Foreslår å legge ned landets lærer­utdanninger: — Det er skolekrise

 — Svært få søker seg til lærerutdanningene i Norge. Det er skolekrise. Vi må derfor stille spørsmål om det går an å gjøre det på en helt annen måte, slik at vi får flere lærer inn i skolen, sier fakultetsdirektør Egil Kristensen på Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (UiS).

I en kronikk i Stavanger Aftenblad kommer Kristensen med følgende brannfakkel: «Legg ned lærerutdanningen!»

En av innvendingene hans er at lærerutdanningene i Norge vektlegger pedagogikk i for stor grad. Kravet om pedagogisk utdanning blir et hinder for å få folk med skolefag til å søke seg jobb i skolen. 

«Det er på tide å løsne grepet pedagogene har på skolen», skriver han. 

— Det er svært mange som har skolefagene som trengs, men som verken har tid eller penger til å ta en praktisk-pedagogisk lærerutdanning. Da er mitt forslag at de i stedet kan få pedagogisk opplæring i skolen, sier Kristensen til Khrono. 

grunnskolelærerutdanningene

Anbefaler at lærer­utdanningene får ro

Mener mange kan undervise

Forslaget Kristensen skisserer er at dagens lærerutdanning legges ned. For å få jobbe som lærer, må du ha studert ett eller flere grunnleggende skolefag. Som fersk lærer jobber du det første halve året sammen med en erfaren lærer og tilegner deg på denne måten nødvendig pedagogisk og didaktisk kompetanse. 

Samtidig har skolen et pedagogisk team som har ansvaret for kursing og pedagogisk fagutvikling for både ferske og erfarne lærere. 

— Hva tror du er årsaken til at det er så få søkere til lærerutdanningene i dag?

— I undersøkelsen Ung24 ønsker de unge mest mulig fleksibilitet i livet og i yrkeslivet. Slik dagens lærerutdanning og yrket selges inn, framstår de som lite fleksible. Derfor foreslår jeg at det åpnes litt mer opp. Det er sikkert mange med skolefag der ute, som ikke har pedagogikk nå, men kan få det i skolen. 

Egil Kristensen peker på at han selv er et slik eksempel. Han har skolefagene religion, sosialantropologi og historie. 

— Jeg kunne ha undervist i skolen. Jeg tenkte på det på et tidspunkt, men å ta fri en lengre periode for å ta pedagogikk, og ikke hadde jeg tid og penger heller, da ble det helt uaktuelt. 

Debatt ● Rakel Rohde Næss og Carl-Magnus Nystad

Erfaringsbasert master for grunnskolelærere svarer opp Nokuts anbefalinger

— Mye mas

Han understreker at han ikke har noe mot pedagogene, de bør heller flyttes ut i skolene enn å undervise på lærerutdanningene. Men med mer fleksibilitet, kan flere ønske å arbeide i skolen. 

— 20 prosent av dem som jobber i skolen er allerede pedagogisk ufaglærte. Det er ikke nødvendigvis kritisk, og med mitt forslag kunne de enkelt fått den nødvendige pedagogikken på arbeidsplassen. Jeg foreslår at de som er i skolen nå som ufaglærte, kunne fått en fast jobb.

Kristensen liker ikke at det å være lærer skal være et livslangt prosjekt. 

— Det er for mye mas om at skolen er et kall og at du skal ha en 40 år lang skolekarriere. Det er veldig uheldig. I kronikken gjorde jeg et poeng ut av at skolen bare er en vanlig arbeidsplass. Hvem som helst kan søke, og de får jobben basert på intervju og personlig egnethet. Fungerer de ikke, mister de jobben, som ved andre arbeidsplasser. Du trenger ikke å tenke at du må være lærer hele livet, du kan være det i noen år. Unge søker seg ikke til lærerutdanningene. De vil ikke utdanne seg til én jobb. 

nord universitet

Tester ut noe nytt: Her kan lærerstudenter jobbe og forske gjennom hele uka

— Pedagogene kan ikke eie debatten

— Du er fakultetsdirektør på Handelshøyskolen ved UiS, hvorfor har du engasjert det i dette spørsmålet?

— Jeg arbeider på Universitetet i Stavanger og er den del av diskusjonen og samtalen som alle andre. Det er mitt personlige syn som kommer fram. Jeg er gift med en lærer og har tre barn som går i skolen. Alle er på et eller annet vis involvert i skolen. For min del handler det om at ingen foreslår noen som helst nytt for å løse problemet med få søkere. Det er en tendens til at pedagogene forsvarer sin egen rolle, det er mer av det samme, mens resten av verden ikke har skjønt hvor bra dette er. 

— Denne debatten er for viktig til at pedagogene kan eie den alene. Det må være rom for andre stemmer. 

Flere har skrevet innlegg og sagt seg uenig med Egil Kristensen. Selv sier han at han har fått mye støtte i private kanaler. 

— Folk er glad for debatten og at den peker på en mulig løsning på problemene med lave søkertall. 

lærerutdanninger

Opp mot 4 av 10 skoler sliter med å få lærerne de trenger

— Skolen er ikke vipps

 Leder Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet skriver syrlig i et motinnlegg at det mest spesielle med læreryrket er kanskje at så mange mener at de kan være en god lærer uten å ha lærerutdanning. 

«En lærer skal kunne få barn og unge til å forstå, mestre og utvikle seg — gjennom matematikk, samfunnsfag og musikk. Derfor trenger de også didaktikk og pedagogikk», skriver han i Stavanger Aftenblad. 

Universitetslektor Paolo H. Scarbocci har digitale medier som fagfelt ved UiS. Han skriver i avisa:

«Det finnes mange flinke mennesker utenfor skolen som kan tilføre skolen mye kunnskap, men lærergjerningen er ingen kunnskapsmessig transaksjon hvor kunnskap skal overføres til de unges konto. Skolen er ikke Vipps eller et firma. Pedagogisk innsikt er basis, ikke en luksusvare.»

flytting

Vedtok flytting av 50 studieplasser

— Manglende forståelse

Anders Otterbech Jølbo Myrset er annen som har tatt til motmæle mot Egil Kristensens forslag. Han er førsteamanuensis i engelskdidaktikk på grunnskolelærerutdanninga ved Universitetet i Stavanger. 

— Forslagene til Kristensen er preget av at han ikke har jobbet i skolen, ikke har forståelse for hva lærerutdanning er, eller hva det vil si å være lærer med de oppgavene som følger med, sier Myrset til Khrono. 

Han opplever Kristensens forslag som lite gjennomtenkt og etterlyser avklaringer på hvordan opplæring i pedagogikk og fagdidaktikk skal foregå i skolen. Hvem skal ha ansvar for opplæring? Hvor mye tid skal den nyansatte og mentoren bruke? Hvilke kvalifikasjoner skal den nyansatte og mentoren ha? Hvor mye ressurser skal brukes, og hvor skal disse ressursene komme fra?

Myrset har bitt seg merke i at Kristensen vil flytte opplæring i både pedagogikk og didaktikk inn i skolen. Han sier at det å kunne et fag, ikke er det samme som å lære fra seg et fag.

— Diskusjonen har vært litt preget av et syn om at lærerutdanning kun er pedagogikk. Det er feil. Det studentene bruker mest tid på, og får mest opplæring i, er fagene, både teoretisk og i lys av fagdidaktikken. I tillegg har de pedagogikk i noen av semestrene. Når man går rett til angrep på pedagogikken, viser det en manglende forståelse for hva utdanninga er. 

Myrset er bekymret for hva som vil skje med skikkethetsvurdering med Kristensens forslag. Lærerutdanningene har sammen med praksisskolene ansvaret for slik vurdering av studenter. 

Lærerutdanning

«Alle» intervjuer lærere til master­oppgaven. — Utbredt irritasjon

— Devaluering av en hel profesjon

— Er det ikke fint å tenke nytt i en situasjon der altfor få søker seg til lærerutdanningene?

— Jeg tror at de aller fleste i lærerutdanninga er helt åpne om å tenke nytt om lærerutdanninga og lærerprofesjonen. Vi diskuterer hele veien hva som kan gjøres bedre. Det er krise nå med rekruttering, og lærerutdanningene har et ansvar for å bli mer attraktive. Men det er også et ansvar som politikere og samfunnet for øvrig har. Det er noe med jobben som er i den andre enden, da er det begrenset hva vi som lærerutdannere kan gjøre, innenfor de politisk styrte rammene vi har.

Anders Otterbech Jølbo Myrset ønsker også en diskusjon om hvilke muligheter som ligger i læreryrket for å gjøre det mer attraktivt. Er det muligheter for å ha ulike karriereveier ved å jobbe i skolen? Kan det være tilbud om å bli merittert underviser, drive med faglig utvikling og deretter opplæring av kolleger, og at dette kompenseres for? I tillegg nevner han at det er en diskusjon om lønn og lærere som får stadig nye oppgaver å håndtere uten at dette kompenseres for i form av tid.

— Lave søkertall er et mangefasettert problem. Vi kan bli bedre, men rammeplaner setter begrensninger. Vi har ikke så mye fleksibilitet slik rammene er. 

Myrset sier ingen er uenig i at det skal være en debatt om hvordan lærerutdanningene kan bli bedre, men mener den må være forankret i kunnskap og forståelse av hva profesjonen og utdanningene innebærer. 

— Det er noe med Kristensens devaluering av en hel profesjon, og å legge ned lærerutdanninga, som gjør at reaksjonene blir så kraftige.