Debatt ● Kari-Anne Jønnes

Vi må slå ring rundt lærerne og læreryrket

Vi må verne om læreren og statusen til læreryrket, de er grunnmuren i kunnskapssamfunnet og viktig for hver og en av oss. Da er ikke løsningen å gjøre som fakultetsdirektør Egil Kristensen vil.

Lærere i barnehage og skole, som alle andre yrkesgrupper, bør ha flere karriereveier, mener Høyre. Her besøker stortingsrepresentant Kari-Anne Jønnes OsloMet.
Kari-Anne Jønnes
Stortingsrepresentant, Høyre Kari-Anne Jønnes
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Fakultetsdirektør ved Universitetet i Stavanger, Egil Kristensen, foreslår å legge ned landets lærerutdanninger. Kristensen peker på at slik lærerutdanningen og yrket selges inn til fremtidens lærerstudenter, fremstår det som lite fleksibelt. Han foreslår å slippe opp, og at de som har fagkunnskap kan ta pedagogisk opplæring i skolen gjennom å jobbe. 

Det vil svekke utdanningen og statusen til læreryrket betydelig. Høyre mener dette er helt feil vei å gå.

Kristensen har rett i én ting: Dagens unge lærerstudenter ønsker ikke å utdanne seg til et yrke hvor det er få utviklingsmuligheter og karriereveier. Men konklusjonen hans på hva som skal til er helt feil.

Skal vi lykkes med å trekke unge mennesker til læreryrket må de se utviklings- og karrieremuligheter. Derfor vil Høyre at lærere i barnehage og skole, som alle andre yrkesgrupper, skal ha flere karriereveier.

Solberg-regjeringen innførte lærerspesialistordningen som skulle være en ny karrierevei for lærere som ønsket å fortsatt være i klasserommet. Denne ordningen avskaffet Støre-regjeringen sammen med SV, uten at de kom med et nytt alternativ. Det skulle de komme tilbake til. 

Nå har det snart tatt fire år, og enda er det ingen nye karriereveier for lærerne i sikte. Det betyr fire tapte år for dyktige lærere med spesialisering, eller som ønsket seg videre utvikling, faglig fordypning, og utviklingsmuligheter i klasserommet.

Hvem ønsker å utdanne seg til et yrke som er så låst og med så få muligheter for utvikling eller karriereveier?

Kari-Anne Jønnes

Støre-regjeringen har seg selv å takke for at mange studenter ikke velger lærerstudiene. For hvem ønsker å utdanne seg til et yrke som er så låst og med så få muligheter for utvikling eller karriereveier? 

Alle dyktige lærere i norske klasserom kan ikke bli inspektører, rektorer eller skolebyråkrater på rådhus rundt omkring. 

Nokut har gjennomført en evaluering av grunnskolelærerutdanningen. Anbefalingen er tydelig på at lærerutdanningene bør få ro. Utfordringen med å rekruttere flere til lærerutdanningene løses ikke ved å senke krav eller ved å stikke hodet ned i sanden.

Vi må gjøre læreryrket mer attraktivt og fleksibelt, tilby etter- og videreutdanning og karriereveier. Vi må sørge for sterke utdanningsmiljøer på campus så unge mennesker kan møtes og jobbe i faglig utviklende miljøer. Kvalitet og variasjon i praksis gjennom studiet er grunnleggende viktig, studentene må få inngående kunnskap om hvilken virkelighet som møter dem i klasserommet, og det må være gode mentorordninger for nyutdannede lærere. 

Vi må bygge laget rundt lærerne slik at de kan gjøre det de liker og kan best, nemlig undervise i fag. Andre bør ta seg av konfliktløsning og andre oppgaver som stjeler lærernes dyrebare tid med elevene.

Skoleeier, altså kommuner og fylkeskommuner, har et stort ansvar i å sørge for at lærerne har utviklende fagmiljøer og en rektor med tid til å være pedagogisk leder på sin skole. Det vil styrke norsk skole, lærernes anseelse og bidra til at elevene lærer å lese, skrive og regne skikkelig.

I ny opplæringslov som trådte i kraft ved skolestart i fjor høst er man tydelig på at de som underviser i norsk skole skal ha lærerutdanning. I dag er det ca. 20 prosent av de ansatte i skolen som ikke har en godkjent pedagogisk utdanning. Det er for mange, men det betyr ikke at døren skal åpnes på vidt gap med beskjed om at alle kan eller bør bli lærere. Vi må være ærlige på at alle ikke kan bli lærere. 

Læreren er den viktigste faktoren for elevers læring, og læreren gjør en forskjell for hver enkelt elev. Potensialet for samfunnet ved å ha godt kvalifiserte og motiverte lærere i alle klasserom er enormt. 

Dersom alle elever får oppfylt sitt læringspotensial til fulle, føler mestring og læringsglede, vil det bety at kompetansebehovet i arbeidslivet i langt større grad dekkes i årene som kommer. I tillegg vil flere fullføre og bestå videregående opplæring og bli aktive samfunnsborgere. Det er bra for den enkelte og det er bra for samfunnet.

Vi må verne om læreren og statusen til læreryrket, de er grunnmuren i kunnskapssamfunnet og viktig for hver og en av oss. Da er ikke løsningen å gjøre som fakultetsdirektør Egil Kristensen vil. Vi får alle håpe at forsknings- og høyere utdanningsminister, Oddmund Hoel, heller ikke tar innspillet særlig seriøst — selv om han er svært glad i å senke krav over hele linja.

meninger lærer kari-anne jønnes høyre debatt skole lærerutdanning
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 15 søkere ønsker å bli viserektorer på NTNU

    Solveig Mikkelsen

    NTNU ansetter svært mange ledere fram mot ny åremålsperiode 1. august.

    Nå skal stedlige ledere i Gjøvik og Ålesund ansettes for nye fire år.

    I NTNU Ålesund har nåværende viserektor Anne-Lise Sagen Major allerede meldt fra i Khrono om at hun ønsker å fortsette i jobben. Viserektor Gro Kvanli Dæhlin ønsker ikke en ny periode.

    Søkere Ålesund

    Frithiof Svenson, selvstendig næringsdrivende , 44 år

    Hans W. Flisnes, daglig leder, 63 år

    Tore Relling, avdelingsleder, 46 år

    Anne-Lise Sagen Major, viserektor, 51 år

    Atul Sagade, førsteamanuensis, 44 år

    Ingvild Bergom Lunde, ph.d.-rådgiver, 37 år

    Søkere Gjøvik

    Frithiof Svenson, selvstendig næringsdrivende, 44 år

    Konstantin Khomkin, HHTECH AS, 44 år

    Kim Jarle Wroldsen, rådgiver, 34 år

    Marius Pedersen, professor, 41 år

    Eirik Bådsvik Hamre Korsen, førsteamanuensis, 48 år

    Øyvind Edvardsen, fakultetsdirektør, 62 år

    Zafer Özgen, instituttleder, 61 år

    Stephen Dobson, dekan, 62 år

    Kevin-Peter Gradwohl, leder, 30 år

    Nylig avgått t leder i Stipendiatorganisasjonene i Norge Ingvild Bergom Lunde vil bli viserektor.

  • Ingrid Schjølberg går fra NTNU til Tensio

    Elise Lystad

    Ingrid Schjølberg blir konserndirektør for teknologi og utvikling i strømselskapet Tensio.

    I dag jobber Schjølberg ved NTNU som dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk.

    — Norge er i omstilling, og elektrifisering og digitalisering blir helt sentralt for å lykkes. Dette er en tematikk jeg brenner for, og Tensio som et av landets største nettselskaper er svært sentral i den regionale og nasjonale omstillingen, sier Schjølberg i en pressemelding.

    Schjølberg søkte ny periode som dekan, men går nå over til næringslivet.

    — Jeg tar med meg erfaring og kunnskap innen ledelse, energisystemer og teknologi, og gleder meg veldig til å være med å forme fremtidens strømforsyning i Midt-Norge, sier Schølberg.

    Det har vært flere varslingssaker ved Schølbergs fakultet, blant annet om arbeidsmiljø i fakultetsadministrasjonen. En intern rapport har beskrevet arbeidsmiljøet som nært opp til grensen for hva som er forsvarlig.

  • OsloMet ble ikke årets bibliotek

    Elise Lystad

    Tjeldsun folkebibliotek vant prisen Årets bibliotek for 2024 fra Norsk bibliotekforening.

    Folkebiblioteket får prisen for å ha jobbet kreativt med litteraturformidling og inkludering, som har gjort en forskjell både nasjonalt og lokalt. De har også jobbet med å bevare samisk språk, litteratur og kultur, skriver Norsk bibliotekforening i en pressemelding.

    OsloMet var også nominert til prisen. De har de siste tre årene gått fra krise til besøksrekord, og biblioteket ble pusset opp mellom 2023 og 2024.

    — Vi er til for studentene. For oss er det kunnskapsformidling som kommer først. Siden vi pusset opp har vi doblet antall besøkende studenter her, sa Hege Undem Store, bibliotekdirektør ved OsloMet, til Khrono i fjor.

    Prisen ble delt ut i Oslo av sametingspresident Silje Karine Muotka. Biblioteket fikk et grafisk trykk, og overtok Bragestatuetten som folkebibliotek i Norge fikk kollektivt i 2013, som vinner av Brageprisens hederspris.

  • Nina Waaler har sluttet i Nokut

    Hege Larsen

    Nina Waaler (64) gikk av som tilsynsdirektør i Nokut fra 1. januar 2025 for å bli pensjonist, skriver hun selv på Facebook.

    Nokut-direktør Kristin Vinje opplyser til Khrono at stillingen ikke vil bli lyst ut med det første.

    - Vi skal evaluere den interne organiseringen hos oss i løpet av våren og vil inntil da avvente en eventuell utlysning av stillingen, skriver Vinje i en epost.

    Waaler kom til Nokut i september 2022 fra OsloMet, der hun de siste årene var prorektor for utdanning og en periode fungerende rektor. I alt var hun i 15 år ansatt ved OsloMet.

    Hun har en doktorgrad i idrettsvitenskap, og har jobbet som forsker, underviser og leder ved Norges idrettshøgskole og ved Høgskolen i Oslo, senere Høgskolen i Oslo og Akershus og OsloMet, blant annet som dekan ved Fakultet for helsevitenskap. I 2015 ble hun prorektor for utdanning.

    Nina Waaler ser fram til livet som pensjonist etter nesten 40 år i kunnskapssektoren, skriver hun på Facebook.

  • Nord universitet får 3 millioner til internasjonal arktisk utdanning

    Elise Lystad

    Handelshøgskolen ved Nord universitet styrker samarbeid med Kina og India og hanker samtidig inn 3 millioner.

    — Prosjektet fremmer varig studentmobilitet mellom Norge, Kina og India, og gir studentene mulighet til å fordype seg i ulike kulturer og miljøer, sier førsteamanuensis Elena Dybtsyna ved Nordområdesenteret på Nord universitet i en pressemelding.

    Nord har allerede et samarbeid med East China Normal University, mens Indian Maritime University er nye i partnerskapet. Universitetene samarbeider i prosjektet Sustainable Leadership Across Boundaries, hvor studenter får lære om hvordan ulike kulturer håndterer bærekraftig utvikling i Arktis.

    De får 3 millioner gjennom programmet Utforsk, finansiert av Kunnskapsdepartementet og administrert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

    — Prosjektet vil skape et solid grunnlag for videre samarbeid innen utdanning og forskning på bærekraftig lederskap med arktiske perspektiver mellom de tre landene, sier Dybtsyna.

    Partnerskapet dreier seg rundt mastergrad i bærekraftig ledelse og arktiske perspektiver. Studentene skal ta del i virkelige prosjekter og få praktisk erfaring.

    — Dette prosjektet vil gjøre mastergraden vår mer internasjonal, sier førsteamanuensis Vivi Marie L. Storsletten.

    Elena Dybtsyna ved Nordområdesenteret, Handelshøgskolen på Nord universitet. Hun er ansvarlig for partnerskapsprogrammet.

  • Kan smile etter besøksrekord for biblioteket

    Joar Hystad

    Universitetsbiblioteket ved OsloMet er nominert til Årets bibliotek 2024, skriver Bok & bibliotek.

    De andre nominerte er Buran bibliotek i Trondheim, Sunndal bibliotek på Nordmøre og Tjeldsund bibliotek i Troms.

    Ved universitetsbiblioteket ved OsloMet har de gått fra krise til besøksrekord på tre år, forteller bibliotekdirektør Hege Unde Store til Bok & bibliotek.

    I et lengre intervju legger Store ut om hvordan biblioteket har jobbet for å snu trenden de siste tre årene.

    — Støtten og oppmuntringen fra rektoratet ved OsloMet har betydd mye. Vi har en ledelse som legger til rette for at vi kan lykkes, blant annet ved å inkludere og involvere biblioteket i all virksomhet hvor vi kan ha noe å bidra med, sier bibliotekdirektøren blant annet.

    Vinneren av Årets bibliotek 2024 kåres 9. januar.

    Bibliotekdirektør Hege Unde Store kan smile sammen med OsloMet-rektor Christen Krogh, etter å ha gjennomført en solid snuoperasjon for universitetsbiblioteket.

  • Verdens nordligste KI-konferanse

    Joar Hystad

    Tirsdag starter det som betegnes som verdens nordligste konferanse innen kunstig intelligens (KI), i en pressemelding fra UiT Norges arktiske universitet.

    Det er den årlige forskningskonferansen Northern Lights Deep Learning Conference (NLDL) som går av stabelen i Tromsø fram til og med torsdag.

    Konferansen er en arena hvor internasjonale forskere utveksler erfaringer og kompetanse rundt forskning på KI. Slik oppmuntres deltakerne til å stifte nye fremtidige forskningssamarbeid innen feltet, står det i pressmeldingen fra UiT.

    250 forskere er påmeldt konferansen.

  • Rekordmange studerer kreftsykepleie

    Elise Lystad

    Før jul feiret Vid at over 60 sykepleiere tar master i kreftsykepleie. Neste høst starter et enda større kull.

    – VID har nå den klart største kreftsykepleieutdanningen i Norge, sier Ingrid Johansen Skogestad, programansvarlig for kreftsykepleie ved VID Oslo i en pressemelding. Sykepleien har også omtalt saken.

    Fagmiljøene har varslet om en nedprioritering av denne utdanningen. Ved OsloMet er det nullopptak, ved NTNU legges kreftsykepleieutdanningen i Trondheim ned. NTNU beholder et tilbud i Ålesund, og Universitetet i Agder starter opp et nytt tilbud høsten 2025.

    – I en tid hvor flere universiteter og høyskoler legger ned sine kreftsykepleieutdanninger, er det stort at vi utdanner et så betydelig antall, sier programansvarlig for kreftsykepleie ved VID Bergen, Inger Helen Hjelmeland i pressemeldingen.

Powered by Labrador CMS