Anbefaler at lærer­utdanningene får ro

Grunnskolelærerutdanningene ble i 2017 omgjort til femårige masterutdanninger. Norsk organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) har de siste to årene evaluert den nye lærermasteren. Hovedrapporten offentliggjøres tirsdag 17. desember ved UiT Norges arktiske universitet.

Elaine Munthe, professor og mangeårig lærerdekan ved Universitetet i Stavanger, har ledet arbeidet med rapporten.

— Jeg vil først si at det er gjort og gjøres veldig mye bra arbeid på universiteter og høgskoler med den nye lærermasteren. Det er virkelig tatt tak i de nye utfordringer denne masteren har skapt, sier hun til Khrono.

I rapporten kommer det fram at lærerutdanningene ved 13 ulike universiteter og høgskoler får betydelig kritikk fra studentene. Det handler om praksis, masteroppgaver og om å ikke bli godt nok forberedt til skolehverdagen.

Se framleggingen av rapporten øverst i denne saken tirsdag 17. desember fra klokken 10.30.

— Praksis må kobles bedre inn i masteren

— Ett viktig moment vi har sett er at praksisstudiet bør kobles mer til masteren, og at man også ser praksisen som en viktig del av masteren. Vi trekker fram at undervisning i større grad skal ta opp i seg praksisopplæringen og at man bør se på hva praksis skal være i en masterutdanning. Studentene melder i stor grad at praksis gjennom utdanningsløpet er litt sånn mer av det samme. Her har man et potensial for å utvikle samspill mellom master og praksis bedre, sier Munthe. 

Hun understreker også at de i rapporten er opptatt av at lærerutdanningene ikke bør pålegges flere endringer i form av nye reformer.

— På den andre siden hadde det nok vært fint om man fikk løst litt opp i pålagte rammeplaner og forskrifter, noe som ga noe mer armslag til universiteter og høgskoler for å prøve ut ulike løsninger for sin utdanning, sier Munthe. 

Men hun legger til at hvis det skal skje, bør det samtidig være et nasjonalt samarbeid rundt dette.

— Vi har i dag veldig lite forskning og kunnskapsutvikling knyttet til den nye lærermasteren. Vi trenger mer systematisk forskning og et kunnskapsgrunnlag for å utvikle utdanningene, sier Munthe.

Støtter at det ikke skjer nye endringer

Nokut-direktør Kristin Vinje peker på at det fortsatt bare er noen få studentkull som har gjennomført utdanningene siden denne reformen. 

— Evalueringen gir viktig innsikt i hvordan reformen har fungert, hvordan utviklingen av utdanningene har vært og hva som kan gjøres for å styrke de ytterligere, sier hun i en pressemelding.

Hun legger til at evalueringen viser at det foregår mye godt arbeid, men at det også er flere områder som bør forbedres. 

— En klar anbefaling er å ikke sette i gang med nye endringer og reformer av utdanningene på nåværende tidspunkt, men å la de få tid og mulighet til å utvikle seg videre. Dette støttes også av institusjonene som tilbyr utdanningene, sier hun.

lærerutdanning

Universiteter og høg­skoler­ vil droppe to­deling av lærer­utdanningen

Ser ikke betydningen av masteroppgaven

Sluttrapporten beskriver hvordan det jobbes med masteroppgaven og hvilket utbytte studentene opplever at de har av den. Selv om et klart flertall ser verdien av å skrive en masteroppgave, er det også en betydelig del som ikke ser hvordan oppgaven gjør dem til bedre lærere.

— Arbeidet med masteroppgaven kan løses på mange måter, og utdanningene ved de forskjellige institusjonene har ulik tilnærming til det. I rapporten trekkes det fram at det vil være hensiktsmessig å skape en sterkere kobling mellom praksisstudiet og arbeidet med masteroppgaven. Det kan også bidra til at flere studenter ser relevansen i å arbeide med den, sier Vinje.

En spørreundersøkelse blant studentene, som er en viktig delrapport av hovedrapporten, viser at 23 prosent av studentene ikke forstår hvorfor masteroppgave skal være en del av deres utdanningsløp. Delrapporten ble publisert og omtalt i Khrono i mars 2024.

lærerutdanning

Hver fjerde lærerstudent ser ikke poenget med masteroppgave. — Føles veldig fjernt

56 prosent av studentene forstår delvis hvorfor de har masteroppgave, og blant disse er mange usikre på hvor relevant eller anvendelig denne kunnskapen blir i arbeidslivet. En av fem sier at de forstår hvorfor de har masteroppgave.

Studentene ble også spurt om praksis. Nokut beskriver i delrapporten at studentene mener at praksistiden har gitt stort læringsutbytte. Studentene beskriver den som relevant, godt organisert og lærerik.

Men praksistilbudet er ikke helt uten forbedringspotensial. 40 prosent av studentene er uenige i en påstand om at praksisperiodene «har vært preget av god oppfølging fra faglærer på grunnskolelærerutdanning». De ønsker også lengre praksisperioder, ifølge rapporten.

masterundersøkelse

Nyutdannede lærere minst fornøyde med utdanningen

Ikke forberedt til skolehverdagen

Mange studenter trekker også fram at de føler at de forberedes til å jobbe med  «idealeleven», mens de erfarer at mange elever krever noe helt annet. 

Flere har uttrykt et ønske om å være bedre forberedt på mangfoldet av ulike elever og deres ulike forutsetninger for læring og utvikling. I rapporten anbefales der å gi studentene et bedre grunnlag for å håndtere både mangfoldet av elever de vil møte og skole-hjem-samarbeidet.

KANDIDATUNDERSØKELSEn

Mastergrad gir jobb, men studenter er overrasket over tøff overgang

— Mange grunnskolelærerstudenter opplever at de ikke er godt nok rustet til å håndtere en del av de utfordringene de opplever som lærer, hvor de møter elever med ulike forutsetninger og behov. Det samme så vi da vi evaluerte lektorutdanningene for to år siden. Selv om studentene får prøvd seg på dette i praksis, mener evalueringskomiteen at det vil være hensiktsmessig å trekke dette inn som en større del av undervisningen på campus, sier Vinje.

femårig lærerutdanning

Etterlyser mer praksis i lærer­utdanningen

Bred oppslutning om femårig masterutdanning

Selv om det er flere områder som kan bli bedre, kommer det frem at det er bred oppslutning om grunnskolelærerutdanningene som femårige masterutdanninger. Både lærerstudenter, rektorer og praksislærere er godt fornøyde med den faglige tyngden de opplever at studentene har fått gjennom den femårige utdanningen.

— Grunnskolelærerutdanningene får mye offentlig oppmerksomhet, særlig etter flere år med nedgang i søkere og mangel på lærere flere steder i landet. Dette er en urovekkende utvikling, men løsningen på utfordringene burde ikke være nok en omlegging av utdanningene, sier Vinje. 

Har evaluert alle 13

Nokut har evaluert de femårige grunnskolelærerutdanningene ved alle de 13 institusjonene som har slike utdanninger.

Tilbakemeldingene er varierte, men noe som går igjen er at koblingen mellom utdanningene og praksisskolene kan bli bedre, samt at masterstudentene i større grad kan kobles på forskningsprosjekter. Økt tverrfaglighet i studieprogrammene er en annen gjenganger.

praktisk pedagogisk utdanning

— Bedre praksis kan gi flere i lærerutdanningene

Ved Høgskolen i Østfold viser for eksempel evalueringen at det fortsatt er arbeid å gjøre for at praksisskolene skal forstå betydningen av arbeidet med masteroppgavene. Ifølge komiteen er dette et viktig utviklingsområde. Et annet utviklingsområde som kommer fram, er arbeidet med tverrfaglighet i studieprogrammene. 

En av anbefalingene til Høgskolen i Østfold er å samarbeide med praksisskolene om å utvikle undervisning som også ivaretar det komplekse og vanskelige i læreryrket, samt sikre at lærerstudentene er i stand til å arbeide tverrfaglig og å undervise i tverrfaglige tema.

Mye fortsatt på tegnebrettet

Ved NTNU er hovedinntrykket at det er mange interessante tanker om veien videre for de nye lærerutdanningene, men etter to uteksaminerte årskull er det fortsatt mye som ligger «på tegnebrettet». 

— Det vil være viktig for NTNU å iverksette planer for å realisere to profesjonsrettete, integrerte og forskningsbaserte lærerutdanninger. Evalueringen indikerer at utdanningene per i dag framstår som mindre koherente enn ønskelig, heter det i rapporten.

Flere av institusjonene har lærerutdanning på flere av sine campuser, blant andre Nord universitet.

— Mange studiesteder og miksen av campus-, nett- og samlingsbaserte utdanninger gjør det utfordrende å skape sammenheng i studiet og sikre kompetanse på de ulike campusene, i tillegg til at det er tegn til spenninger mellom fagmiljøene, skriver komiteen, som anbefaler at Nord vurderer å styrke sammenhengen i utdanningen på tvers av fag og campus. Dette kan for eksempel skje ved å skape organisatoriske rammer for kommunikasjon og deling av kunnskap mellom alle aktører, ifølge rapporten.

En annen anbefaling fra både Nord og flere andre er i større grad å involvere masterstudentene i pågående forskning.