Reagerer på forslag om å legge ned lærer­utdanning. — Vanskelig å ta det alvorlig

— Det er vanskelig å ta dette forslaget alvorlig, sier dekan Asle Holthe ved Høgskulen på Vestlandet til Khrono. 

Holthe er også leder av UHR-Lærerutdanning, men siden de ikke har hatt denne saken opp til behandling, ønsker han bare å uttale seg som dekan ved høgskolens avdeling for lærerutdanning. 

— Jeg reagerer på at lærerutdanninga skal bli en slags lærlingordning. Det er en helt annen oppfatning enn det som er nasjonal politikk. 

lærerutdanning

Foreslår å legge ned landets lærer­utdanninger

Lære pedagogikk i skolen

Fakultetsdirektør Egil Kristensen ved Universitetet i Stavanger stakk hånda inn i et vepsebol da han i en kronikk kom med en oppfordring om å legge ned lærerutdanningene i Norge. Reaksjonene er mange. 

I tillegg til Holthe har Khrono i denne artikkelen innhentet synspunkter fra en rektor i skolen og fra sjefen selv, rektor Klaus Mohn ved samme universitet som Kristensen. 

Forslaget Kristensen skisserer er at for å få jobbe som lærer, må du ha studert ett eller flere grunnleggende skolefag. Grepet pedagogene har på skolesystemet, må løsnes, mener han. Som fersk lærer jobber du i stedet det første halve året sammen med en erfaren lærer og tilegner deg på den måten nødvendig pedagogisk og didaktisk kompetanse.

Samtidig har skolen et pedagogisk team som har ansvaret for kursing og pedagogisk fagutvikling for både ferske og erfarne lærere. 

grunnskolelærerutdanningene

Anbefaler at lærer­utdanningene får ro

— Alle har meninger

Dekan Asle Holthe har liten sans for påstanden om at dagens krav om pedagogikkutdanning er til hinder for å utdanne seg til lærer.

— Kravet i dag er at hvis man har utdanning innen skolefag og har en grad, så må man ta praktisk-pedagogisk utdanning. Det kan man ta ved siden av jobb, på deltid og over hele landet. Hvis det anses som byrdefullt for å få en profesjonsutdanning, så kan jeg ikke forstå det. 

Holthe har lest Khronos gjengivelse av et innlegg fra Geir Røsvoll i Stavanger Aftenblad. Der skriver Røsvoll, som er leder av Utdanningsforbundet: 

«Det mest spesielle med læreryrket er kanskje at så mange mener at de kan være en god lærer — uten lærerutdanning.»

— Alle har meninger om lærerutdanning. Det holder å peke på at man har en ektefelle som er lærer og barn i skolen, så er man ekspert. Vi kan stille de samme spørsmålene om det samme kan gjøres på medisin, tannlege eller hvilken som helst profesjon, sier Holthe. 

Debatt ● Rune Todnem By

Kjære rektor Klaus Mohn, hvem har din lojalitet?

— Stor enighet

— Når søkertallene svikter, kan det ikke da være behov for å tenke nytt og iverksette reformer?

— Det er stor enighet om at hovedutfordringen er rekruttering til yrket og hvordan yrket blir oppfattet. Det betyr ikke at det ikke er forhold ved lærerutdanninga som kan gjøres annerledes, noe ekspertutvalget peker på. 

Ekspertutvalget som Holthe viser til, leverte i juni en rapport til forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp), med anbefaling om én felles rammeplan for alle lærerutdanningene. 

Hvis regjeringa støtter utvalget, vil det innebære en stor reduksjon i antall rammeplaner. I dag finnes det en rammeplan for hver av de elleve ulike lærerutdanningene. Målet med én felles rammeplan er å få økt frihet og større fleksibilitet. Ifølge Holthe vil det føre til at det blir mer opp til institusjonene selv å utforme lærerutdanninga. 

Asle Holthe sier at den store diskusjonen om pedagogikk versus fag er et tilbakelagt stadium.

— Du kan ikke bli lærer uten pedagogikk, men man kan diskuterer innholdet i pedagogikken. Egil Kristensens syn er at dette er noe du skal lære deg ute i skolen som fra mester til svenn. Det er et syn på lærerutdanning som ikke står sterkt i dag. 

Debatt ● Bjørg Oftedal

Rektor har ikke vært involvert i prosessen med omfordeling av studieplassene ved UiS

— En gjøkunge

En av dem som har gitt Kristensen støtte i synet på pedagogene, er lærer Jan Jørgen Skartveit. 

«Pedagogikkfaget har altfor lenge vært en gjøkunge i skolesystemet og i lærerutdanningene, skriver han i Stavanger Aftenblad. 

Skartveit mener at pedagogikkfagets dominerende stilling i skole og lærerutdanning bør vike plassen for økt vekt på fagutdanningen innen de ulike skolefagene. Han peker på at pedagogikkfaget t for noen tiår siden var på et halvt år, mens det nå er på ett år.

Kunstig forslag

Arve Thorshaug er rektor på Nesheim skole. Det er en barneskole i Levanger i Trøndelag og en av universitetsskolene til Nord universitet. Thorshaug synes forslaget til Kristensen er uheldig. 

— Lærerutdanning er en profesjonsutdanning, der det ikke er mulig å skille pedagogikk, fag og fagdidaktikk. Det er helheten som skaper den gode læreren. Dagens helhetlige, integrerte lærerutdanning ivaretar både pedagogikken, og det som handler om fagdidaktikk og fag. Så for meg virker forslaget litt kunstig. 

Thorshaug mener at det å ta en profesjonsutdanning, skal gi en faglig modenhet. 

— Det er en profesjonsfaglig metode, der du må stå med den ene foten solid i fagene, mens den andre foten står i praksis og i pedagogikken. 

nord universitet

Tester ut noe nytt: Her kan lærerstudenter jobbe og forske gjennom hele uka

— Interessant med lærlingordning

Samtidig fatter rektoren interesse for Egil Kristensens tankegang om å ha en lærlingperiode i skolen. 

— Det er interessant. Det har vi prøvd ut litt med femteårsstudentene. Vi ser det gir en helt annen form for faglig trygghet når de følges over lang tid. Da får de ikke bare veiledet praksis, men kan være del av et kollegium. At studentene tar del i kollegafellesskapet gjør at de modnes faglig, men det er viktig at den dybdelæringa kommer et godt stykke ut i lærerutdanninga, slik at studentene har et solid fotfeste både i pedagogikken og i fagene. 

Khrono har tidligere besøkt Nesheim skole for å se hvordan de involverer masterstudentene, og for å høre hva studentene selv mener om å få praksis i skolen over lengre tid. 

— Blir bekymret

— I dag er det mange ufaglærte i skolen i dag. Vil ikke Kristensens metode gi flere ufaglærte fast jobb i skolen og bidra til å løse krisen med lave søkertall?

— Har du bare disiplinfaget i bunnen, så er det en viktig metodisk, didaktisk bit som må ivaretas. Jeg blir bekymret hvis det bare skal være en rent disiplinfaglig utdanning. I hvert fall i grunnskolen. I videregående utdanning er nok faglæreren og disiplinfaget viktigere, men i grunnskolen er pedagogikk, elevkunnskapen og mangfoldskunnskapen viktig å ha med seg i møte med elever, kolleger og foresatte, sier rektor Arve Thorshaug. 

Lærerutdanning

«Alle» intervjuer lærere til master­oppgaven. — Utbredt irritasjon

— Utvikling, ikke avvikling

Rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger støtter ikke forslaget fra fakultetsdirektøren sin og har ingen planer om å droppe lærerutdanning.

— Lærerutdanninga har lang tradisjon og dyp strategisk forankring ved UiS, og er blant våre aller viktigste profesjonsutdanninger. For lærerutdanningene ved UiS er det utvikling som gjelder, og absolutt ikke avvikling, sier Mohn.

— Kristensen er bekymret for at det blir mangel på lærere på grunn av lave søkertall. Derfor bør det være lettere for folk med skolefag å få innpass i skolen. Er det her skoen trykker for norsk skole i dag, etter din mening, for å løse lærerkrisen?

— Jeg deler uroen over rekrutteringa, og gleder meg derfor over det gode arbeidet som blir lagt ned i videreutvikling og tilpasning av lærerutdanningene ved UiS for å styrke søkertallene og skape flere innganger til læreryrket, svarer Mohn.

flytting

Vedtok flytting av 50 studieplasser

— Tjent med søkelys og debatt

— Er kravet om pedagogikk en hemsko i dag for å få flere lærere inn i skolen?

— Det er yrket som drar, ikke utdanninga. For rekrutteringa av lærere betyr kvaliteter og egenskaper ved yrkestilværelsen mer enn selve utdanninga. Vi skal likevel gjøre vårt for å tilpasse innhold og utforming av lærerutdanningene for å bedre rekrutteringa. Alle sider ved rekrutteringsutfordringene er tjent med offentlig søkelys og debatt.

Klaus Mohn viser til et innlegg i Khrono der han har påpekt at attraktive yrker gir populære utdanninger.

— Kristensen bruker tittelen fakultetsdirektør når han skriver, samtidig som han understreker at han uttaler seg personlig. Hva mener du om at han bruker tittelen?

— Til dette er jeg avslappet. Selv signerer jeg alt jeg skriver med tittel og tilhørighet, uten at institusjonen hefter for mine vurderinger og syn. Forfatterens tilhørighet er uansett lett tilgjengelig informasjon. Som universitet skal vi romme et mangfold av meninger, svarer rektor Klaus Mohn.