nina Sandberg sitter i utdanningskomiteen for Arbeiderpartiet. Hun mener at regjeringens strategi vil utgjøre liten forskjell for vanlige folk, og at den bygger på en tanke om at det allerede er god nok tilgang til utdanning i distriktene i Norge.

— Det er det ikke, slik flere av regjeringens egne ekspertutvalg denne våren har slått fast. Arbeiderpartiets analyse bygger på at dette ikke fungerer godt nok i dag, og høyere utdanning blir ikke tilgjengelig for alle bare fordi regjeringen sier det. Det trengs en storstilt, konkret satsing og statlige midler, understreker Sandberg.

Sandberg opplever deler av av den nye strategien mer som en brosjyre enn en forpliktende plan. Hun trekker fram at halve strategien er en beskrivelse av dagens situasjon, mye er eksempler som skal inspirere.

— En strategi bør være en plan for å nå et mål. Det er ikke noe ved denne «strategien» som tilsier at regjeringen tar behovet for mer desentralisert utdanning på alvor. Regjeringen viser en ensidig og overdreven forventning til digitale studietilbud, og antyder til og med at dagens tilbud er desentralisert nok. Da er det kanskje ikke så rart at regjeringen ikke vil at strategien skal debatteres i Stortinget, men legger den frem nå rett før sommeren, framhever Sandberg.

— Vi vil ha storsatsing i distriktene

Sandberg understreker at Arbeiderpartiet vil ha en storsatsing på høyere utdanning i distriktene, og at desentralisert utdanning er et av hovedgrepene i Arbeiderpartiets program framover.

— Høyreregjeringens svar på at distriktene tappes for mennesker og kompetanse og at vi framover må lære hele livet, er verken en opptrapping av studieplasser rundt om i Norge, eller en konkret handlingsplan som synliggjør hvilke prioriteringer som må til, slik at Stortinget kan ta stilling til mål og ressursbruk. I stedet skal denne betydelige samfunnsutfordringen løses via en eksempelsamling som skal få lærestedene til å selv bygge ut desentralisert og fleksibel utdanning.

Sandberg trekker fram at utdanning er avgjørende for den enkeltes muligheter, og for god utvikling av samfunnet i stort og for lokalsamfunnene.

— Dette må alle få muligheten til, ikke bare de som bor rundt de større byene. Vi vil vi satse på flere studieplasser i hele landet, ikke minst innen velferdsstatens yrker, gi lærestedene mer regionalt ansvar, styrke studiesentrene og bedre samhandlingen mellom kommuner, lokalt næringsliv og utdanningsinstitusjoner, understreker Sandberg.

Vil samordne næringsliv og utdanning

Kunnskapsdepartementet trekker fram i forbindelse med lanseringen av den nye strategien at ifølge NHOs kompetansebarometer oppgir 6 av 10 bedrifter at de har et udekket kompetansebehov. Departementet peker på at behovene varierer mellom regioner, næringer og bransjer, og mellom de menneskene som trenger mer kompetanse.

Regjeringen beskriver at den vil sørge for at det blir bedre samsvar mellom tilbud og etterspørsel av utdanningstilbud gjennom tettere samarbeid med arbeidslivet i kommunene.

— Det nye distriktsprogrammet vil gi regionale aktører muligheten til å søke om støtte til å få utviklet de utdanningstilbudene de trenger sammen med en fagskole, høyskole eller universitet. Vi vet at mange bedrifter mangler riktig kompetanse og nå gir vi dem drahjelp til å skaffe seg det, sier Aasheim i pressemeldingen.

I tillegg vil regjeringen opprette en ny ordning der studiesentre og liknende aktører kan søke om støtte til prosjekter og aktiviteter som de utvikler sammen med en fagskole, høgskole eller universitet. Det kan være alt fra tilrettelegging av tilbud til mobilisering og informasjonsarbeid.

— Studiesentrene spiller en veldig viktig rolle mange steder. De kobler sammen de som etterspør og de som tilbyr utdanning, de informerer om tilbud og de er viktige pådrivere for kompetanseutvikling både for virksomheter og enkeltpersoner. I tillegg kan studiesentrene hjelpe til med å skape et levende studiemiljø for studenter som tar en fleksibel utdanning, og kanskje bor langt unna et studiested. Dette ønsker vi å støtte opp om, sier Asheim.

Vil utvikle flere heldigitale utdanninger

Måten regjeringen vil gjøre det på er todelt. Det ene er å prioritere heldigitale studieplasser når det deles ut penger til fleksible utdanningstilbud. Det andre er å tildele egne digitale studieplasser de årene det kommer flere studieplasser i statsbudsjettet.

– Dette handler om å sørge for at utdanningstilbud er tilgjengelige for folk der de bor og lever. Det finnes ikke én løsning som passer for alle. Når flere må ta litt mer utdanning gjennom hele yrkeslivet så må utdanningene være tilpasset hverdagslivet deres med familie og jobb helt uavhengig av om de bor på Grünerløkka eller i Båtsfjord. Det kan heldigitale tilbud bidra til, sier Asheim.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

— Fast grunnfinansiering må til

Peer Jacob Svenkerud har nylig troppet på som rektor ved Høgskolen i Innlandet. I en rapport fra daværende Diku, nå innlemmet i det nye stordirektoratet i kunnskapssektoren Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse - forkortet HK-dir, blir Høgskolen i Innlandet trukket fram som en sentral aktør innen desentraliserte studietilbud ved det som i dag kalles studiesentre.

Svenkerud forteller at Innlandet har utviklet ulike studietilbud nettopp gjennom å søke midler de siste årene, midler regjeringen har lyst ut gjennom Diku.

— Vi har lykkes ganske godt med våre søknader, og pengene kommer godt med som oppstartskapital. Men hvis man virkelig vil komme noen vei med de høye ambisjonene man har for dette området så må det til fast grunnfinansiering gjennom tildeling av studieplasser, sier Svenkerud til Khrono.

Svenkerud understreker at for Høgskolen i Innlandet er de desentraliserte tilbudene på studiesentre endel av høgskolens strategi for å tilby fleksibel utdanning for å treffe ulike målgrupper.

Han trekker fram at studiesentrene er viktige møteplasser for studentene. Mye er tilrettelagt for å lette læring og kontakten studentene seg imellom. Samtidig understreker han igjen at tilbudene gjennom slike utdanninger bare er endel av høgskolens strategi for fleksible utdanninger.

— Vi har alltid fokus på den kvaliteten vi skal tilby i våre utdanninger. Studiesentrene er en positiv del av av vår strategi, sier Svenkerud, som legger til at de på Høgskolen i Innlandet som mange andre steder har lært mye under pandemien, og at man har klart å forbedre utdanningstilbudet og gi studentene bedre hybride læringstilbud, understreker Svenkerud.

OsloMet

Satsing på studiesentre gikk ikke etter planen