Debatt ● Petter Aasen
Ap-forslag kan bli «dyrt og dårlig»
Vi trenger ikke en ny institusjonstype innenfor høyere utdanning, mener USN-rektor Petter Aasen.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Arbeiderpartiet vil innføre det partiet omtaler som en «ny institusjon i utdanningssektoren». Det skal etableres lokale utdanningssentre innenfor høyere utdanning i hele landet der universitetene og høyskolene ikke dekker det lokale og regionale behovet for utdanning. De nye utdanningssentrene skal finansieres av staten og eies av fylkeskommunene. De skal etableres der folk bor og tilby fullverdige studieløp; grunnutdanninger (f.eks. lærere, sykepleiere og ingeniører) og etter- og videreutdanninger. Utdanningene skal drives av de lokale sentrene.
(les videre under AnnonseN)
Bli varslet om debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktigste debatt og de viktigste nyhetssakene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Det er tverrpolitisk enighet om at sentralisering er en nasjonal utfordring. Det er også bred politisk enighet om at vi skal ha en mangfoldig universitets- og høyskolesektor. Noen institusjoner, som Universitetet i Sørøst-Norge, skal bidra til at høyere utdanning og forskning av høy kvalitet har en regional og lokal samfunns- og arbeidslivsforankring.
Et hovedmål med strukturreformen i høyere utdanning (2015) var å etablere mer solide og stabile fagmiljøer som kunne heve utdannings- og forskningskvaliteten og bidra til kunnskaps- og kompetansebasert regional samfunnsutvikling. En sentral målsetting var å sikre tilgang til høyere utdanning av høy kvalitet, kunnskaps- og kompetansebasert verdiskapning i bred forstand og grønn omstilling i hele landet. Kunnskapsministeren understreket derfor i mange sammenhenger at strukturreformen skulle innebære færre institusjoner, men ikke nødvendigvis færre studiesteder.
Gjennom flercampusorganisering ble mindre studiesteder skrevet inn i en større en sammenheng for å styrke kvaliteten i kunnskaps- og kompetansebasert samfunnsutvikling i hele landet. Studiestedene tilbyr grunnutdanninger på BA- og MA-nivå, men også forskeropplæring og utdanning i et livslangt læringsperspektiv. Studiestedene skal fremme kunnskapsbasert innovasjon tilpasset lokale behov og forutsetninger, basert på anvendt forskning og brukermedvirkning.
Studiestedene drar veksler på egne kompetansemiljøer, men er også inngangsportal for lokalt arbeidsliv til det samlede fagmiljøet ved institusjonen. Ved USN sitt studiested i Rauland, der fagmiljøet og den ordinære studieporteføljen er knyttet til tradisjonskunst og folkemusikk, iverksetter universitetet nå for eksempel videreutdanninger i spesialpedagogikk og rural bærekraftig utvikling rettet mot kompetansebehov i Vest-Telemark, i regi av fagmiljøer ved andre studiesteder.
De statlige universitetene og høyskolene har i dag 70 studiesteder/campuser rundt om i landet – rundt 20 av dem ligger nord for Trondheim. I tillegg kommer private institusjoner som mottar statlig tilskudd, med rundt 25 studiesteder. Denne strukturen kombinert med nett- og samlingsbaserte utdanningstilbud med samlinger på eller utenfor campus, burde kunne ivareta tilgjengeligheten til høyere utdanning i hele landet. USN iverksetter nå for eksempel desentralisert sykepleierutdanning med samlinger i Ål i Hallingdal. Gjennom industrimasterkonseptet bidrar vi til kompetanseutvikling der studentene arbeider i private og offentlige virksomheter over hele landet under studiet.
Omtrent halvparten av de statlige høyere utdanningsinstitusjonene er i dag flercampusinstitusjoner som hver dekker store geografiske områder: Universitetet i Tromsø har 10 studiesteder, Nord Universitet har 8, Høgskolen på Vestlandet har 5, Høgskolen i Innlandet har 8 og Universitetet i Sørøst-Norge har 8. Også andre har flere campus. Det er en ressurskrevende organiseringsform, men den skal ivareta kvalitetskrav og samfunnsutvikler-rollen.
Distriktsungdom skal ha samme kvalitet på tilbudene som andre. Å etablere en ny type utdanningsinstitusjoner rundt om i landet som tilfredsstiller nasjonale forskriftsfestede kvalitetskrav, vil underbygge diagnosen av norsk høyere utdanning som lå til grunn for strukturreformen (fragmentert system, svak rekruttering, små og sårbare fagmiljø, svakt internasjonalt fotfeste mv.). Det kan med andre ord bli dyrt og dårlig.
Dessverre er strukturreformens intensjoner i liten grad fulgt opp på nasjonalt nivå. Flercampusinstitusjonene strever derfor med å fylle sitt samfunnsoppdrag. Hvis målet er å skåre høyt på nasjonale styringsparametere og insentivene i den nasjonale finansieringsmodellen, burde flercampusinstitusjonene i dag konsentrere sin faglige virksomhet til færre campus og lokalisere dem i urbane strøk. Den nye styringsmeldingen annonserer imidlertid endringer i den nasjonale styringen av sektoren som skal legge til rette for mer mangfold på institusjonsnivå. Det er positive signaler, men virkemidlene som anføres, er foreløpig uklare. The proof of pudding is in the eating.
...den nye planen til Arbeiderpartiet slår beina under strukturreformens ambisjoner.
Petter Aasen, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge
I stedet for å etablere nye kunnskaps- og kompetansemiljøer gjennom nye utdanningssentre for å møte arbeids- og næringslivets behov for kompetanse og kunnskapsbasert innovasjon, bør derfor heller nye nasjonale initiativ bidra til at de etablerte studiestedene blir fulgt opp politisk og finansielt. I forlengelsen av strukturreformen er det behov for en politikk som bygger opp de høyere utdannings- og forskningsinstitusjonene som gjennom flercampusorganiseringen, har som hovedoppgave å legge til rette for kompetanse og kunnskap som sikrer levende og nyskapende lokalsamfunn.
For å øke tilgjengeligheten til høyere utdanning og relevant anvendt, praksisnær forskning som treffer regionale/lokale behov, har vi etablert flercampusuniversiteter og -høyskoler som skal sikre bedre tilgang på kompetanse og kunnskapsbasert nyskaping i privat og offentlig sektor i bygd og by. Arbeiderpartiet sier nå at heller enn å «splitte opp» universiteter i mindre enheter, skal det etableres en ny nasjonal struktur med lokale utdanningssentre der folk bor. Det vil forringe kvaliteten i norsk høyere utdanning i distriktene.
Det kan også bety sentralisering, da den nye planen til Arbeiderpartiet slår beina under strukturreformens ambisjoner. Flercampusuniversiteter og -høyskoler kan over tid se seg tjent med å omgjøre etablerte studiesteder til utdanningssentre som gir lavere kvalitet og innovasjonskraft, men høyere politisk og økonomisk oppmerksomhet.
Vi trenger med andre ord en politikk som styrker desentralisert høyere utdanning av høy kvalitet gjennom den strukturen vi allerede har. Her har ikke posisjonen levert – og nå heller ikke opposisjonen. Flere studieplasser til universiteter og høyskoler er imidlertid et kjærkomment signal. De bør gis en innretning slik at de styrker studietilbøyligheten i distriktene og møter lokale kompetansebehov.
