Debatt ● Helge høivik
Angrep på amerikansk akademia
Den framvoksende treenigheten mellom politikk, penger og KI-utviklere må tegnes inn i et større bilde.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Vi ser nå konturene av anarkistisk fristilling av digitale markedskrefter der den framtidig Make America Great Again-lederen og visepresident-kandidat James David Vance spiller en nøkkelrolle. Det kan få konsekvenser for amerikansk akademia. Her er noen punkter i margen om dette og et lite forsøk på å trekke linjer mellom dem, – og til Norge.
Vi knytter altså politiske aktører som J. D. Vance til store investorer i digitaløkonomien som Peter Thiel og Andreessen & Horowitz, og til markedsorienterte intellektuelle som Andrej Karpathy og hans Stanford-veileder professor Fei Fei Li. I fugleperspektiv kan vi kombinerer det personlige opp mot den langvarig kostnadskrisa i UH-sektoren, KI-digitalisering av tekstuniverset og gjennombruddet for politisk høyrepopulisme. Hva er det som skjer?
Vi tar utgangspunkt i det nystartede firmaet Eureka Labs til Andrej Karpathy som nå bygger opp nye løsninger for KI-basert universitetsutdanning. Han ser for seg at lærer fortsatt utformer kursmateriell, men med støtte fra KI-baserte «undervisnings-assistenter». Symbiosen mellom lærer og KI skal etter sigende kunne håndtere samtlige kurs og planer for hele utdanninger på en felles digital plattform. Hvis firmaet lykkes, hevdes det, vil det bli enkelt for alle å lære hva som helst. Det utvider utdanning for de mange, – et stort antall mennesker som lærer noe. Den enkelte kan også ta mange fag.
Slike formuleringer skjuler dramatiske endringer i det tekstfaglige grunnlaget for høyere utdanning gjennom digitalisering. Utdanning har vært arbeidsintensivt, men nå er teknologiene for å gjøre noe med det tilgjengelig. Dagens norske faktor-ordning på 2-4 timers lønn for hver forelesningstime er f.eks. under press. Det blir verre i USA. Ordningen med tenure – fast stilling – er så godt som opphevet og erstattet med kortere undervisningskontrakter. Der man før kunne leve på slik oppdrag, må mange nå pendle mellom kontrakter med flere institusjoner og online opplegg på prekære betingelser. I Norge er det ofte flere som har et delt ansvar for det enkelte kursprogram. Eureka Labs antyder et kommende KI-støttet press mot å redusere dette. Stillingsvernet er allerede lett møllspist i kantene i vårt land også, og enkelte institusjoner ber nå de tilsatte om å tjene inn en andel av egen lønn slik det har vært i instituttsektoren.
Norsk akademia domineres av LMS-et Canvas fra Instructure og Microsoft Windows 365. Instructure er eid av Wall-Street-spekulanten Thoma Bravo med 1.5 billioner kroner i porteføljen. Konferansen InstructureCon nå i juli 2024 hadde gjesteopptreden av Sal Khan. KI-løsningen til Khan Academy, med det lett narsissistiske navnet Khanmigo, kan nå kobles til Canvas. Det gjelder et tyvetalls funskjoner for å utvikle forelesningsplaner, summere opp diskusjoner, lage flervalgsspørsmål, bedre søkefunksjon på tvers av kurs o.l. Integrasjonen synes å være påklistret og man greier seg fint uten. Her er det klokere å stå på flere bein som å lage KI-støttet interaktivitet for den norske plattformen H5P (HTML 5 Packages) og legge dokumentstruktur og annet innhold på det åpne Open edX.
Khan-integrasjonen i Canvas er del av Instructures langsiktige og langvarige strategi for vegg-til-vegg innelåsing, omtalt som From the first day of school to the last day of work i en annonse fra 2020. Programporteføljen skal håndtere elever, studenter, arbeidstakere og institusjoner fra grunnskole via høyere utdanning til etter-og videreutdanning. Vær spesielt oppmerksom på funksjonen Intelligent Insights som bygger på innsamling av data om det brukerne gjør på plattformen.
Tilsvarende problemer oppstår når Microsoft med aksjeverdi på nær 40 billioner kroner ($3.25 trillion) nå har lagt den gamle Office-løsningen i nettskyen slik at alle data samles i sentrale Azure-databaser. En skjermopptaker skulle fange alt brukerne gjør, inklusive passord og privat korrespondanse, men dette ble (foreløpig) stoppet av illsinte protester. Sårbarheten i Microsoft sin globale IT-kontroll ble illustrert av sammenbruddet 19. Juli 2024. Hvorfor bry seg om påståtte fiender når man har slike venner?
Tilbake til personen Karpathy. Dette er ingen hvem-som-helst i KI-feltet, der det ellers er blitt ganske trangt. Han var ledende utvikler i Open AI etter stillingen som teknologi-direktør i Musk-firmaet Tesla. Selv tok han doktorgraden på Stanford-universitetet med professor Fei Fei Li som veileder. Li er nærmest som ukronet KI-dronning å regne, og har spesialisert seg på visuell KI. Dette feltet er nødvendig for å utvikle treningssimulatorer for ulike profesjoner. Det kan bygges fleksible roboter som kan oppfatte og navigere i fysiske omgivelser for sivile og militære formål. Alt dette forutsetter representasjon av omverdenen i 4D med 3 visuelle dimensjoner og tidsakse. I april 2024 etablerte hun firmaet World Labs som på 4 måneder skaffet tilveie 12 milliarder kroner i aksjekapital.
Dette burde stått på agendaen i den liberale og radikale utdanningpolitikken og ikke overlates til ytre høyre. Da roter UH-sektoren seg bort. Også i Norge?
Helge Høivik
Slike bedriftsetableringer inngår i det som Reuters 16.07.24 beskriver som at utdannings-plattformer har utnyttet boomen i generativ kunstig intelligens siden lanseringen av ChatGPT i november 2022 for å forbedre og skape digitalt læringsinnhold. Det har ført til stridighet rundt for-profitt-motivene som da Sam Altman ble kastet som direktør for Open AI, for så å få igjen jobben da topp-sjef Satya Nadella tilbød ham og alle hans følgere ny jobb i Microsoft. Alle er idealister og skal gi bort pengene, inntil de ikke er det lenger.
Det er tre hjul på denne vogna. I tillegg til politikeren og dataingeniøren har vi investoren. Der finner vi bl.a. duoen Horowitz & Andreessen. Marc Lovell Andreessen bygde opp den nåværende formue på over 20 milliarder kroner på de første nettleserne Mosaic og Netscape. Partneren Horowitz har også til salt på brødet med tilsvarende pengesekk.
Det interessante her er at Horowitz bidrar med innsiktsfull og bitende kritikk av IT-giganter som Google. Samtidig gir Horowitz & Andreessen, sammen med IT-grunderen Peter Thiel, entusiastisk støtte til Donald Trump og særlig visepresident-kandidat Vance. Thiel startet PayPal, var sentral i Facebook og er administrerende for Palentir Technologies. Han er også en dominerende Nietzsche-påvirket ideolog i Silicon Valley.
Vance ville vært en kjent forfatter, men ikke mer uten Thiels penger og innflytelse. Det kan ikke være tilfeldig at han er like skeptisk til de samme IT-monopolene som investorene bak ham. Her er det en politisk og interessebasert splittelse mellom de «små» og store i HighTech:
- Biden-administrasjonen har engasjert seg for sterkere personvernkontroll i utviklingen av KI. Den legger begrensninger på IT-valuta som BitCoin. Google og Microsoft lever ganske godt med slik statlig kontroll der de selv har innflytelse på premissene. De har lenge vært støttespillere for det demokratiske partiet.
- De nye startup-selskapene, derimot, møter på regulatorisk motstand. De kan vokse ved å være kvikke og ikke legge stor vekt på sikkerhet og personvern. Horowitz & Andreessen har meldt overgang fra Demokratene.
Konfliktene rundt åpenhet, personvern og andre reguleringer er også en kompleks strid mellom nygamle og helt nye penger, – mellom de etablerte IT-selskapene fra 1980-2010-perioden og KI-mogulene som nylig har kommet til.
Den framvoksende treenigheten mellom politikk, penger og KI-utviklere må tegnes inn i et større bilde. HighTech-revolusjonen er driver inn i den større etterkrigsbevegelsen for omfordeling av inntekt i det amerikanske (og globale) samfunnet. Grafen nedenfor viser andelen til de rikeste 10% og er hentet fra Thomas Picketys bok Capital in the Twenty-first Century
- Ulikhet økte kraftig i de glade tjueåra og falt deretter brått i tiåret etter børskrakket i oktober 1929. Fra midten av førtiårene til midten av syttitallet holdt den seg ganske stabil, for så å ta av og overgikk til slutt nivået fra 1928 i 2007. The New Yorker 26.03.2014.
Omfordelingen har skutt fart etter den tid. Det utfolder seg nå.
Den historiske ironien er at de mange i arbeiderklassen som er slått ut av overgangen fra metall & olje til silikon & tekst nå fanges opp av de samme politiske kreftene som arbeider for å fristille KI-digitaliseringen fra statlig kontroll.
Her er Vance en mer strategisk aktør enn det impulsive ego-et til Donald Trump. Noter spesielt at førstnevnte, som tidligere har bygd seg opp via en akademisk og litterær karriere, nå angriper det amerikanske universitets-systemet for å være barnehage for rikmannsunger. En ny Trump-periode blir da arena for renere markedsorientering av utdanningssystemet. Det skjer med teknologisk grunnlag i KI og voksende innflytelse fra de “små” teknologiselskapene.
Her må de konkurrere med utdanningsløsningene til Google (Google Career Certificates), Amazon (Career Choice-programmet), Microsoft (Microsoft Learn), Apple (Developer Academy) og Nvida (Deep Learning Institute). De tilbyr opplæring i etterspurte ferdigheter som IT-støtte, dataanalyse, innovasjon- og prosjekt-ledelse, HR og brukeropplevelse (UX) design. Programmene er designet for å være tilgjengelige for alle uavhengig av utdanningsbakgrunn. De omfatter både «harde» og «myke» fag.
Den relative velstandsøkningen for universitetssektoren etter 2. verdenskrig har stoppet opp. Det vil gi skarpe politiske stridigheter i et system som har hatt godt omdømme, romslige avskrivningsregler og voksende administrasjon, men der de fleste faglige tilsatte nå går som løsarbeidere. Samtidig ser vi konturene av en ny front som det etablerte utdanningssystemet selv bygger mot nye ansatser for fagutdanning. Det henter støtte i MAGA-bevegelsen med mindre vekt på universitetsgrader til fordel for fagutdanning og livslang læring. Dette burde stått på agendaen i den liberale og radikale utdanningpolitikken og ikke overlates til ytre høyre. Da roter UH-sektoren seg bort. Også i Norge?
Fra The Economist (17.07.2024)
- J.D. Vance’s life is full of twists and turns. His memoir from 2016, “Hillbilly Elegy”, chronicles how a boy from a drug-afflicted home in the Ohio rustbelt, who almost flunked high school, made it to Yale Law School. As a bestselling author, celebrated by liberals for his unflinching portrayal of left-behind people and places, he turned staunchly anti-establishment, attacking what he saw as business elites benefiting from moving factories abroad and paying low wages at home. As a venture capitalist, he was mentored in Silicon Valley by Peter Thiel, a conservative contrarian who then backed him for the Senate. Now he crusades against the very tech giants that, like Meta, owner of Facebook, made Mr Thiel billions as an early investor. He was once a “never-Trumper”. Now he is Donald Trump’s vice-presidential running-mate.
