Debatt ● Gro Marte Strand og Karen Birgitte Dille
Det er pedagogikk som er limet i lærerutdanninga
Hvor langt før strikken ryker? Utdanninga vår må bli bedre, da må regjeringa satse mer på pedagogikken i lærerutdanninga.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Kjære Sigrun Aasland!
Gratulerer med ny statsrådspost som forsknings- og høyere utdanningsminister! Vi håper at vi deler samme engasjement rundt viktigheten av god profesjonsutdanning for lærere. I dette innlegget vil vi gjøre deg, og alle andre som er opptatt av god lærerutdanning, oppmerksom på pedagogikkens betydning for utdanninga, læreryrket og elevenes læring og utvikling.
Bakgrunnen er at vi, som ansatte ved institutt for lærerutdanning ved NTNU, er bekymret for det presset pedagogikken i lærerutdanninga utsettes for fra ulike hold. La oss først se for oss en tenkt situasjon:
En fredag i september treffer vi Knut, en vi kjenner som tidligere lærerstudent hos oss. Han forteller om ulike utfordringer han har møtt som fersk kontaktlærer i en barneskoleklasse. Med stor entusiasme jakter han etter gode tiltak for:
- De elevene som kan utfordre med regelbrytende og utfordrende atferd.
- Eleven som han ser blir utestengt av medelever, og som han gjennom observasjon og samtaler har avdekket at blir mobbet.
- Arbeidet med å legge til rette for mestring, motivasjon og å tilpasse opplæringen slik at den treffer både elevene med stort læringspotensial, de som strever og de «midt imellom».
- Eleven som så gjerne vil, men som vegrer seg for å gå på skolen, og som nå sliter med høyt ufrivillig skolefravær.
Dette er bare noen få eksempler på de problemstillingene Knut har møtt, i det han beskriver som en helt vanlig klasse preget av et mangfold av elever med ulike behov og forutsetninger.
Slik peker han på at han har kartlagt og samlet informasjon om elevene, og at han systematisk arbeider med relasjonsbygging, atferd, klasse- og læringsledelse, tilpasset opplæring, skolevegring, mobbing og motivasjon. Som en del av dette arbeidet har han allerede etablert et samarbeid med foresatte, i tillegg til kollegaer og andre interne og eksterne aktører.
Knut forteller at kunnskapen han har fått gjennom faget «pedagogikk og elevkunnskap» fra lærerutdanninga har vært veldig viktig for hans mulighet til å møte situasjonene han har møtt så langt. For det er i dette faget lærerstudenter møter tema som blant annet klasse- og læringsledelse, relasjonsbygging, mobbing, vold, skolevegring, atferdsutfordringer, skole-hjem-samarbeid og kontaktlærerrollen.
NOKUTs sluttrapport viser at temaene Knut peker på er sentrale kompetanser som lærerstudenter ønsker blir vektlagt i enda større grad enn de allerede gjør i dagens lærerutdanning. Kompleksiteten i profesjonskompetansen viser at pedagogikken studentene møter i grunnutdanningen åpenbart ikke er nok. Dette kan være en av forklaringene på hvorfor en stor andel av grunnskolelærerstudentene ved NTNU velger å fordype seg i spesialpedagogikk og sosialpedagogikk som masterfag.
Kompleksiteten i profesjonskompetansen viser at pedagogikken studentene møter i grunnutdanningen åpenbart ikke er nok.
Strand og Dille
Hva er det vi prøver å vise med historien om Knut? At fag og fagdidaktikk er viktig, men ei god lærerutdanning består av mer enn dette: Profesjonskunnskapen Knut har med seg som ny lærer har han som lærerstudent utviklet i møtet mellom fag, fagdidaktikk og pedagogikk- og elevkunnskap. Undervisningen har foregått både på campus og ved praksisskolene, i et samspill mellom forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.
Vi ønsker å løfte fram betydningen av at lærerstudentene lærer å skape gode læringssituasjoner gjennom å støtte og utfordre, og gjennom å bygge laget rundt eleven. Det forutsetter at de utvikler solid pedagogisk kompetanse.
Hva er det som bekymrer oss? Lavere bevilgninger til universitetssektoren har rammet lærerutdanningene ekstra hardt. På grunn av den fortsatt utfordrende økonomiske situasjonen ved vårt institutt, truer et «omvendt» kinderegg: ansettelsesstopp, kutting i undervisningstid og nedskalering av emnetilbudet i pedagogikk. Samtidig skal lærerutdanningene være attraktive, profesjonsrelevante og ha høy kvalitet.
Vi tenker at kvalitet i stor grad handler om å skape praktisk og teoretisk kunnskap sammen, ikke gjennom å formidle «ferdigtygd» teori til studenter i fellesforelesninger. Hvor store kan seminarklassene i pedagogikkemnene bli før kvaliteten smuldrer bort? Hvor mye reduksjon kan vi ha av undervisningstimer og veiledning før vi ikke klarer å tilrettelegge for gode undervisningssituasjoner? Hvor langt kan ansatte strekke seg før strikken ryker og en av landets største lærerutdanninger mister enda mer verdifull pedagogisk kompetanse?
Hva er det vi ønsker oss? I en symfoni av ulike kunnskaper skal universitet og praksisskole legge til rette for lærerstudenters utvikling av profesjonskunnskap. Det er viktig at profesjonskunnskapen lærerstudentene utvikler er solid, oppdatert og forskningsbasert.
På denne måten er de nyutdannede lærerne bedre rustet til å møte mangfoldet i skolen, og de vil bedre kunne legge til rette for gode læringsprosesser for alle elever. I pedagogikk- og elevkunnskap vektlegges mangfoldet og betydningen av å ha kunnskap om å møte dette mangfoldet. I pedagogikk- og elevkunnskap peker vi på at den “perfekte”, “vanlige” eller “normale eleven” ikke “finnes”.
Hvilken lærer hadde Knut vært uten denne kunnskapen i situasjonene han beskriver ovenfor? Hvordan hadde elevenes skolehverdag vært da?
Vi har egentlig verdens beste og viktigste jobb. Vi har vært stolte av lærerutdanninga ved NTNU, men nå er vi altså bekymra for nedskjæringer, oppsigelser og ansettelsesstopp ved vårt institutt. I dag er vi for få ansatte i pedagogikkseksjonen til å undervise i de emnene vi tilbyr, men likevel får vi ikke ansette flere. I stedet oppfordres vi til å strekke oss lenger gjennom å «tenke smartere». Ikke bare dette året, men i uoverskuelig framtid.
I dag er vi for få ansatte i pedagogikkseksjonen til å undervise i de emnene vi tilbyr, men likevel får vi ikke ansette flere.
Strand og Dille
Utviklingen vi har sett det siste året skremmer oss. Situasjonen er uholdbar, både for pedagogikkfaget og for lærerutdanninga generelt, fordi limet i lærerutdanninga svekkes. Vi frykter at dagens situasjon vil få negative konsekvenser for kvaliteten på utdanninga, morgendagens søkertall, lærerne vi utdanner og ikke minst for elevene i skolen.
For ja, vi trenger flere søkere til lærerutdanninga. Men utdanninga må være god og Studiebarometeret viser at kvaliteten ikke er bra nok. Utdanninga vår må bli bedre, da må regjeringa satse mer på pedagogikken i lærerutdanninga.
