40 mål for sosialdemokratisk politikk for høyere utdanning

(Se opptak av presentasjon nederst i saken)

— Vi lever i en usikker tid, men aldri har betydningen av kunnskap vært mer åpenbar. Høyere utdanning, forskning og kompetanse er fundamentalt for Norges videre utvikling, og helt sentrale områder når Arbeiderpartiet setter retning for 2020-årene, sier Nina Sandberg, forskningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.

Denne våren har Sandberg ledet et utvalg som har bestått av flere representanter fra universiteter og høyskoler, fagbevegelsen, flere Ap-ordførere, AUF og studentlaget.

Utvalget har kommet med forslag til framtidig politikk for høyere utdanning, forskning og kompetanse.

— Koronakrisen skaper en historisk mulighet for å berede grunnen for et nytt og bedre Norge. Arbeiderpartiet er et kunnskapsparti med en politikk som skal sette Norge i stand til å håndtere de store samfunnsutfordringene i vår tid. Vi må bruke kunnskapspolitikk for rettferdig omstilling, og for bærekraftig utvikling av økonomien og velferdsstaten, sier Sandberg.

40 punkter for arbeidet

Som hovedpunkter i utvalgets arbeid trekker Sandberg fram:

• Tillitsreform: Mindre mål og resultatstyring, endre regjeringens ABE-kutt
• Mer desentralisert utdanning der du bor
• Gjøre det lettere å få barn i studietiden.
• Flere faste stillinger: Midlertidighet på linje med resten av arbeidslivet.
• Mer utdanning og forskning innenfor klima og miljø.

— Utvalget gir nå 40 konkrete innspill til en best mulig forskningspolitikk som svarer til de utfordringene vi som samfunn står ovenfor nå og fremover, særlig rettet mot å nå klimamålene vi har forpliktet oss til. Vi møter dette best i fellesskap, og sammen bidrar kunnskapsmiljøene våre til verdiskaping og bærekraftige løsninger for framtida, understreker Sandberg.

Les også: Alle de 40 punktene her

Ris og ros fra UiO

Prorektor ved universitetet i Oslo, Gro Bjørnerud Mo, var med da programutkastet ble lagt fram.

— La meg aller først gratulere med oppdatert strategi for høyere utdanning og forskning og kompetanse, startet Mo.

Hun trakk fram at debattene partiet inviterer til er viktige, og at de setter stor pris på at partiet vil satse. Hun sa også at de opplever at Arbeiderpartiet viser stor innsikt i utfordringene for kunnskapsektoren, både strategisk, men også i hverdagen.

— Vi gleder oss til å lese grundig og komme med innspill, sa Mo, som også trakk fram noen områder hun allerede nå ser at programmet kan bli bedre på.

— Det gjelder å koble norsk høyere utdanning og forskning inn i en global utvikling. Det gjelder betydingen av å se mangfoldet i sektoren, og også ha plass til europeisk ledende forskningsinstitusjoner og at man ikke setter universiteter i de store byene opp mot utdanningstilbud i distriktene, sa Mo.

Mo var også opptatt av kompetanse og relevans, men trakk fram:

— Man kan ikke alltid overskue hva slags kunnskap verden trenger – heller ikke i nær framtid. Vi skal bygge ned skott mellom lærestedene og omverden. Det skal være tett kontakt, men det må være en dynamisk brobygging, ikke tuftet på statiske insentiver, sa Mo, med klar adresse til Arbeiderpartiets samarbeid med Frp og Sp om å kreve at arbeidslivrelevans skal inn i finansieringsmodellen.

— Bra program for studenter

William Høie, talsperson for Arbeiderpartiets studentlag, var blant de som kommenterte utvalgets arbeid etter at Nina Sandberg hadde presentert hovedpunktene.

— Denne plattformen innebærer en framtidsrettet politikk. Og for studentene er det mer enn det. Det er også en livbøye i stormen, startet Høie.

Han trakk fram at studentenes situasjon har forverret seg etter at koronapandemien brøt ut.

— Men alle utfordringene lå der i forkant og har bare blitt forsterket. Det var kjent at studenter sliter med sin psykiske helse og at de må jobbe masse deltid for å få endene til å møtes. Dette programmet innebærer et løft på de viktigste områdene for studentene. Jeg opplever at Ap her tar ordentlig ansvar og går foran de andre partiene, sa Høie.

• Les også: Dette vil Arbeiderpartiet med høyere utdanning

Han trakk fram økt stipendandel, støtte til arbeid for psykisk helse, flere studentboliger og særegen ordning for studenter med barn som noen viktige punkter.

Tidligere leder av Forskerforbundet, nå professor ved NTNU, Petter Aaslestad, har også sittet i utvalget.

— Behovet for å redusere søknadsskriving er stort og at man blir mindre opptatt av kvantitative mål, og at man nedkjemper direktoratisering er viktig, sa Aaslestad og la til om akademisk frihet:

— Etter mitt syn er det fullt mulig å forene tillit og overordnet styring. Vår akademiske frihet handler ikke om at vi alltid skal få lov å gjøre akkurat det vi vil og ingen skal blande seg, men vi har et krav på oss og skal ha frihet til å bidra til å løse de store samfunnsutfordringene, sa Aaslestad.

Samtidig var han veldig glad for Arbeiderpartiet går i gang med å fjerne effektvitetsreformen som innebærer et flatt kutt for alle hvert år.

— Målrettede effektivitetskrav

Jonas Gahr Støre bekreftet at partiet vil ha bort effektivitetsreformen, såkalte ABE-kuttet, men han sa samtidig at de vil erstatte med mer målretta krav om effektivisering.

— Det er en realitet at vi framover kommer til å ville mer i trangere tider. Sånn sett er ABE-reformen et veldig smart politisk grep. Det er litt bråk noen dager, så glir det over, og pengene kommer inn. Men vi ønsker altså en bedre metodikk i dette arbeidet, sa Støre.

— Vi er bare i startgropa med tanke på hva 2020-talet har å by på. Vi må spørre oss hvordan vi skal klare taktskiftet som innebærer at vi kan gi nordmenn oppdatert kunnskap underveis hele livet deres, poengterte Støre.

Ordfører i Nesna kommune, Hanne Davidsen, var også på presentasjonen.

— Hos oss har vi jo opplevd det vi mener er et universitet som ikke har vært sitt samfunnsansvar bevisst når Nord universitet har lagt ned studiested Nesna og dermed redusert det regionale utdanningstilbudet, sa Davidsen.

Hun trakk fram at hun er veldig glad for at Arbeiderpartiet så tydelig understreker behovet for å opprettholde et utdanningstilbud i hele landet og betydningen av å utdanne og sikre nok fagfolk i alle kommune.

• Les også: Reagerer på «enormt styringsbehov»: – Ap taler med to tunger

Høyre: — Detaljstyring

Marianne Emblemsvåg, utdanningspolitisk talsperson for Høyre sier i en første kommentar at Høyre syns det er positivt at Arbeiderpartiet legger frem en strategi for utdanning og forskning.

— Universitets- og høgskolesektoren er og blir svært viktig, og vi i Høyre er allerede i gang med flere av forslagene. Vi er enige i at flere må kunne ta kompetanseheving der de bor, og at vi må legge til rette for at utdanningsinstitusjonene kan utvikle mer fjernundervisning og modulbaserte utdanninger på nett, slik som vi legger frem i kompetansereformen «Lære hele livet», trekker Emblemsvåg fram i en epost til Khrono, og hun legger til:

— Vi er opptatt av å utvikle kvaliteten i høyere utdanning og forskning, og meldinger om styring av UH-sektoren, arbeidslivsrelevans og studentmobilitet er underveis fra regjeringen.

— Nei til detaljstyring

Det Emblemsvåg er uenige i, er den grad av detaljstyringen som hun mener Arbeiderpartiet legger opp til i forhold til universiteter og høgskoler.

— Arbeiderpartiet sier de vil innføre en tillitsreform for universitets- og høgskolesektoren ved å styre sektoren mer basert på tillit. Men samtidig vil de detaljstyre hvilke studieplasser institusjonene skal tilby, og hvor. Sandberg sier det skal være strategisk forpliktende for institusjonene, og viser samtidig til prosessen rundt Nesna, trekker hun fram og fortsetter:

— Det er ikke noe nytt at Arbeiderpartiet vil overstyre institusjonenes styrer, og Aps tidligere forslag om at Stortinget skal beordre regjeringen til å lage en plan over tilgangen til desentralisert utdanning, vitner om nettopp det.

Emblemsvåg legger til for egen regning at i Høyre ønsker de ikke at Stortinget skal detaljstyre UH-institusjonene, og overprøve styrene dersom de gjør vedtak vi på Stortinget ikke liker.

— Så lenge universiteter og høgskoler har selvstendige styrer med det ansvaret og myndigheten som medfølger, vil og må vi overlate til styret å legge strategien for utvikling av den enkelte institusjon. Det er institusjonene selv som må vurdere hvilke studier de tilbyr fysisk på hvilken campus, basert på tilgangen på studenter og fagfolk, understreker Emblemsvåg.