Han er professoren som støtter Trump

Washington DC (Khrono): Den amerikanske hovedstaden er innkapslet i en «heat dome». Temperaturer på nesten 40 grader har fått de fleste til å kaste jakken og synke inn i sløvheten. 

Men ikke i en marmortung hotellobby et steinkast fra Det hvite hus. Her er tettheten av slips og dress fortsatt høy, og det viser seg raskt for Khronos utsendte at foreningen National Conservativism har konferanse. Her diskuterer deltakere fra store deler av verden tema som innvandring, religion, geopolitikk — og universitetspolitikk.

I en pause i programmet møter Khrono professor Mark Bauerlein, en selverklært konservativ akademiker. Han underviste i engelsk ved Emory College i Georgia i 30 år, og er en kjent stemme i det konservative USA som en av redaktørene i tidsskriftet First Things.

Outsideren i Det hvite hus

I 2016 var han en av 177 amerikanske akademikere og skribenter som undertegnet en støtteerklæring til Donald J. Trump, som på det tidspunktet kjempet med demokratenes Hillary Clinton om å bli USAs 45. president.

— Donald Trump sa ting ingen andre turte si. Han var outsideren, en som ikke var del av det etablerte politiske miljøet i Washington. Han kom utenfra og sa ting rett ut. Det likte jeg med ham.

FAKTA

Khrono i USA

• I en serie reportasjer vil Khrono undersøke hvordan det står til med akademisk frihet i USA og amerikanernes tillit til forskning.
• Vi skal se på tillit til forskning og universitetspolitikk i USA og politiske angrep på universiteter, vitenskapsfornekting og woke-konflikter. 
• Når USA i 2024 står overfor et nytt politisk veivalg, er kunnskap og forskning blant de mest eksplosive sakene i minefeltet. 
• I bakgrunnen lurer et polarisert samfunn og en markant endring i folks tillit til vitenskap.
  
•  Reportasjereisen er finansiert med støtte fra Fritt ord.

De andre republikanske politikerne hadde han ikke sansen for.

— Før Trump holdt det republikanske partiet seg med svake, ineffektive tapere. Demokratene måtte bli utfordret, og jeg går mye heller under med noen som vil slåss enn noen som lar være.

Krigen mot «woke»

Mye av årsaken til at USA trenger forandring, mener Bauerlein, er at identitetspolitikk og «woke»-politikk har tatt over Det demokratiske partiet. Dette er en utvikling som begynte på 1960-tallet, men skjøt fart under Barack Obamas presidentperiode.

— Vi lever nå i et historisk øyeblikk hvor politisk korrekthet gjennomsyrer alt. Tidligere trodde liberale i USA på ideen om «elfenbenstårnet», at ideer og tanker fritt kunne diskuteres i samfunnet uten press fra politikk eller penger. Men dette ødela venstresiden gjennom stadig sterkere krav om å stenge ute ideer de ikke liker selv. 

Bauerlein peker særlig på initiativer og lovgivning rundt mangfold, rettferdighet og inkludering (kjent som DEI på amerikansk, journ.anm.) som et område han selv og andre konservative amerikanere er motstandere av. Han mener fokuset på mangfold får uheldige konsekvenser for utdanningene.

— Jeg har kolleger som har undervist i Huckleberry Finn i 20 år, men som ikke lenger gjør det siden det har N-ordet i seg. Jeg gjorde det, jeg bryr meg ikke. 

— Fikk du reaksjoner fra studenter da du underviste?

— Det hendte at noen kom til meg og sa at de reagerte på at N-ordet er med. Og da kunne jeg svare «Ja, jeg vet, jeg vet. Men dette er college, og det er ting jeg også ikke liker i tekstene vi leser. Men det er viktig å lese dem likevel.»

Det er ikke bare identitetspolitikk den konservative bevegelsen ønsker seg bort fra. Også andre tema som religion og mindre sentralisering av makt er viktige. Bauerlein er klar på at han ønsker et samfunn hvor staten tar lite plass.

— For meg er Washington DC som Versailles i 1785, skjønner du? Helt ute av kontakt med resten av landet. Eliten som sitter her og bestemmer lever i en drømmeverden. Vet de ikke hvor mye resten av landet hater dem? Og de (politikerne i Washington DC, journ.anm.) hater folket tilbake.

Trump som akademikernes president

Selv om professoren mener Trump ikke fikk til så mye som president som han lovet, er han klar på at han også støtter Trump ved presidentvalget nå i november.

— Of course! Demokratene har bare blitt verre de siste årene. Det er galskap det som skjer på grensen og med kriminaliteten i byene våre. Da jeg var yngre, var jeg ganske liberal. Men jeg ble dyttet over på den konservative siden av et demokratisk parti som ble spist opp av identitetspolitikk.

— Og nå fronter de en kandidat som hører hjemme på et pleiehjem!

— Men Donald Trump er jo først og fremst en forretningsmann. Forstår Trump nok av akademia for å være en god president for sektoren?

— Det er jeg litt usikker på. Utdanning var ikke akkurat hans greie da han satt i Det hvite hus. Jeg skulle gjerne sett litt sterkere resultater på både utdanning og kultur i hans periode. Men jeg er ganske sikker på at han ser høyere utdanning i Amerika som et stort problem. Det har vært tydelig for både meg og andre lenge, og etter protestene på campus de siste månedene har det blitt åpenbart for hele landet.

— Som president hadde Donald Trump noen utsagn som av mange ble betegnet som antivitenskapelige, særlig i forbindelse med håndteringen av covid-pandemien. Hvordan kan en akademiker støtte en slik figur?

— Jeg mener du ikke skal tro alt du leser om Trump. At Trump er en fascist? Han var i Det hvite hus i fire år — fengslet han noen politiske motstandere eller stengte aviser? Media har fortalt så mange løgner om ham. Ta pandemien som eksempel. Trump mobiliserte alle disse selskapene til å utvikle en vaksine på rekordtid. Dette er noe mange konservative velgere faktisk har vært kritisk til — Trump var for positiv til vaksiner.

USA

Tilliten til forskning blant republikanere stuper: — Pandemien har gjort det verre

— Som, akademiker, hva ønsker du deg fra Trump i en eventuell ny periode?

— Vel, jeg håper han umiddelbart vil stoppe alle DEI-initiativene som er knyttet til offentlig finansiering i høyere utdanning. I dag får institusjonene penger kun dersom de oppfyller visse krav rundt mangfold, som for eksempel kjønnsintegrasjon. 

Under Barack Obamas presidentperiode ble kjønnsidentitet en del av Title IX, en forskrift fra Utdanningsdepartementet som omhandler seksuell trakassering og seksuell vold. Da Trump kom til makten, fjernet han kjønnsidentitet fra forskriften allerede samme måned som han inntok Det ovale rommet. Og kasteleken fortsatte da Joe Biden ble valgt, han fikk kjønnsidentitet tilbake i Title IX.

— Jeg kan også veldig gjerne tenke meg at Kunnskapsdepartementet støtter opp under et mer konservativt syn på historien. Med det mener jeg innføring av flere klassiske temaer i utdanningen, og en anerkjennelse av at noen kunstuttrykk er bedre og mer høyverdige enn andre. I dag har vi ikke lov til å si at Beethoven er bedre enn hip hop — da blir man stemplet som rasist.

— Og så kunne jeg tenke meg at de ti bud kom inn igjen i klasserommet.

Færre konservative i akademia

Studier som har undersøkt universitetsansattes politiske holdninger i USA, viser at konservative akademikere er i mindretall. Den nye generasjonen, de som er født i 1990 og som nå er i ferd med å ta steget inn som fast ansatte professorer, beskriver seg selv dessuten som mer venstrevridde enn de eldre akademikerne, ifølge en undersøkelse.

Dette fører til at andelen konservative professorer også er fallende i amerikansk akademia. Mark Bauerlein mener at dette er en bevisst utvikling fra venstresiden i amerikansk politikk.

— Den identitetspolitiske agendaen skyver konservative ut. For venstresiden er én konservativ professor en mye. De tenker: «Dette er en person som underviser studenter, og vi kan ikke la ham ha innflytelse på denne måten. Så han må gå.» 

— Opplever konservative akademikere å bli diskriminert på grunn av sitt politiske syn?

— La meg si dette på en nyansert måte: Hele tiden, hver eneste dag, diskrimineres konservative akademikere. Selvsagt!

— Hvordan?

— I en ansettelsesprosess er det mange gode kandidater å velge mellom. Så hvorfor skal man velge en som har konservative holdninger? Det er enklere for dem å velge en kandidat som ikke har «problematiske» meninger. Jeg har vært på innsiden av slike prosesser i akademia i årevis, jeg har vært del av redaksjonelle prosesser. Jeg har sett hvordan samtalene rundt dette arter seg, gjemt bak klausuler om konfidensialitet.

Selv har han opplevd å bli uglesett av kolleger som følge av sitt konservative engasjement. Han beskriver hvordan venner sluttet å snakke med ham etter at han forlot instituttet i en kortere periode for å jobbe for den republikanske presidenten George W. Bush.

— Har du fått mye kritikk på campus for å ha konservative meninger?

— Jeg har egentlig hatt det bra i min karriere. Jeg har vært fast ansatt med lett undervisningsbyrde og gode forskningsfasiliteter. Kanskje jeg ikke fikk det lønnsopprykket jeg muligens hadde krav på, men slikt bryr jeg meg ikke så mye om. Da jeg gikk ut og støttet Trump tror jeg det var så «far out» at de fleste bare tenkte: «Ja ja, det er bare Mark. Han er hyggelig, men ganske rar.»

I styret ved New College of Florida

Når man diskuterer høyere utdanning i USA, er temaet Florida ikke langt unna. Floridas guvernør Ron DeSantis har siden 2019 reformert høyere utdanning i delstaten, og brukt universitetene i Florida som viktige arenaer for en «war on woke».

DeSantis valgte Mark Bauerlein inn i universitetsstyret ved New College of Florida, som under Florida-guvernørens oppsyn blitt omformet til å bli en konservativ institusjon. Det første Baulerlein og kollegene gjorde, var å terminere studiet i kjønnsstudier, og delstaten har også vedtatt å fjerne DEI-kravene på institusjonen.

Flere andre konservative sentre er i ferd med å etablere seg i stater hvor republikanske guvernører styrer skuten. Det er en positiv utvikling, mener Bauerlein.

— Men jeg vil ikke overvurdere betydningen av dem. Høyresiden har interesse av å fremstille dem som en suksess, og venstresiden som en trussel. Jeg tror vi må se hvordan de fungerer over noen år. Tiltrekker de seg studenter? Vi har hatt positive signaler i Florida så langt, men det er fortsatt for tidlig å konkludere.

USA

USA har innført 21 lover som begrenser akademisk frihet

Kritikerne av DeSantis’ politikk har vært mange. Blant dem er American Association of University Professors (AAUP), som blant annet har kalt guvernørens reformer for et «korstog» og advart mot at DeSantis angrep på sektoren i Florida raskt vil spre seg til andre delstater.

— AAUP og andre har kalt reformene i Florida for angrep på akademisk frihet. Hvordan stiller du deg til det?

— Hvordan våger de å snakke om angrep på akademisk frihet? Vi ønsker ikke noen begrensninger på hvem som kan bli ansatt i akademia. Men i AAUP er det folk som krever at mangfoldskriterier skal vektlegges i rekrutteringsprosessene — man må avlegge en ed til DEI-retningslinjene for å få jobb i akademia.

Polarisering

Ifølge Bauerlein er polariseringen man ser i amerikansk politikk og samfunn et prosjekt som er styrt fra venstresiden.

— Venstresiden ønsker konflikt. For å oppnå radikal endring av samfunnet vil de kvitte seg med det myke, komfortable sentrum. De ønsker å separere grupper og nøre oppunder motsetninger. For når man har polarisering, kan man få til revolusjon. Og det er identitetspolitikken som er ideologien bak dette.

— Dine egne politiske meninger kan jo også oppfattes som radikale. Vi du beskrive deg selv som en radikaler?

— Altså, jeg er en konservativ, og i gamle dager innebar det å ville bevare det beste fra tradisjonene. Men siden tradisjonene nå har blitt ødelagt av identitetspolitikk, så kan man kanskje kalle meg en radikaler. Jeg ønsker meg en radikal endring tilbake til tidligere former for utdanning.

I november går amerikanerne til urnene for å avgjøre hvem som skal styre landet de neste fire årene. 

Som flere andre også har tatt til orde for, tror Bauerlein ikke at det blir Joe Biden som kommer til å stille som Demokratenes kandidat når alt skal avgjøres. Men hva er sjansene for Trump-supporterens egne foretrukne kandidat?

— Jeg kan ikke se for meg at Trump ender opp i Det hvite hus igjen. Nei, jeg tror ikke det. 

— Men hvis han vinner, tror jeg USAs demokrater — og særlig venstresiden — kommer til å kollapse mentalt. For dem er det helt utenkelig at det kan skje. Det vil å bli en lidelse for dem 24 timer i døgnet, 7 dager i uken.

USA

Da han ble ansatt på Berkeley fant han en skuddsikker vest i skapet. Nick Dirks har styrt universitet gjennom store kriser