Debatt ● per s. refseth

Avvikling av publiserings­indikatoren er avbyråkrati­sering på sitt beste

Før vi diskuterer om publiserings­indikatoren skal avvikles, må vi bli enige om hva den er.

— Hva skjer hvis vi avvikler publiseringsindikatoren? Vil vi miste informasjonen om norsk forskning slik enkelte har hevdet? Svaret nei, mener universitetsbibliotekar Per S. Refseth.
Per S. Refseth
Universitetsbibliotekar Per S. Refseth
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den norske publiseringsindikatoren ble skapt for å stimulere til økt publisering og for å få bedre oversikt over forskningsresultater i Norge. Den har til dels lykkes med begge. Likevel mener jeg at den bør avvikles. Vi bruker rett og slett for mye tid og ressurser på publiseringsindikatoren uten at det gjenspeiles i hva vi får tilbake.

Hva er publiseringsindikatoren? Før vi diskuterer om publiseringsindikatoren skal avvikles, må vi bli enige om hva den er. Den norske publiseringsindikatoren er systemet som gir poeng for vitenskapelige forskningsresultater. Utregningen av publiseringspoeng danner utgangspunkt for en del av den resultatbaserte omfordelingen i forskningsbudsjettene.

Når jeg mener at vi bør avvikle publiseringsindikatoren er det dette jeg snakker om. Ann Kristin Børresen og Vidar Røeggen i det norske publiseringsutvalget, og rektor ved Universitetet i Bergen Margareth Hagen, ser ut til å mene at det er selve indikatoren som gir oss informasjon om forskningsresultater i Norge, og bruker dette som argumentasjon for å beholde indikatoren.

Jeg mener vi må skille mellom Cristin og publiseringsindikatoren. Det er Cristin som er systemet for forskningsinformasjon i Norge. Og vi skal selvfølgelig beholde Cristin eller et lignende system for forskningsinformasjon selv om vi avvikler indikatoren.

Publiseringsindikatoren og den resultatbaserte finansieringen bidrar trolig til at informasjonen i Cristin blir litt bedre, men hvor mye tid og ressurser skal vi bruke på at indikatoren skal fungere? Er det verdt det? Jeg tror vi kan få tilnærmet like god informasjon med mye mindre administrasjon.

Hvordan ser publiseringsindikator-byråkratiet ut? Hvor mye ressurser som brukes på publiseringsindikatoren bør være en vesentlig faktor når man vurderer om indikatoren skal overleve. Jeg har jobbet med rapportering av forskningsresultater ved tre ulike institusjoner, og mitt inntrykk er at det brukes for mye ressurser på dette.

Så vidt jeg vet har ingen full oversikt over hvor mange personer som er involvert i arbeidet med Cristin og publiseringsindikatoren, eller hvor mye tid de bruker på dette.

Når danskene nylig avviklet sin publiseringsindikator var nettopp avbyråkratisering et poeng. I Danmark var blant annet 430 forskere involvert i 67 faggrupper som jobbet med å vurdere hvilke tidsskrift og forlag som skulle være poenggivende. Vi har noe lignende i Norge.

I Norge forvaltes indikatoren av det nasjonale publiseringsutvalget (NPU). I tillegg er det minst 80 ulike fagorgan og publiseringskomiteer – bestående av forskere - som vurderer hvilke kanaler som skal være på nivå 2 innen sitt fagområde.

Mange UH-institusjoner ber forskerne sine om å registrere alle sine forskningsaktiviteter og publikasjoner i Cristin, selv om det ikke er vitenskapelig og ikke gir publiseringspoeng. Mitt inntrykk er at forskerne i stor grad gjør som de får beskjed om.

Per S. Refseth, universitetsbibliotekar ved Høgskolen i Innlandet

Enkeltforskere kan på NPU sine nettsider foreslå kanaler til nivå 2 og være med å diskutere kvaliteten på tidsskrift. Totalt sett er det mange forskere som bruker tid på å vurdere om tidsskrift og forlag skal være på nivå 1 eller 2 i et særnorsk system. Er dette god bruk av tid?

Jeg tror ikke norsk forskning blir bedre av dette. Nivå 2 ble opprettet for å unngå at indikatoren skulle føre til masseproduksjon av artikler med lav kvalitet. Den utmerkede evaluering av publiseringsindikatoren fra 2014 slo fast at indikatoren og inndelingen i 2 nivåer ikke har ført til bedre kvalitet på norsk forskning.

Det er også en rekke personer involvert i å avgjøre hvilke tidsskrift og forlag som skal være godkjent som vitenskapelig i publiseringsindikatoren, dvs. på nivå 1. Per nå er det 37 129 tidsskrift og 3 287 forlag i registeret. Saksbehandlingstiden per tidsskrift er nok relativt kort, men å vurdere om et tidsskrift kan kategoriseres som vitenskapelig er ikke alltid så enkelt.

Derfor har det nylig blitt opprettet et nivå X for tidsskrift i grenseland mellom nivå 0 og 1. Egentlig er ikke dette et eget nivå i indikatoren, det er bare en midlertidig status for enkelte tidsskrift. Litt mer byråkrati for å kategorisere tidsskrift i henhold til et særnorsk system.

Dersom publiseringsindikatoren avvikles eller endres, kan det være en god idé å videreføre kanalregisteret i en eller annen form. Det fungerer fint som et oppslagsverk og for å unngå useriøse publiseringskanaler. Men det er naivt å stole blindt på informasjonen i kanalregisteret. Er det mulig å ha oppdatert og riktig informasjon om 40 000 publiseringskanaler?

Foreløpig har jeg kun beskrevet en liten del av publiseringsindikator-byråkratiet. Det meste av tidsbruken går med til registreringen av forskningsresultater i Cristin og rapporteringen av de enkelte forskningsresultater i publiseringsindikatoren (NVI-rapportering).

Alle ansatte ved 186 norske institusjoner registrerer sine forskningsresultater i Cristin. Dette må gjøres riktig siden de gir poeng i publiseringsindikatoren og dermed penger til institusjonen.

Alle institusjoner har flere administrativt ansatte som jobber med dette. Disse går på kurs for å lære seg Cristin og NVI-rapportering. Og de holder deretter kurs for forskerne og hjelper de med å registrere riktig. De bruker tid på å vurdere, godkjenne og rapportere disse riktig. Hvor mange som jobber med dette og hvor mye tid som brukes totalt er det ingen som vet.

Det er ikke uvanlig at det oppstår uenighet om hvordan et forskningsresultat skal rapporteres. En forsker har kanskje registrert en bok eller et kapittel som vitenskapelig, men er det egentlig det?

Forskerne har fått beskjed av sine ledere at de bør få publiseringspoeng, men de kjenner ikke nødvendigvis til kriteriene for hva som er vitenskapelig i publiseringsindikatoren. Dette er ofte diskusjoner innad på institusjonen om hvordan man skal rapportere et resultat.

Mange forskningsresultater har forfattere fra ulike institusjoner. Da må alle forfatterne og administrativt ansatte fra alle de ulike institusjonene sørge for at informasjonen er riktig. Det blir i mange tilfeller utført dobbelt- og trippelarbeid for ett enkelt forskningsresultat.

Nyeste artikler

Mest lest

Hvis én institusjon har godkjent ett resultat, men en annen institusjon gjør en endring, for eksempel av sin forfatters institusjonstilhørighet, vil godkjenning bli opphevet. Derfor hender det man godkjenner samme resultat flere ganger.

Hvis det er uenighet mellom institusjonene om en publikasjon er vitenskapelig oppstår det en tvist. Disse avgjøres av et nasjonalt tvisteutvalg. Registrering og rapportering av én enkelt publikasjon kan derfor føre til flere timers arbeid. Heldigvis er dette unntaket, for bare i 2020 ble det rapportert 28 181 vitenskapelige resultater.

Med et slikt byråkrati forstår man at informasjonen om vitenskapelig publisering i Cristin blir god. Men er det verdt det? Hvor mye koster dette byråkratiet? I 2016 var finansieringsrammen for publiseringsindikatoren 550 millioner kroner. Det utgjorde 2-3 prosent av UH-sektorens FOU-utgifter. Kan det være at publiseringsindikator-byråkratiet koster mer enn dette?

Hva skjer hvis vi avvikler publiseringsindikatoren? Vil vi miste informasjonen om norsk forskning slik enkelte har hevdet? Svaret nei. Vi kan beholde Cristin og forskere kan fortsette å registrere sine resultater der. Data om vitenskapelige artikler kan fortsatt importeres fra tidsskriftsdatabaser og registreres av den sentrale Cristin-administrasjonen.

Er det behov for økonomiske insentiver for å få forskerne til å registrere sin forskning i Cristin? Jeg tror ikke det. Et godt eksempel er forskere som er ansatte i Forsvaret. De rapporterer ikke til Kunnskapsdepartementet, men de registrerer sine forskningsresultater selv om de ikke får noen penger for sine publiseringspoeng. Også i Forsvaret er de opptatt av om forskningsresultater er vitenskapelig eller ikke, selv om de ikke er berørt av publiseringsindikatoren.

Er det behov for økonomiske insentiver for å få forskerne til publisere i gode kanaler? Som Ingvild Reymert sier vil det fortsatt være sterke insentiver for å publisere i prestisjetidsskrifter, uavhengig om vi har en norsk publiseringsindikator.

Mange UH-institusjoner ber forskerne sine om å registrere alle sine forskningsaktiviteter og publikasjoner i Cristin, selv om det ikke er vitenskapelig og ikke gir publiseringspoeng. Mitt inntrykk er at forskerne i stor grad gjør som de får beskjed om. Vi kan derfor fortsatt ha god oversikt over norsk forskning selv om vi avvikler indikatoren. Og vi kan spare masse tid og ressurser.

Hva skal vi bruke tid og penger på i stedet for å vedlikeholde publiseringsindikatoren? Jeg kan ikke svare for forskerne, men jeg tipper de vil forske. Vi kan godt litt penger på å fullføre nasjonalt vitenarkiv (NVA). NVA skal i hovedsak bestå av dagens Cristin og institusjonenes vitenarkiv. Arbeidet må ikke stoppes, slik enkelte har foreslått. Et godt og brukervennlig system som fjerner dobbeltarbeid er lenge etterlengtet.

I tillegg er det på høy tid at Cristin - eller det kommende NVA - gir noe mer tilbake til forskerne og institusjonene. Informasjonen i Cristin er god, men mulighetene for å hente ut data er dårlig.

En videreutvikling av Cristin/NVA bør gjøre det mulig for forskere og forskningsledere å hente ut gode publikasjonslister, CV-er og rapporter i ulike formater.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

avbyråkratisering publiseringsindikatoren vidar røeggen publisering per steineide refseth meninger kristin asdal debatt cristin tellekanter ann kristin børresen uh-sektoren
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS