Ber departementet vurdere full stopp i nytt forskningssystem

Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) har sendt brev til Kunnskapsdepartementet. Der ber de om at prosjektet med å utvikle det som er blitt kalt Nasjonalt vitenarkiv (NVA) blir stoppet.

I brevet heter det:

«UHR og FFA mener at situasjonen er så alvorlig at vi ber departementet om å vurdere å stoppe utviklingen av NVA og vurdere alternative løsninger. Dette er virksomhetskritisk infrastruktur og avviksmeldinger har over lengre tid ikke være håndtert tilfredsstillende.»

Kunnskapsdepartementet har bestemt at det skal etableres et nasjonalt vitenarkiv som et av flere tiltak for åpen tilgang til vitenskapelige artikler. Videre heter det at det nye nasjonale vitenarkivet skal bidra til å realisere regjeringens mål om at alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler skal være åpent tilgjengelige innen 2024.

— Svak prosjektstyring og dårlig brukermedvirkning

Det er leder av Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), Lars Holden, og leder av Universitets- og høgskolerådet (UHR), Sunniva Whittaker, som har undertegnet brevet fra de to organisasjonene.

— Dette prosjektet har vært preget av svak prosjektstyring og dårlig brukermedvirkning. Vi har opplevd en rekke forsinkelser, samtidig som vi har ventet på en 2.0 av versjon av Cristin siden 2013. All utvikling av Cristin har jo stoppet opp i påvente av dette nye systemet, sier Whittaker til Khrono.

— Et slikt system må utvikles i tett dialog med brukerne. Dagens Cristin-løsning er svært tungvint og innebærer mye ekstraarbeid for brukerne, det understreker behovet for tett dialog med brukerne, mener Whittaker.

Whittaker understreker at det her er snakk om kritisk infrastruktur for institusjonene, og at situasjonen oppleves som frustrerende.

Ber om at det vurderes andre løsninger

Leder av FFA, Lars Holden, understreker som Whittaker at systemene det her er snakk er av stor betydning for kunnskapssektoren.

— For vår del handler det om 1,1 milliarder kroner i basismidler der informasjonen i disse systemene er vesentlig. Vi kan ikke bare komme en dag og si at dataene mangler, sier Holden til Khrono.

Han legger til:

— Derfor ber vi nå Kunnskapsdepartementet vurdere situasjonen. Vi har ikke nok innsikt i systemutviklingen til å vite hva som er rett beslutning. Bare departementet kan få slikt overblikk. Men vår tydelige tilbakemelding er at vi ber dem vurdere å stoppe dette prosjektet og vurdere andre løsninger.

Sikt: Basert på misforståelser

Frode Arntsen er produktområdeleder i Sikt.

— Hva tenker dere om at både UHR og FFA ber om at prosjektet stoppes?

— Det er uheldig, og slik vi leser brevet er det basert på flere misforståelser og feilinformasjon. Sikt er i dialog med UHR/FFA for å oppklare disse samt for å etablere et felles kunnskapsgrunnlag knyttet til den videre utviklingen av Nasjonalt vitenarkiv. Når det er sagt har vi stor forståelse for at FFA og UHR er bekymret for forsinkelsene i prosjektet, jamfør at dette er en virksomhetskritisk infrastruktur for sektorene. For de som ikke har vitenarkiv i dag er det nært forestående at de kan ta i bruk NVA, svarer Artnsen i en e-post.

Kunnskapsdepartementet opplyser på sin side til Khrono at de har mottatt brevet, men ikke behandlet saken ennå.

Utvikling av Cristin satt på vent

Nasjonalt vitenarkiv (NVA) skal etter planen erstatte publiseringstjenestene Cristin og Brage. I utgangspunktet skulle det gi ny funksjonalitet og store gevinster. Utvikling av NVA har imidlertid ikke gått som forutsatt.

NVA er tenkt som en fulltekst databaseløsning, der man i tillegg til den funksjonaliteten man har i Cristin også skal ha en rekke tilleggsfunksjoner. Og prosjektet er igangsatt for å være et viktig element for å realisere målsetting om at all offentlig finansiert forskning i Norge skal være åpen tilgjengelig innen 2024.

I desember 2019 skrev FFA også brev til departementet. den gangen het det blant annet:

«Plan S krever umiddelbar åpen tilgang også via grønn åpen tilgang, og det betyr at vi må ha på plass infrastruktur som understøtter det. Med Cristin og separate Bragearkiv som vi har i dag, er det ikke ressursmessig mulig å få til. Automatisering, sømløshet og ryddig arbeidsfordeling må være på plass før 2021. Unit har varslet lanseringsdato første kvartal 2021 på det nye nasjonale vitenarkivet (NVA) og det er en dato som ikke kan utsettes.»

Svakhetene som blir trukket fram

I brevet trekker UHR og FFA fram en rekke svakheter i prosjektet, og som de mener er så kritiske at de ber Kunnskapsdepartementet stoppe prosjektet.

For det første er Nasjonalt vitenarkiv (NVA) allerede forsinket med et år og kan blir ytterligere forsinket. Dermed påpeker UHR og FFA at det er usikkert om og hvordan vitenskapelig rapportering skal kunne skje i 2022.

De to organisasjonene peker også på at slik det nå er skissert, så er NVA betydelig nedskalert og vil gi mye mindre gevinst enn opprinnelig planlagt.

Utviklingen av tjenesten har skjedd med lite brukermedvirkning, påpeker de, og BOTT-universitetene (universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø) har sendt bekymringsmeldinger.

Videre sier de at kompleksiteten i det som skal utvikles er stor og har vært undervurdert og at risikoen for virksomhetene som skal ta tjenesten i bruk ikke er vurdert. Det samme gjelder kostnadene ved å lære opp forskere til å bruke det nye systemet, heter det.

Sikt: Var planlagt lansert med begrenset funksjonalitet

Frode Arntsen i Sikt sier til Khrono at Nasjonalt vitenarkiv ble lansert med begrenset funksjonalitet og at to små institusjoner hittil har tatt det i bruk.

— Når ikke flere har tatt det i bruk skyldes dette primært at det ville medføre betydelig merarbeid og dobbeltregistreringer i både Cristin og det nye begrensede vitenarkivet. Det ble ansett som en betydelig bedre løsning at man avventet til at funksjonalitet fra dagens Cristin vil bli integrert med vitenarkivet og gi bedre arbeidsflyt for alle brukere, sier han.

— Hva har man gått glipp av når prosjektet er såpass forsinket?

— Da planen for Nasjonalt vitenarkiv ble lagt som en del av NVA-utredningen i 2018/2019 skisserte man at vitenarkivet skulle settes i drift i 2021, og ha integrert funksjonalitet fra Cristin i løpet av andre kvartal 2022. Det ble i planen lagt inn noen forutsetninger om gjenbruk av eksisterende tekniske løsninger som man i starten av detaljplanlegging av prosjektet så at ikke var hensiktsmessige fordi det kunne gi fremtidige utfordringer, dette bidro til noe forsinkelse i fremdriften, sier Arntsen, men han legger til:

— Den viktigste årsaken til forsinkelsen er imidlertid tilgang på IT-utviklere, da det generelt i markedet er liten tilgang på den typen teknologikompetanse vi trenger.

Sikts beskrivelse av endrede forutsetninger

Sikt og Unit har egne prosjektsider for prosjektet for å etablere Nasjonalt vitenarkiv (NVA). Her forklarer de hvorfor de har blitt forsinket, og hvilke endrede forutsetninger Sikt/Unit har opplevd.

De forteller at en del av forutsetningene som lå til grunn for den opprinnelige tidsplanen ikke holder.

«En grunnleggende forutsetning fra NVA-utredningen var at allerede etablert informasjonsarkitektur og skyløsninger kunne gjenbrukes fullt ut og danne grunnlaget for det nye felles nasjonale vitenarkivet», heter det, men det viste seg altså ikke å stemme, og man har satt i gang utvikling av ny løsning.

Sikt/Unit trekker også fram flere tekniske forutsetninger som ble gjort som i etterkant ikke viste seg å være slik man først trodde. Her er man blant annet avhengig av et arbeid som gjøres i det som har blitt kalt Tidle-prosjektet - Tilgjengeliggjøring og deling av forskningsadministrativ informasjon.

Har bevilget penger over tre budsjetter

For et drøyt år siden krevde Forskerforbundet at det ble etablert et nasjonalt publiseringsfond, grunnet de store utgiftene som kan bli koblet på når forskere skal publisere åpent.

Konkret ba Forskerforbundets leder Guro Lind om at statsråden får på plass et nasjonalt publiseringsfond der forskere kan søke midler for å få dekket publiseringsavgifter forlagene krever for å publisere med åpen tilgang.

— Et nasjonalt publiseringsfond er ikke aktuelt nå, skrev daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim i en mail til Khrono, og han la til:

— For å gjøre artiklene sine åpent tilgjengelig kan de (forskerne, red.mrk.) undersøke om de er omfattet av en publiser og les-avtale som institusjonen deres har inngått gjennom Unit. De kan sjekke muligheten for å publisere i åpne tidsskrifter som ikke koster for mye, og de kan publisere i et lukket tidsskrift og gjøre en versjon av artikkelen sin tilgjengelig i et vitenarkiv. Vi har i tre budsjetter nå bevilget midler til et nasjonalt vitenarkiv for å være sikre på at alle norske forskere skal ha et sted å arkivere artiklene sine når Plan S trer i kraft.

Endringslogg:

22.02.2022, kl. 16.40: Avsnitt om digitaliseringsstyret er tatt ut, baserte seg på feil referat.